Grunnrente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grunnrente er avkastning av naturressurser. Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori innført av Adam Smith,[1] som også beskrev skatt på grunnrente som en skatt på en monopolinntekt.[2] Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess, kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen.

I Norge har vannkraftverk og petroleumsutvinning hatt grunnrenteskatt i mange år, og fra 2023 skattlegges også grunnrente fra havbruk og vindkraftverk.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Når olje utvinnes i Nordsjøen, er for eksempel en stor del av verdien av denne prosessen ikke direkte knyttet til verdien av selve utvinningsprosessen. Det er verdien av olje i bakken, «urørt av hender», som representerer den største verdien. Slike verdier kan da regnes som fellesskapet eiendom, og grunnrenteskatt er en metode for å sikre at verdiene kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter.

Et annet eksempel på dette er grunnrentebeskatningen av vannkraftsressurser og petroleumvirksomhet i Norge, som har følgende skattenivåer:

  • Vannkraftverk: 25 % bedriftsskatt + 33 % grunnrenteskatt = 58 % totalskatt.[3]
  • Petroleumsvirksomhet: 25 % bedriftsskatt + 51 % særskatt (2014) = 78 % totalskatt.[4]

Ulike norske næringsorganisasjoners forsøkte å redusere grunnrenteskatt for oljesektoren, og å unngå innføring av grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen i 2019.[5] En offentlige utredning i 2019, NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» (Havbruksskatteutvalget), foreslo å innføre grunnrentebeskatning på fiskeoppdrett, da hadde allerede Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt nei til grunnrentebeskatning av havbruk.[6]

Høsten 2022 foreslo Jonas Gahr Støres regjering å innføre grunnrentebeskatning fra havbruk og vindkraftverk.[7] Dette medførte store protester fra havbruksnæringen, bl.a. fra Sjømat Norge. Detaljene i beskatningen var på høring og ble fremmet i et lovforslag 28. mars 2023.[8][9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «He brought the new terms "ground rent" into his treatise.» 
  2. ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «A tax upon ground-rents would not raise the rents of houses. It would fall altogether upon the owner of the ground-rent, who acts always as a monopolist» 
  3. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/andre/Bedrifts--og-kapitalbeskatning/Kraftverksbeskatning.html?id=449525
  4. ^ Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2013. (2. desember 2014). «NOU 2014:13, 2.4.3.4 Særlige skatteregimer». Finansdepartementet. Besøkt 7. november 2019. 
  5. ^ Bård Bjerkholt (7. november 2019). «Da norske politikere holdt på å gi bort hundrevis av milliarder kroner». Dagens Næringsliv. Besøkt 7. november 2019. 
  6. ^ «– Nyttig at utvalget fullfører sitt arbeid». e24.no. Besøkt 23. september 2022. 
  7. ^ Hestenes, Sunniva Grimstad (28. september 2022). «Vil hente 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks». NRK. Besøkt 29. september 2022. 
  8. ^ Finansdepartementet (28. september 2022). «Høring - Grunnrenteskatt på havbruk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. mars 2023. 
  9. ^ Oterholm, Gard; Noem, Malin; Kværnes, Martin (28. mars 2023). «Statsminister Støre om lakseskatten: – Rettferdig at fellesskapet får en andel av verdiene». www.dn.no. Besøkt 28. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]