Karikatur
En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen.
I en karikatur overdriver man noe som virker normalt inntil folk kan se at det ikke er naturlig, og skal derfor ikke ses på som normalt.
Betegnelsene karikatur og karikaturtegning brukes særlig om bildeframstillinger og portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster i litteraturen, på teater og film og ikke minst i form av humoristiske imitasjoner av kjente personer eller mennesketyper.
Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portretttegninger, for eksempel fra viktige rettssaker, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger inneholder ofte komiske portretter av kjente personer, visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder der de lager raske karikaturportretter av forbipasserende for en billig penge.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Ordet karikatur kommer fra det franske «caricature» og de italienske «caricatura» og «caricare» som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fra det latinske «car(r)ico», dvs. «laste på en vogn», som er avledet av «carrus», altså «kjerre».
Mer generelt betyr karikatur «overdreven framstilling», «vrengebilde», «fordreid og fortegnet bilde» eller også «grotesk og latterlig person».
[rediger] Historikk
Forløperne til moderne karikaturer finnes blant annet i de groteske skikkelsene i middelalderens billedhuggerkunst, i Leonardo da Vincis fysionomiske studier og bilder av Pieter Brueghel den eldre og Jacques Callot (1592–1635). Også i de kirkelige stridighetene under reformasjonstida oppstod det en mengde karikaturer og symbolfylte bildeframstillinger som latterliggjorde motstanderne. Bildene ble spredt ved hjelp av boktrykkerkunsten i form av bøker, flygeblader og andre trykksaker som kunne nå flere.
Karikaturtegninger har vært brukt i pressen fra 1700-tallet, særlig i vittighetsbladene som kom på 1800-tallet, seinere også som fast innslag i mange større aviser. Av billedkunstnere som har arbeidet særlig med karikaturer, kan nevnes William Hogarth (1697-1764), Honoré Daumier (1808-1879), Francisco de Goya (1746-1828) og George Grosz (1893-1959).
På 1900-tallet fortsatte satiriske og politiske karikaturtegninger blant annet i dagspressen. Rasistiske motiver er særlig kjent fra det nazistiske Tyskland, men også fra USA og Russland. Vinteren 2006 førte tolv danske karikaturtegninger av profeten Muhammed til voldsom debatt og internasjonale opptøyer i muslimske land.
[rediger] Norske karikaturtegnere
Enkelte regner tegneren Gerhard August Schneider (1842-1873) som Norges første karikaturtegner. Han tegnet blant annet portretter for vittighetsbladet Vikingen fra 1863. Blant de dyktigste norske utøverne finner vi Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, og blant dagens aktive tegnere Finn Graff, Inge Grødum og Steffen Kverneland. Tegnerne i lista er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår.
- Gerhard August Schneider (1842–1873)
- Theodor Kittelsen (1857–1914)
- Andreas Bloch (1860–1917) (Vikingen, Krydseren, Korsaren)
- Jacob Kielland Sømme (1862–1940)
- Olaf Krohn (1863–1933) (Vikingen)
- Eivind Nielsen (1864–1939) (Vikingen)
- Gustav Lærum (1870–1938) (Krydseren, Korsaren, Vikingen og Tyrihans)
- Olav Engebrigsten (1878–1962) (Tidens Tegn)
- Olaf Gulbransson (1873–1958) (Tyrihans, Tidens Tegn)
- Jens R. Nilssen (Jens R., 1880–1964) (Hvepsen, Humoristen, Karikaturen)
- Ragnvald Blix (Blix, Stig Höök, 1882–1958) (Bergens Tidende, Dagbladet, Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning)
- Thoralf Klouman (1890–1940) (Tidens Tegn, Dagbladet)
- Anton Hansen (1891–1960) (Ekstra Bladet, Ravnen, Arbeiderbladet)
- Asbjørn Aamodt (1893–1966)
- Sverre Halvorsen (1891–1931)
- Johan Bull (1893–1945) (The New Yorker, Life, Colliers, New York Times)
- Yngve Andersson (1892–1981)
- Arne Wold (AW, 1895–?) (Nationen)
- Ivar Mauritz-Hansen (1897–1972) (Tidens Tegn)
- Einar Stang (1898–1984) (Dagbladet, VG)
- Henry Imsland (1900–1981) (Tidens Tegn, VG, Stavanger Aftenblad)
- Gösta Hammarlund) (1903–1987) (Dagbladet)
- Harald Nilsen (1909–1995) (Aftenposten)
- Randi Monsen (Rm, 1910–1997) (Arbeiderbladet)
- Odd Einarson (Einarson, 1910-?)
