Megiddo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsyn utover kompleksene
Ruinene på toppen av Tel Megiddo.

Megiddo (hebraisk: מגידו‎; gresk: Μεγιδδώ/Μαγεδδών, Megiddó/Mageddón i Septuaginta; latin: Mageddo; arabisk: المجیدو, assyrisk: Magiddu, Magaddu; Magidda og Makida i Amarnatavlene; egyptisk: Maketi, Makitu, og Makedo[1]) er en oldtidsby på en høyde oldtidens Israel som ligger i nærheten av dagens israelske kibbutz Megiddo, kjent for sin historiske, geografiske og religiøse betydning.

I oldtiden var Megiddo en betydningsfull bystat. Stedets alternative navn er Tel Megiddo (hebraisk) og Tell al-Mutesellim (arabisk). Megiddo er en tel (høyde eller jordhaug) gjort av 26 lag av ruinene av oldtidens byer. Den ligger på et strategisk sted ved enden av en gjennomgang i Karmelberget.. Det har overoppsyn utover Jesreeldalen fra vest. Navnet Harmageddon er nevnt i Det nye testamente, og er avledet fra Har Megiddo som betyr «Megiddos fjell».

Historie[rediger | rediger kilde]

Utsyn fra Megiddo mot Jesreeldalen og fjellet Tabor.
Sirkelformet alterlignende helligdom Migron 4040

Megiddo var et sted med stor betydning i oldtidens verden da den voktet den vestlige delen av et smalt pass eller gjennomfartsveg og den gamle handelsruten som knyttet land som Egypt og Assyria sammen kommersielt. På grunn av stedets strategiske betydning som korsvei mellom flere viktige handelsruter ble Megiddo og dens omgivelser lokaliseringen av flere betydelige slag gjennom historien.

Stedet var bebodd fra iallfall rundt 7000 f.Kr. og fram til 586 f.Kr., den samme tid som ødeleggelsen av det første tempelet i Jerusalem av babylonerne, og deretter nedgangen til israelittene og deres landflyktighet. Et indisium på stedets betydning er at siden denne tiden har stedet forblitt ubebodd og forlatt, og derav bevart ruinene fra tiden før 586 f.Kr. uten at nyere bebyggelse har forstyrret dem.

Megiddo er nevnt i oldtidens egyptiske skrifter ettersom en av Egypts mektigste konger, Thutmosis III, var krig mot byen i år 1478 f.Kr. Slaget er beskrevet i detalj i hieroglyfer funnet på veggene i hans tempel i Øvre Egypt. Stedet er navngitt i Bibelen som Derekh HaYam (hebraisk: דרך הים‎), eller «Sjøens veg», det ble en viktig militær pulsåre for Romerriket og var kjent som Via Maris.

Dagens kibbutz Megiddo ligger rett i nærheten, kun 1 km lengre sør.

I dag er Megiddo en viktig forbindelse på hovedvegen som knytter Israels senter med nedre Galilea og de nordlige regioner. Det er av samme grunn at oldtidens sted hadde strategisk betydning da den ligger ved nordlige inngangen til Wadi Ara, en viktig fjellgjennomgang som knytter Jisreeldalen til Israels kystområder.[2]

Megiddo har vært lokalitet for flere slag opp gjennom historien, og har hatt ulike herskere flere ganger. Tre av de mer kjente slagene er:

Boken Johannes' åpenbaring i Bibelen nevner apokalyptisk militær opphoping ved Harmageddon, et navn som er avledet fra Megiddo. Dette ordet har blitt en stående vending for å være slutten på en tidsalder.[3]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Byporten.

