Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Providence Plantasjene ble grunnlagt i 1636 av Roger Williams, en prest som flyktet fra religiøs forfølgelse i Massachusetts Bay-kolonien.[1][2] Han fikk følge der av Anne Hutchinson etter at hun ble utvist. Andre bosetninger i Portsmouth, Newport og Warwick fulgte raskt. Et patent ble sikret i mars 1643/4 som forente de fire bosetningene. Den var også en selvstyrt koloni, hvor høyt rangerte personer i eksil og kriminelle ble sendt, noe som skaffet den tilnavnet Rogue Island (= Kjeltring-kolonien).

Karl II av England skrev en kongelig kontrakt i 1663 for Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene. I motsetning til mange andre koloniers kontrakter, spesifiserte kontrakten for Rhode Island garantier for religiøs frihet for alle kristne og til og med jøder. Av denne grunn eksisterte det en liten jødisk befolkning i Rhode Island, de eneste i de opprinnelige tretten koloniene i Nord-Amerika som kunne praktisere sin religion fritt. Men noen puritanske ekstremistiske grupper var imot denne religiøse toleransen.

Rhode Island var den første av de tretten koloniene som erklærte sin uavhengighet, noe den gjorde 4. mai 1776. Staten ble også den siste kolonien som ratifiserte Amerikas forente staters konstitusjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seiple, Chris (1. juni 2012). «The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America». The Review of Faith & International Affairs. 2. 10: 13–19. ISSN 1557-0274. doi:10.1080/15570274.2012.683252. Besøkt 22. april 2023. 
  2. ^ Davis, Jack L. (1970). «Roger Williams among the Narragansett Indians». The New England Quarterly. 4. 43: 593–604. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/363134. Besøkt 22. april 2023.