Philander C. Knox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philander C. Knox
Philander C. Knox
Født 6. mai 1853
Pittsburgh i Pennsylvania
Død 12. oktober 1921 (68 år)
Washington, DC
Yrke Advokat og politiker
Parti Det republikanske parti
45. justisminister i USA
1901 til 1904
President William McKinley
Theodore Roosevelt
Forgjenger John W. Griggs
Etterfølger William Henry Moody
Senator fra Pennsylvania
1904 til 1909
Forgjenger Matthew Quay
Etterfølger George T. Oliver
40. utenriksminister i USA
1909 til 1913
President William Howard Taft
Forgjenger Robert Bacon
Etterfølger William Jennings Bryan
Senator fra Pennsylvania
1917 til 1921
Forgjenger George T. Oliver
Etterfølger William E. Crow
Signatur
Philander C. Knox sin signatur

Philander Chase Knox (født 6. mai 1853 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 12. oktober 1921 i Washington, DC) er en tidligere amerikansk advokat og politiker kjent som justisminister i perioden 1901 til 1904, senator fra Pennsylvania fra 1904 til 1909 og fra 1917 til 1921 samt som landets utenriksminister fra 1909 til 1913.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Philander Knox avsluttet sine studier ved Mount Union College i 1872, hvor han også knyttet vennskap til den fremtidige presidenten William Howard Taft som arbeidet som lokal advokat. Etter å ha studert rettspraksis fikk han advokatbevilgning i 1875 og startet sitt eget advokatfirma i hjembyen Pittsburgh i Pennsylvania. Fra 1876 til 1877 var han assisterende statsadvokat (Assistant United States Attorney) for det vestlige distriktet av Pennsylvania samt president av Bar Association of Pennsylvaniafra 1877.

Knox var en ledende advokat i Pittsburgh i partnerskap med James Hay Reed, som sammen dannet selskapet Knox and Reed (i dag kjent som Reed Smith LLP og et av verdens største advokatselskaper). Han var også direktør for Fifth National Bank of Pittsburgh, og sammen med blant andre Henry Clay Frick og Andrew W. Mellon var han direktør for Pittsburgh National Bank of Commerce. Som advokat for selskapet Carnegie Steel Company, tok han en fremtredende rolle i organiseringen av United States Steel Corporation i 1901.

Justisminister og senator[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt justisminister fra 1901 under administrasjonen til William McKinley og senere Theodore Roosevelt. Under Roosevelt var han en ledende talsmann for den såkalte «dollardiplomatiet» eller Dollar Diplomacy. I juni 1904 ble Knox utnevnt til senator av guvernør Samuel W. Pennypacker som etterfølger av Matthew Quay til USAs senat. Han ble valgt inn på nytt i 1905 og satt ut en full periode til 1909.

Ved den republikanske partikongressen i juni 1908 forsøkte han å oppnå den republikanske nominasjonen til Presidentvalget i USA 1908, men mislyktes til fordel for William Howard Taft og hans visepresidentkandidat James S. Sherman.

Utenriksminister og tilbake til senatet[rediger | rediger kilde]

Knox ble av president William Howard Taft utnevnt til utenriksminister den 6. mars 1909, og som medlem av Taft-administrasjonen reorganiserte han departementet på avdelingsbasis og utvidet fortjenestesystemet for diplomattjenesten. Han førte også en utenrikspolitikk som oppmuntret til og beskyttet amerikanske investeringer i utlandet samt fullførte kontroversen rundt den brutale selslakten i Beringhavet med en traktat som ble undertegnet av USA, Storbritannia, Japan og Russland i 1911. Taft og Knox var begge sterke tilhengere av dollardiplomatiet, som for USAs del gikk ut på å se økonomien, politikken og militærmakten i en sammenheng, og deretter bruke de økonomiske virkemidlene fremfor militærmakten for å fremme landets interesser i utviklingsland.[1]

Etter at presidentperioden for Taft var over i begynnelsen av mars 1913 gikk Knox av sammen med resten av Taft-administrasjonen. Deretter fortsatte han å praktisere ved sitt advokatkontor frem til 1917 da han igjen ble utnevnt til senator for Pennsylvania som etterfølger av George T. Oliver. Knox søkte igjen å stille til valg som presidentkandidat til Presidentvalget i USA 1920 ved den republikanske partikongressen i midten av juni 1920, men fikk ingen støtte til sitt kandidatur. Som senator arbeidet Knox for øvrig mot Versaillestraktaten og Folkeforbundet etter første verdenskrig, og i april 1921 introduserte han en resolusjon for Senatet som innebar å gi en formell slutt på landets involvering i krigen. Denne resolusjonen endte i den såkalte Knox-Porter-resolusjonen, som ble signert av president Warren G. Harding i juni samme år. Philander Chase Knox døde i sin senatorstilling den 12. oktober 1921 i Washington, DC.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Olav Lahlum, Presidentene, William Howard Taft – Dollardiplomatiets far. Oslo 2008, s. 298.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Philander C. Knox – bilder, video eller lyd