Megiddo har blitt arkeologisk undersøkt tre ganger, og er for øyeblikket, anno 2010, igjen under utgravning. De første undersøkelsene skjedde mellom 1903 og 1905 ved Gottlieb Schumacher ved Det tyske samfunn for studier av Palestina. De teknikkene som ble benyttet var rudimentære i henhold til dagens standard og Schumachers feltnotater og nedtegnelser ble i tillegg ødelagt i løpet av den første verdenskrig før de var blitt publisert.[4] Etter krigen utga Carl Watzinger de gjenværende data som var tilgjengelige fra utgravningene.[5]

I 1925 ble utgravningene gjenopptatt av Orientalske instituttet ved Universitet i Chicago, finansiert av John D. Rockefeller jr., og fortsatte fram til utbruddet av den andre verdenskrigen. Arbeidet ble opprinnelig ledet av Clarence Fisher, og senere av P. L. O. Guy, Robert Lamon, og Gordon Loud.[6][7][8] I løpet av disse utgravningene ble det avdekket at det var rundt 8 nivåer av tidligere bebyggelser, og mange de uavdekkede levningene er bevart ved Rockefeller Museum i Jerusalem og Det orientalske instituttet i Chicago.

Yigael Yadin ledet utgravninger i årene 1960, 1966, 1967, og 1971 for Det hebraiske universitetet i Jerusalem.[9][10] De formelle resultatene av disse utgravningene har dog ennå ikke blitt publisert, skjønt i 2005 ble det gitt et tilskudd av Shelby White – Leon Levys program for arkeologiske publikasjoner for å få produsert en endelig ekspedisjonsrapport.

Megiddo har mest nylig (siden 1994) vært evne for halvårlige utgravninger ledet av Megiddo-ekspedisjonen ved Universitetet i Tel Aviv, for øyeblikket ledet i team av Israel Finkelstein og David Ussishkin, sammen med Eric H. Cline fra George Washington University i USA som har fungert som meddirektør, foruten også et konsortium av universiteter fra hele verden.[11][12]

Stallene i Megiddo[rediger | rediger kilde]

Megiddo-stallene.

Det ble avdekket to stallkomplekser fra Stratum IVA, den ene i nord og den andre i sør. Det sørlige komplekset inneholdt fem strukturer som var bygget rundt en gårdsplass dekket av kalkstein. Bygningene i seg selv var delt inn i tre seksjoner. To lange midtskip dekker stein var bygget tilstøtende til hovedkorridoren med et gulvdekke av kalkstein. Bygningene var på rundt 21 meter lange og 11 meter brede. Atskilt fra hovedkorridoren fra de ytre midtskipene var en rekke steinsøyler. Det var boret hull i mange av disse søylene slik at hestene kunne bli bundet til dem. Det var også levninger krybber av stein funnet i bygningene. Disse krybbene var plassert mellom søylene for å mate hestene. Det er foreslått at hver side kunne betjene femten hester, i alt tretti hester. Bygningene på nordsiden av byen var tilsvarende i konstruksjon, men det var ingen sentral gårdsplass. Kapasiteten for de nordlige bygningene var på 300 hester til sammen. Begge kompleksene kunne betjene fra 450 til 480 hester til sammen.

Bygningene ble avdekket i løpet av utgravninger mellom 1927 og 1934 ved Megiddo. Den opprinnelige tolkningen var at disse var staller. Siden da har konklusjonen blitt utfordret av forskere som James Pritchard, Ze'ev Herzog, og Yohanan Aharoni. De har foreslått at bygningene kan bli tolket som enten lagerbygninger, markedsplasser eller brakker. Uansett har Yigael Yadin og J. S. Holladay argumentert imot i denne konklusjonen. Andre tredelte bygninger har også blitt funnet ved andre steder som Hazor og Beer-Sheba. Funnene derfra er ikke absolutt entydige. Det er også mulig, slik Amihai Mazar, har foreslått, at tilsvarende formet bygninger i andre byer kan ha hatt annen bruk.[13]

Oldtidskirke funnet under fengsel[rediger | rediger kilde]

Tel Megiddo

I 2005 avdekket den israelske arkeologen Yotam Tepper fra Universitetet i Tel Aviv levninger av en kirke, antatt å stamme fra 200-tallet e.Kr. og fra en tid da kristne fortsatt ble forfulgt av Romerriket. Levningene ble funnet i Megiddos fengsel som er lokalisert noen få hundre meter sør for Tel Megiddo. Blant funnene var en omtrentlig 54 kvadratmeter stor mosaikk med gresk inskripsjon som hevdet at kirken var viet til «Guden Jesus Kristus». Mosaikken var godt bevart og hadde geometriske figurer og bilder av en fisk. Det er spekulert at dette kan være en av de aller eldste levningene av en kirke i Det hellige land.[14] Levningene ble funnet innenfor området av et militært fengsel og de israelske myndighetene har siden vurdert å flytte fengselet.

