Disputas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En disputas eller disputasjon (dannet av det latinske ordet for å «utrede» eller «undersøke») er en offentlig diskusjon om et gitt tema. Disputas betegner i vår tid først og fremst et åpent arrangement der en kandidat (doktorand) ved et universitet eller en høyskole presenterer og forsvarer sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter for å oppnå en doktorgrad, det vil si den høyeste akademiske graden.

Historisk foregikk disputaser ved universitetene i form av angrep på og forsvar for teser, retoriske øvelser som ofte foregikk på latin, som for eksempel under disputasen i Leipzig.

Å disputere vil si å forsvare en vitenskapelig avhandling for å ta doktorgraden.

Doktorgradsdisputas[rediger | rediger kilde]

I dag brukes betegnelsen disputas vanligvis om en del av prosessen ved å få tildelt en doktorgrad ved et universitet eller en høyskole. Forut for disputasen har kandidaten levert inn en avhandling, vanligvis i form av en monografi eller en serie publiserte vitenskapelige artikler som er knyttet sammen av et teoretisk sammendrag. En komite oppnevnt av fakultetet vurderer så om avhandlingen er verdig til å bli forsvart for den aktuelle graden i en disputas.

Hvis avhandlingen godkjennes i første omgang er neste trinn at kandidaten for doktorgraden (doktoranden) må forsvare avhandlingen i et offentlig møte ledet av dekanus for fakultet eller en representant for denne mot (i Norge vanligvis to) fakultetsoppnevnte opponenter. Opponentene er normalt medlemmer i den komiteen som vurderte avhandlingen i første trinn av prosessen og som betraktes som eksperter på i alle fall deler av det som avhandlingen omhandler. Det er også ganske vanlig med et skille i roller mellom de to opponentene, hvor førsteopponenten har som oppgave å se på og eksaminere doktoranden med de overordnete aspektene ved avhandlingen, mens andreopponenten konsentrerer seg om detaljer. Etter at disputasen er avsluttet blir det formelt avgjort om avhandlingen er godkjent og den om aktuelle graden kan tildeles.

Det sentrale elementet i det å oppnå en akademisk grad på doktorgradsnivå er en form for avhandling som vurderes av fagfeller med hensyn til omfang, nivå og kvalitet. Detaljer med hensyn til godkjenning av en avhandling og gjennomføringen av selve disputasen varierer fra universitet til universitet (men er vanligvis ganske konstant for universiteter innen et land).