Karikatur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grotesk, gresk skulptur fra ca. 300 f.Kr., muligens en karikert framstilling av Demeter
Karikerte fysiognomistudier av Leonardo da Vinci (1452–1519).
Maleren Hieronymus Bosch er kjent for sine groteske fantasier, burleske folkelivsskildringer og karikaturer. Her Kristi korsgang fra 1515-1516.
En av Lucas Cranachs illustrasjoner til kirkereformatoren Martin Luthers hatske Wider das Papsstum vom Teufel gestiftet («Mot pavedømmet som er innstiftet av djevelen») fra 1545 viser blant annet hvordan paven og de katolske kardinalene kommer som avføring fa djevelen
Denne karikaturtegningen fra reformasjonstida viser hvordan protestanten Martin Luther ble framstilt som Djevelens sekkepipe i den katolske propagandaen.
Den italienske maleren Giuseppe Arcimboldos (1527–1593) surrealistiske portretter er uttrykk for en tidlig surrealistisk lek og karikaturkunst. Her Grønnsakshandleren.
Karikaturtegning fra 1823 av den engelske tegneren George Cruikshank viser franskekongen Ludvig den 18. som prøver «Napoelons støvler» i slaget om Spania.
Charles Philipons utkast til hans berømte pære-karikatur av Kong Louis-Philippe av Frankrike. tegning fra 1831.
Honore Daumiers litografi Gargantua fra 1831 viser samme person som i eksempelet over.
Biologen Charles Darwin som ape 1871.
Eugène Pelletan portrettert av den franske tegneren André Gill i vittighetsbladet L'Eclipse 1868.
Da fotografiet overtok for portrettkunsten, ble billedkunsten friere, og karikerte uttrykk ble vanlige. Her et portrett av Amadeo Modigliani fra 1917.
Den russiske hvite armés framstilling av kommunisten Leo Trotskij som blodrødt monster med Davidstjerne-liknende symbol.

En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen.

I en karikatur overdriver man noe som virker normalt inntil folk kan se at det ikke er naturlig, og skal derfor ikke ses på som normalt.

Betegnelsene karikatur og karikaturtegning brukes særlig om bildeframstillinger og portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster i litteraturen, på teater og film og ikke minst i form av humoristiske imitasjoner av kjente personer eller mennesketyper.

Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portretttegninger, for eksempel fra viktige rettssaker, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger inneholder ofte komiske portretter av kjente personer, visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder der de lager raske karikaturportretter av forbipasserende for en billig penge.

Innhold

Etymologi [rediger]

Ordet karikatur kommer fra det franske «caricature» og de italienske «caricatura» og «caricare» som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fra det latinske «car(r)ico», dvs. «laste på en vogn», som er avledet av «carrus», altså «kjerre».

Mer generelt betyr karikatur «overdreven framstilling», «vrengebilde», «fordreid og fortegnet bilde» eller også «grotesk og latterlig person».

Historikk [rediger]

Forløperne til moderne karikaturer finnes blant annet i de groteske skikkelsene i middelalderens billedhuggerkunst, i Leonardo da Vincis fysionomiske studier og bilder av Pieter Brueghel den eldre og Jacques Callot (1592–1635). Også i de kirkelige stridighetene under reformasjonstida oppstod det en mengde karikaturer og symbolfylte bildeframstillinger som latterliggjorde motstanderne. Bildene ble spredt ved hjelp av boktrykkerkunsten i form av bøker, flygeblader og andre trykksaker som kunne nå flere.

Karikaturtegninger har vært brukt i pressen fra 1700-tallet, særlig i vittighetsbladene som kom på 1800-tallet, seinere også som fast innslag i mange større aviser. Av billedkunstnere som har arbeidet særlig med karikaturer, kan nevnes William Hogarth (1697–1764), Honoré Daumier (1808–1879), Francisco de Goya (1746–1828) og George Grosz (1893–1959).

På 1900-tallet fortsatte satiriske og politiske karikaturtegninger blant annet i dagspressen. Rasistiske motiver er særlig kjent fra det nazistiske Tyskland, men også fra USA og Russland. Vinteren 2006 førte tolv danske karikaturtegninger av profeten Muhammed til voldsom debatt og internasjonale opptøyer i muslimske land.

Norske karikaturtegnere [rediger]

Enkelte regner tegneren Gerhard August Schneider (1842–1873) som Norges første karikaturtegner. Han tegnet blant annet portretter for vittighetsbladet Vikingen fra 1863. Blant de dyktigste norske utøverne finner vi Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, og blant dagens aktive tegnere Finn Graff, Inge Grødum og Steffen Kverneland. Tegnerne i lista er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår.

Utenlandske karikatur- og vittighetstegnere [rediger]

Amerikanske [rediger]

Britiske [rediger]

Danske [rediger]

Franske [rediger]

Italienske [rediger]

Meksikanske [rediger]

Nederlandske [rediger]

Spanske [rediger]

Russiske [rediger]

Sveitsiske [rediger]

Svenske [rediger]

Tyske [rediger]

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karikatur&oldid=11895908»