Markedssvikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Markedssvikt viser til situasjoner der en uregulert økonomi ikke fører til en effektiv ressursallokering. Med andre ord, markedssvikt oppstår dersom markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked.

Eksempler på markedssvikt:

  1. Eksternaliteter: I noen tilfeller vil noens konsum eller produksjon fysisk påvirke andres konsum eller produksjon, uten at dette blir tatt hensyn til. Fordi det ikke blir tatt hensyn til, vil konsumet eller produksjonen ikke endres. Konsumet eller produksjonen kan være opphav til positive eller negative eksterne virkninger hos andre aktører, og det oppstår et samfunnsøkonomisk tap, enten fordi konsumet eller produksjonen er for lav og nytten for andre enn aktøren som konsumerer eller produserer er større enn hos aktøren selv (positive eksterne virkninger), eller fordi konsumet eller produksjonen er for høy og nytten for andre enn aktøren kunne blitt økt mer enn det aktøren ville tapt ved en reduksjon i konsum eller produksjon.
  2. Kollektive goder: Enkelte goder er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderbare, og krever offentlig finansiering for å forhindre samfunnsøkonomisk tap. Grunnen til dette er folk vil få det til å virke som om deres betalingsvilje for et slikt gode er lavere enn det egentlig vil være, slik at de kan være gratispassasjerer. Ved en ren markedssituasjon ville derfor et slikt gode bli underprodusert.
  3. Imperfekt konkurranse: Dersom markedsaktører skaffer seg markedsmakt, det vil si at de kan påvirke prisene på produkter i markedet, vil det føre til en mindre effektiv ressursallokering enn ved fullkommen konkurranse, fordi produsert og omsatt kvantum vil reduseres på grunn av høyere pris.
  4. Asymmetrisk informasjon: Skjev fordeling av informasjon mellom aktører i markedet kan føre til en ineffektiv ressursallokering, ved at verdier knyttet til produktene er usikre. Dårlig kvalitet kan selges og kjøpes for høy pris, og god kvalitet kan selges og kjøpes for lav pris.