- Salo Grenning (Pedro, 1918–1986) (Norsk Tidend, VG)
- Audun Hetland (1920–) (Bergens Tidende)
- Ellen Auensen (Ellen, 1944–) (Morgenbladet)
- Rune Johan Andersson (1945–) (Dagbladet)
- Leif Raa (1931–) (Bergens Tidende)
- Dagfinn Bakke (DAN, 1933–) (Lofoten)
- Hans Jørgen Toming (1933-2002)
- Kåre Bondesen (1933–) (Aftenposten)
- Sven Sønsteby (1933–) (Aftenposten)
- Tore Bernitz Pedersen (1935–) (Fredriksstad Blad, Aftenposten)
- Hans Normann Dahl (1937–) (Dagbladet)
- Finn Graff (1938–) (Morgenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet)
- Michael Fredrick Tombs (Mike, 1940–) (Sunnmørsposten, Fædrelandsvennen)
- Inge Grødum (Inge G., 1943–) (Nationen, VG, Aftenposten)
- Jan O. Henriksen (Jan O, 1945–) (Adresseavisen, Aftenposten)
- Hallvard Skauge (M, 1945–) (Klassekampen)
- Herbjørn Skogstad (Herb, 1946–) (Oppland Arbeiderblad, Dagningen, A-pressen)
- Arne Roar Lund (1950–) (Ny Tid, Aftenposten, Dagens Nyheter, Expressen, Vår Framtid)
- Tom Gundersen (1951–)
- Kåre Eikeland (?–) Stavanger Aftenblad
- Tor Bomann-Larsen (Bomann, 1951–) (Ny Tid)
- Roar Hagen (1954–) (Stavanger Aftenblad, VG)
- Ivar Rødningen (1957–)
- Lars Slettebø (1957–) (Se og Hør, Haugesunds Avis, Sunnhordland m.m.)
- Einar Lasse Kolsrud (1959–) (Morgenbladet)
- Knut Nærum (1961–) (Ny Tid)
- Per Elvestuen (1962–) (Dagens Næringsliv)
- Marvin Halleraker (1962–) (Bergens Tidende)
- Egil Nyhus (Egil, 1962–) (Tønsbergs Blad, Romerikes Blad)
- Arne Nøst (1962–) (Dagbladet)
- Steffen Kverneland (1963–)
- Per Dybvig (1964–) (Rogalands Avis)
- Oscar Jansen
- Øistein Kristiansen (Einstein Kristiansen, 1965–)
- Siri Dokken (1966–) (Dag og Tid, Dagsavisen)
- Kåre Brynjulvsrud (1967–)
- Sven Tveit (1968–)
[rediger] Utenlandske karikatur- og vittighetstegnere
[rediger] Amerikanske
- Oscar Berger
- Steve Brodner
- Kate Carew
- Al Hirschfeld
- David Levine
- Thomas Nast
- James Sayers
- Thomas Rowlandson
- Saul Steinberg
- Herbert Block
[rediger] Britiske
- Steve Bell
- Henry William Bunbury
- George Cruikshank
- James Gillray
- William Hogarth
- John Leech
- Charles S. Keene
- George Du Maurier
- Max Beerbohm
- Thomas Rowlandson
- Max Beerbohm (1872–1956)
- David Low (1891-1963)
- Gerald Scarfe
- Ronald Searle
- Ralph Steadman
[rediger] Danske
- Alfred Schmidt (1858–1938)
- Robert Storm Petersen (Storm P., 1882–1949)
- Herluf Jensenius (1888-1966)
- Herluf Bidstrup (1912-1988) (Land og Folk)
- Bo Bojesen (1923-) (Politiken)
[rediger] Franske
- Émile Courtet
- Honoré Daumier (1808-1879)
- Paul Gavarni
- Cham
- Grandville
- André Gill
- Félix Nadar
- Jean Louis Forain
- Caran d'Ache (Emmanuel Poiré, 1858–1909)
- Jean-Claude Morchoisne
- Jean Mulatier
- Patrice Ricord
[rediger] Italienske
[rediger] Meksikanske
[rediger] Nederlandske
[rediger] Spanske
- Francisco de Goya (1746-1828)
[rediger] Russiske
- Kukryniksy (Кукрыниксы), psevdonym for kunstnertrio
- Boris Jefimov (Борис Ефимов, født 1900)
[rediger] Sveitsiske
- Rodolphe Töpffer (1799-1846)
[rediger] Svenske
- Albert Engström (1869–1940)
- Ossian Elgström (1883–1950)
- Edvard Forsström
- Anders Forsberg
- Oskar Andersson
- Ewert Karlsson (EWK, 1918-2004)
- Riber Hansson (?-)
- Poul Ströyer (1923-1996)
[rediger] Tyske
- Thomas Theodor Heine (1867-1948)
- Josef Hegenbarth (1884-1962)
- Bruno Paul (1874-1968)
- Heinrich Zille) (1864-1929)
- George Grosz (1893-1959)
- Horst Haitzinger
[rediger] Se også
- Tegnekunst
- Vitsetegning
- Vittighetsblader
- Avistegning
- Parodi
- Satire
- Illustrasjon
- Muhammed-karikaturene