Investering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Investering er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Det finnes fysiske investeringsobjekter som infrastruktur, bygg og maskiner. Bevilgninger til infrastruktur er offentlig engasjement som vanligvis har betydning for næringslivet og utvikling av et funksjonelt næringsmiljø. Investeringer i driftsanlegg er næringslivets måte å utvikle forretningsøkonomien på. Fokuset på investeringenes betydning er vanligvis knyttet til bedrifter i kapitalintensive næringssektorer.

Investeringsanalyse[rediger | rediger kilde]

Når en investor skal vurdere om et investeringsalternativ er lønnsomt eller avgjøre hvilket investeringsalternativ som er best, foretas en investeringsanalyse. Dette kan gjøres på flere ulike måter, delvis avhengig av hvor grundig man ønsker å være og hva saken innebærer.

Avbetalingsmetoden[rediger | rediger kilde]

Avbetalingsmetoden eller betale i avdrag er den enkleste investeringsanalysen og den mest intuitive. Man regner ut hvor lang tid det kommer til å ta innen den økede inntekten/minskede kostnaden har kompensert for kostnaden av investeringen. For eksempel: Hvis investeringen koster 50 000 kr og kommer til å gi en økt gevinst på 10 000 kr per år er avbetalingtiden fem år. Ulempen med Avbetalingsmetoden er at den ikke tar hensyn til at penger er mer verdt idag enn om noen år. Fordelen med den er som sagt at den er enkel og kan fungere bra som en grovsortering eller for en privatøkonomi.

Nåverdi-metoden[rediger | rediger kilde]

I nåverdimetoden beregner man nåverdien av framtidige utgiftene og inntektenes verdi i dag ved hjelp av en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten beregnes gjerne ut ifra en risikofri rente + risikopremien. Den risikofrie renten er den avkastning vi kan få på sikre verdipapirer, gjerne 10 års statsobligasjoner. Risikopremien er den ekstra avkastningen som investorene vil kreve for å gjøre investeringen.

Internrentemetoden[rediger | rediger kilde]

Ved internrentemetoden bruker man samme fremgangsmåte som ved nåverdi-metoden, men man prøver å finne den renta som gjør at investeringen blir 0. Denne renta kan finnes ved hjelp av finansiell kalkulator eller manuell testing av verdier inntil man treffer den rette. Intrenrenten brukes gjerne for å utelukke gjensidig utelukkende alternativer.