Edmund Allenby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby

Feltmarskalk Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby (født 23. april 1861, død 14. mai 1936) var en britisk soldat og offiser.

Han kjempet i den andre boerkrigen og i den første verdenskrig hvor han fremfor alt ble kjent som øverstkommanderende for det britiske imperiets egyptiske ekspedisjonsstyrke (EEF), som kjempet seg helt opp til nord for Aleppo. Han fortsatte å tjenestegjøre i regionen som høykommisjonær for Egypt og Sudan fra 1919 og fram til 1925.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og unge år[rediger | rediger kilde]

Allenby hadde ikke noe særlig ønske om å bli soldat. Han forsøkte på å gå inn i embedsverket i Britisk India, men strøk til opptakseksamenen til det to ganger. Dermed ble det den militære løpebane. Han ble utdannet ved Haileybury and Imperial Service College og Royal Military College i Sandhurst. I 1882, etter å ha gått på Royal Military Academy, ble han sendt til det sjette dragonregiment.

Tidlig militær tjeneste[rediger | rediger kilde]

Allenby så aktiv tjeneste under 1884 års ekspedisjon til Bechuanaland og senere (1888) også i Zululand. Han vendte tilbake til England med sin enhet i 1890 og avsluttete sin offisersutdannelse 1896-97.

Han ble forfremmet til major i 1897 og ble med i den tredje kavalleribrigade (1898) og tjenestegjorde i Irland. Han vendte tilbake til Sørafrika i 1899 for å kjempe i den annen boerkrig. Da krigen var slutt var han oberst og returnerte til England i 1902 for å ta kommandoen over 5th Royal Irish Lancers frem til 1905 og så den fjerde kavalleribrigade til 1910. Hans store erfaringer fra kavalleriet gjorde att han ble utnevnt til «Inspector of Cavalry».

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Vestfronten[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig tjenestegjorde Allenby først på vestfronten. Ved krigsutbruddet fikk han kommando over en kavalleridivisjon og utmerket seg da hans enhet dekket retretten etter slaget ved Mons. Han ble belønnet med befalet over den britiske ekspedisjonsstyrkens kavallerikorps. I 1915 førte han kommando over det femte korps under det andre slaget ved Ypres og tok i oktober kommando over den britiske tredje armé. Ved slaget om Arras mislyktes imidlertid hans styrker med å utnytte et gjennombrudd. Derfor ble han erstattet med Julian Byng den niende juni.

Egypt og Palestina[rediger | rediger kilde]

Den 27. juni 1917 ble Allenby sendt til Egypt for å avløse Sir Archibald Murray som øverstkommanderende for det egyptiske ekspedisjonskorps (EEF). En av Allenbys første beslutninger var å støtte T. E. Lawrence och hans arabere med 200.000 pund i måneden. Etter å ha omorganisert sine styrker vant han det tredje slaget om Gaza (31. oktober - 7. november 1917), takket være et innledende overraskelsesangrep ved Beersheba. Hans styrker rykket deretter frem mot Jerusalem, knuste tyrkerne ved Slaget om Junction Station (13.-15. november) og inntok Jerusalem den 11. desember 1917.

Allenby marsjerer inn i Jerusalem

Til tross for at Allenby var kavallerist steg han av hesten sammen med sine offiserer og gikk inn i byen til fots gjennom Jaffaporten, på grunn av sin respekt for Jerusalems status som hellig stad for både kristendom, jødedom og islam.

Seier i Midtøsten[rediger | rediger kilde]

Den tyske offensiven på vestfronten (Kaiserschlacht) gjorde at Allenby ikke kunne motta forsterkninger og etter at hans styrker ikke klarte å innta Amman i mars og april 1918 beordret han at offensiven skulle avsluttes. Nye styrker fra Australia, New Zealand, India og Sørafrika muliggjorde imidlertid at offensiven kunne gjenopptas i august 1918. Etter en rekke troppebevegelser fpr å forvirre tyrkerne ble til slutt deres front brutt i slaget ved Megiddo (19.-21. september 1918). Det britiske kavalleriet omringet så de tyrkiske styrkene. Deretter avanserte EEF svært raskt. Etter å ha okkupert Jordandalen i løpet av sommeren 1918 dro han videre for å erobre nordlige Palestina og beseire osmanske Yildirims kampgruppes åttende armé i slaget ved Megiddo, tvang fjerde og sjuende armé til å trekke seg tilbake mot Damaskus. Deretter dro videre mot Damaskus og erobret byen før han avanserte inn i nordlige Syria. I løpet av denne kampanjen bidro Lawrences krigføring sammen med Faisals arabiske styrker fra Hejaz som den virkelige spydspiss i erobringene videre inn i osmansk område. De tok Damaskus den 1. oktober og Homs femten dager etter. Til slutt inntok de Aleppo den 25., fem dager før Tyrkias kapitulasjon.

Feltmarskalk, høykommisjonær[rediger | rediger kilde]

De britiske høykommisjonærer i Egypt. Allenby under til venstre.

Allenby ble feltmarskalk i 1919 och den 6. august samme år viscount Allenby (av Megiddo og Felixstowe). Han forble i Midtøsten i som høykommisjonær for Egypt og Sudan til år 1925 og han var en av de viktigste personer for dannelsen av et selvstendig Egypt. Han trakk seg tilbake i 1925.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Allenby ble utnevnt til ridder storkors av tre britiske ordener: Order of the Bath, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Royal Victorian Order. Han ble også tildelt storbånd av den japanske Den oppadstigende sols orden.

Privat liv[rediger | rediger kilde]

I 1897 giftet Allenby seg med Adelaide Chapman, datter av en landeier i Wiltshire.[1]

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Allenby døde i 1936 i London. Han ble kremert, hans urne ble bisatt i Westminster Abbey ved siden av Lord Plumers.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heathcote, Tony (1999): The British Field Marshals 1736–1997. s. 20

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gardner, Brian (1965): Allenby. London: Cassell. OCLC 2287641.
  • Farrar-Hockley, general Sir Anthony (1975): Goughie. London: Granada. ISBN -0246640596.
  • Heathcote, Tony (1999): The British Field Marshals 1736–1997. Barnsley (UK): Pen & Sword. ISBN 0-85052-696-5.
  • Hughes, Matthew (1999): Allenby and British Strategy in the Middle East 1917–1919. Routledge. ISBN 978-0714644738.
  • James, Lawrence (1993): Imperial Warrior. The Life and Times of Field Marshal Viscount Allenby 1861–1936. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0297811527.
  • Reid, Walter (2006): Architect of Victory: Douglas Haig. Birlinn, Edinburgh. ISBN 1-84158-517-3.
  • Woodward, David R. (1998): Field Marshal Sir William Robertson. Westport Connecticut & London: Praeger. ISBN 0-275-95422-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Edmund Allenby, 1st Viscount Allenby – bilder, video eller lyd