Koppskatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koppskatt (tysk Kopf, hode), på norsk hodeskatt, var en personskatt som innkrevdes ofte med det samme beløpet per skattepliktig hode, uansett økonomisk betalingsevne. Skatten hadde dermed ingen fordelingseffekt. Koppskatten var mye utbredt i middelalderen, men er nå med unntak av Storbritannia forlengst gått ut av bruk i vestlige land. Den var brukt i Norge i 1891 som politisk virkemiddel for utvidelse av stemmeretten, som da knyttet til et census-system.

I Norge ble sølvskatt og andre former for koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» etter direktiv av 19. juni 1645 og flere ganger i 1680- og 90-årene. Fra 23. september 1762 til 14. november 1772 ble det innkrevd årlig koppskatt av alle unntatt militære («ekstraskatten»). Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».

I Storbritannia ble en koppskatt, Community charge, innført i 1989 (Skottland) og 1990 (England og Wales). Dette førte til kraftige reaksjoner, og utløste koppskattopptøyene. Det var planer om å innføre den også i Nord-Irland, men på grunn av opptøyene valgte man å ikke gjøre det. Fra 1993 ble den erstattet av Council tax, som selv om den er basert på et koppskattlignende prinsipp i langt større grad tar hensyn til forskjeller i inntekt og formue.

Se også[rediger | rediger kilde]