En inskripsjon i kirken i Megiddo nevner navnet på en romersk offiser, «Gaianus», som donerte «sine egne penger» for å få laget mosaikken. Antropologen Joe Zias, tidligere kurator for Israels myndighet for fortidsminner har uttalt at «Min mavefølelse er at vi ser på en romersk bygning som kan ha blitt innviet som en kirke tidlig på et senere tidspunkt.»[15] På den andre siden, forfølgelse av kristne var sporadisk i Romerriket i løpet av tidlig på 200-tallet. De arkeologiske funnene peker mot en senere dato og plasserer kirken i den siste fjerdedelen av 200-tallet eller første fjerdedelen av 300-tallet.

Besøk fra pave Paul VI[rediger | rediger kilde]

I 1964 i løpet av pave Paul VIs besøk til Det hellige land, det første besøk fra noen pave, ble Megiddo stedet hvor han møtte israelske høye embetsmenn, inkludert den israelske president Zalman Shazar og statsminister Levi Eshkol.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hartigan, Jeremiah. «Mageddo», The Catholic Encyclopedia. Vol. 9. New York: Robert Appleton Company, 1910.
  2. ^ Davies, Graham: Megiddo, (Lutterworth press, 1986), ss 1.
  3. ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 16:16
  4. ^ Schumacher, Gottlieb & Watzinger, Carl: Tell el Mutesellim I; Bericht über die 1903 bis 1905 mit Unterstützung SR. Majestät des deutschen Kaisers und der Deutschen Orientgesellschaft vom deutschen Verein zur Erforschung Palästinas Veranstalteten Ausgrabungen, Haupt, 1908
  5. ^ Watzinger, Carl: Tell el-Mutesellim II, J.C. Hinrichs, 1929
  6. ^ Lamon, Robert S. & Shipton, Geoffrey M.: Megiddo 1. Seasons of 1925-34: Strata I-V, (PDF) Oriental Institute Publication 42, Oriental Institute of Chicago, 1939, ISBN 0226142337
  7. ^ Loud, Gordon: Megiddo 2. Seasons of 1935-1939, Oriental Institute Publication 62, Oriental Institute of Chicago,1948, ISBN 0226493857
  8. ^ Harrison, Timothy P.: Megiddo 3. Final Report on the Stratum VI Excavations, (PDF) Oriental Institute Publication 127, Oriental Institute of Chicago, 2004, ISBN 1885923317
  9. ^ Yadin, Yigael: New Light on Solomons Megiddo, Biblical Archaeology, vol. 23 , ss. 62-68, 1960
  10. ^ Yadin, Yigael: Megiddo of the Kings of Israel, Biblical Archaeology, vol. 33, ss. 66-96, 1970
  11. ^ Finkelstein, Israel; Ussishkin, David & Halpern, Baruch (red.): Megiddo III: The 1992-1996 Seasons, Tel Aviv University, 2000, ISBN 9652660132
  12. ^ Finkelstein, Israel; Ussishkin, David & Halpern, Baruch (red.): Megiddo IV: The 1998-2002 Seasons, Tel Aviv University, 2006, ISBN 9652660221
  13. ^ Mazar, Amihai: Archaeology of the Land of the Bible (New York: Doubleday, 1992), 476-478.
  14. ^ Ekathimerini.com: Greek inscription in 'oldest church', 2005
  15. ^ Myre, Greg: Israeli Prisoners Dig Their Way to Early Christianity (krever registrering)
  16. ^ The Megiddo Expedition: History of Megiddo

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Loud, Gordon: The Megiddo Ivories, Oriental Institute Publication 26, University of Chicago Press, 1939, ISBN 9780226493909
  • Lamon, Robert S.: The Megiddo Water System, Oriental Institute Publication 32, University of Chicago Press, 1935
  • May, H.G.: Material Remains of the Megiddo Cult, Oriental Institute Publication 26, University of Chicago Press, 1935

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Meggido – bilder, video eller lyd