Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brodert ordensstjerne for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (engelsk: The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George) er en britisk orden. Den ble innstiftet av 27. april 1818 av prinsregent Georg til belønning av fortjente innbyggere på Malta og de joniske øyer, som i 1800 og 1809 var kommet under britisk kontroll. Ordenen ble senere omgjort til en orden for belønning av fortjenester utenlands, i britiske kolonier og i diplomatiet. Etter avviklingen av det britiske imperium er ordenen blitt en orden for belønning av diplomatiske fortjenester og for fremme av britiske interesser utenlands. Ordenen kan tildeles både britiske og utenlandske borgere. Regjerende monark er ordenens ordensherre. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Ordenen var de første årene nært knyttet til De joniske øyer og Malta, samt til britiske interesser i Middelhavet. I 1823 ble det på Korfu innviet et nybygget palass til ordenen, Sankt Mikaels og Sankt Georgs palass. Her ble det avholdt investiturseremonier for de fra De joniske øyer som ble tildelt ordenen. I palasset i Valletta ble det innredet en egen ordenssal der investiturseremonier ble holdt for maltesiske ordensmedlemmer. Ordenens tilknytning til de joniske øyer gikk tapt da disse i 1864 ble innlemmet i Hellas. Båndene til Malta fantes fortsatt, men ordenen ble fra 1868 utvidet til å dekke hele det britiske imperium. Fra 1877 ble ordenen tildelt for virke utenlands, både i utenrikstjenesten og i koloniene.

I 1906 fikk ordenen et eget kapell i St. Pauls katedral i London.

Plassering i det britiske ordensvesenet[rediger | rediger kilde]

Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden var den femte orden som ble innstiftet i Storbritannia. Hosebåndordenen, innstiftet 1348, er den eldste. Den skotske Tistelordenen ble etablert i 1687, Badets orden i 1725 og den irske St. Patricks-ordenen i 1783. Senere kom det til flere andre ordener.

Det er i dag ti aktive ordener i det britiske ordensvesenet. Av disse er den engelske Hosebåndordenen den fornemste, etterfulgt av den skotske Tistelordenen. Deretter følger Badets orden og etter denne Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Etter denne følger Ordenen for fremragende tjenester, Victoriaordenen, Fortjenstordenen, Imperiets tjenesteorden, Den britiske imperieordenen og Æresriddernes orden.

I tillegg til disse kommer ordener som ikke lenger utdeles og som regnes som hvilende. Disse er knyttet til land Storbritannia helt eller delvis har mistet kontrollen over: Hannover, Irland, India og Burma.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Ordenen var tidligere knyttet til både Kolonidepartementet og det britiske utenriksdepartementet, som begge utarbeidet innstillinger om tildeling. Etter at det britiske koloniriket forsvant og ordenen gikk over til å bli en renere diplomatisk orden, er det nå utenriksdepartementet som ivaretar nominasjon og innstilling. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London. Ordenen har en rekke embeter. Stormesteren har ofte vært et medlem av den britiske kongefamilien. Siden 1967 har Edward, hertug av Kent innehatt denne posisjonen. Videre finnes en ordenskansler og en ordensprelat, som vanligvis en biskop i Den engelske kirke. Videre finnes en ordenssekretær, en våpenkonge og andre poster. Ordenssekretæren fylles av en representant for utenriksdepartementet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ordensdrakt

Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden er inndelt i tre grader:

  • Storkorsridder eller storkorsdame (Knight Grand Cross eller Dame Grand Cross, GCMG)
  • Kommandørridder eller kommandørdame (Knight Commander, KCMG, eller Dame Commander, DCMG)
  • Følgesvenn (Companion, CMG)

Opprinnelig hadde den tredje og laveste grad betegnelsen ridder, men dette ble senere endret.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden er en hvitemaljert stjerne med syn tagger. Taggene har et hakk i enden, tilnærmet som i et malteserkors. Midtmedaljongen Stjernen har en krone på toppen. Midtmedaljongen bærer på forsiden motiv av Sankt Mikael som tramper djevelen under foten. På baksiden har midtmedaljongen et motiv med Sankt Georg til hest i kamp med dragen. Medaljongen er omgitt av en bord i blå emalje der ordenens motto er innskrevet «AUSPICIUM MELIORIS ÆVI» (varsel om en bedre tid) i gullbokstaver. Ordenstegnet, som varierer i størrelse etter grad, men som ellers er identisk for alle gradene, er opphengt i et bånd i fargene blått, rødt og blått.

Ordensstjernen grupper syv stråler i sølv adskilt av smale gullstråler. Stjernen er besatt med et rødt georgskors og på dette ligger en medaljong med Erkeengelen Mikael som motiv. Mottoet omslutter medaljongen.

Ordenskjedet har ledd bestående av monogrammer for de to helgenene, det vil si bokstavene «SM» og «SG», samt malteserkors og løver. Korsene representerer Malta mens løvene representerer England. Sentralleddet består av vingede løver, som holder syv piler og en bok. Dette, som egentlig er et venetiansk symbol for Sankt Markus, representerer De joniske øyer. Øyene lå i flere hundre år under Venezia.

Ordenskappen er blå med rødt for.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Tildeling av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden skjer i monarkens navn. Den første tiden var det prominente innbyggere på Malta og De joniske øyer, i tillegg til ledende britiske tjenestemenn der, som ble utnevnt til ordensmedlemmer. Etter at Storbritannia ga slipp på De joniske øyer ble ordenens virkefelt i 1868 utvidet til hele det britiske imperium, men fortsatt for innsats utenfor de britiske øyer. I 1877 ble ordenen bestemt for innsats i kolonitjenesten og utenrikstjenesten. Etterhvert som flere av de britiske koloniene oppnådde en selvstendigere status, ble ordenen tildelt for fortjenester i britiske besittelser og kolonier, i Samveldet og i utenrikstjenesten. Ordenen er i dag knyttet til britisk utenrikstjeneste som en diplomatisk fortjenstorden og benyttes også til belønning av innsats for britiske interesser i utlandet. Kvinner fikk tilgang til ordenen i 1964.

Det ble fra starten satt begrensninger på antallet tildelinger i hver grad. Det kunne først kun være åtte ridder storkors, inkludert stormesteren for ordenen. Det kunne være tolv samtidige ridder kommandører og tjuefire riddere. Senere er antallet utvidet. Det kan nå til enhver tid finnes 125 ridder/dame storkors, 375 ridder/dame kommandører og 1750 følgesvenner.

Privilegier[rediger | rediger kilde]

Utnevnelse til ordenens to øverste grader medfører for den britiske monarks undersåtter personlig adelskap for den som i på tildelingstidspunktet ikke allerede er adelig. Den som utnevnes til disse gradene får da retten til å føre tiltaleformen Sir eller Dame foran sitt navn. Utnevnelse til ordenen medfører rett til å føre gradens forkortelse etter navnet for undersåtter av den britiske monark.

Medlemmenes våpenskjold og våpenbannere henges opp på plater i ordenskapellet, der det hvert annet år holdes spesielle ordensgudstjenester.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A. E. Abela: The Order of St. Michael and St. George in Malta, and Maltese Knights of the British Realm, Valetta: Progress Press, 1988.
  • Peter Galloway: «The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 534–539.
  • Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
  • Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 112–113.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]