Navn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Et navn er en merkelapp for en ting, en person, et dyr, et sted, et produkt (som i merkenavn), eller til og med en idé eller et konsept, vanligvis brukt for å skille dem fra hverandre. Navn kan identifisere en klasse eller en kategori av ting eller en enkelt ting, enten unikt eller innenfor en gitt kontekst. I grammatikken skiller en gjerne mellom fellesnavn, det vil si ord og betegnelser på konkrete eller abstrakte substantiver, og egennavn, det vil si individualiserende navn på enkeltpersoner, bestemte gjenstander, steder og så videre. Et navn skal alltid brukes med stor bokstav.

Innhold

[rediger] Personnavn

Navneskikkene varierer i ulike kulturer i verden, men i de fleste land er det vanlig å gi en person et navn.

I enkelte kulturer endrer man navn gjennom livet. Dette navnet kalles fornavn i Norge og Danmark, first name , given name eller christian name i engelskspråklige områder, og ellers i den vestlige verden og enkelte andre steder er det gjerne i betydningen fornavn eller førstenavn.

I Ungarn og mange andre land passer fornavn svært dårlig som betegnelse på personnavn, da disse gjerne har personnavnet sist i navnet sitt. Så en bedre betegnelse for fornavn er særnavn.

Et personnavn har også mange steder et tilnavn («tilnavn» brukes også om økenavn og andre), i Norge kalles dette etternavn, men andre steder i verden kommer ofte dette navnet først. I Norge ble det først påbudt med etternavn så sent som 1905. Før denne tid bruktes patronymikon (farsnavn) for folk flest. Det var stort sett høyborgerlige og adelige som hadde etternavn (familienavn) før denne tid.

I antikkens Roma brukte man praenomen (fornavn), nomen(navn) og cognomen(tilnavn), slik at Gaius Julius Caesar het Gaius, tilhørte slekten(gens) Julia med tilnavnet Caesar. Når vi omtaler diktatoren Gaius av slekten Julia med tilnavnet Caesar som Julius Caesar så omtaler vi samtlige mannlige medlemmer av Caesar grenen av familien Julia. Det er som om vi skulle omtale en person som heter Per Lund Møller som Lund Møller, enda flere i familien har mellomnavnet Lund.

I Norge er mellomnavn (til forskjell fra mange andre land) et navn som er et slektsnavn, som kommer før slektsnavnet som brukes som etternavn. Det betyr at man ikke fritt kan ta det mellomnavnet man ønsker seg.

I Russland brukes det fornavn, patronymikon og slektsnavn(etternavn), slik som Vladimir Ilitsch Uljanov, som viser at Vladja (dimunitiv av Vladimir) er sønn av Ilya i slekten Uljanov. (Han ga seg selv et nytt etternavn, Lenin).

I mange muslimske land er det arabisk navneskikk, men i ulike former. I Dubai vil Ladins sønn ha Osama som særnavn(fornavn) og bin-Ladin (eller bin -Laden) som tilnavn(etternavn). Tilnavnet er et patronymikon på samme som McDonald en gang i tiden var et patronnymikon i Skottland, og O`Donnel var det i Irland (begge betyr sønn av Donald). I Pakistan har man ingen prefiks (bin-, Mc og O` betyr av) og Osamas sønn vil hete Ali Osama, og hans sønn Rehman Ali og så videre.

[rediger] Pikenavn

Pikenavn eller jentenavn kan på norsk bety enten navn som vanligvis blir gitt jenter eller det etternavnet kvinnen hadde før hun ble gift og overtok mannens etternavn.

[rediger] Kallenavn

Ofte en forkortelse av en persons virkelige navn eller navn basert på utseende,bosted eller annet som gjennkjenner denne personen. Kan være kjælenavn brukt av partner eller venner. Kan også være navn som blir brukt ved negativ omtale, mobbing og erting.

Eksempler
  • Hans Henrik blir Hansi.
  • En fra Bodø blir kalt bare Bodø (se Stompa).
  • En person som hinker blir kalt Kortiben

[rediger] Se også

[rediger] Fornavn

[rediger] Etternavn

[rediger] Wikipedia-hjelp

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Hjelp fra Språkrådet

Språkrådet har flere artikler om navn og lister over riktige skrivemåter for navn på norsk:

Wiktionary: Navn – ordboksoppføring


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Personlige verktøy
Opprett en bok