Bainbridge Colby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bainbridge Colby
Bainbridge Colby
Født 22. desember 1869
St. Louis i Missouri
Død 11. april 1950 (80 år)
Bemus Point i New York
Yrke Advokat og politiker
Parti Det demokratiske parti
43. utenriksminister i USA
1920 til 1921
President Woodrow Wilson
Forgjenger Robert Lansing
Etterfølger Charles Evans Hughes

Bainbridge Colby (født 22. desember 1869 i St. Louis i Missouri, død 11. april 1950 i Bemus Point i New York) er en tidligere amerikansk advokat og politiker, kjent som landets 43. utenriksminister i perioden mars 1920 til mars 1921 og som den siste utenriksministeren under president Woodrow Wilson.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Colby studerte ved Williams College før han gikk videre med rettsstudier ved Columbia Law School og New York Law School (uteksaminert 1892). Han innledet deretter sin karriere som advokat i New York, hvor han også var medlem av underhuset i delstaten New Yorks lovgivende forsamling New York State Assembly i perioden 1901 til 1902.

I 1914 stilte Colby til valg som guvernør i New York på vegne av det progressive partiet, men tapte til fordel for den republikanske James Wolcott Wadsworth, Jr. Han stilte til valg for den samme posisjonen i 1916 med støtte både fra det progressive partiet og det uavhengige partiet, men tapte også dette valget til fordel for republikanske William M. Calder. Colby ble deretter utnevnt til spesialmedarbeider for justisminister Thomas Watt Gregory for arbeid med antitrust i 1917, og representerte siden USA i de allierte statenes konferanse i Paris samme år.

Colby tjenestegjorde som USAs utenriksminister under president Woodrow Wilson i perioden mars 1920 til mars 1921. Til forskjell fra sin forgjenger Robert Lansing støttet han presidentens politikk fullt ut. Colby var også en talsmann for Folkeforbundet. Han ville ikke erkjenne det nye kommunistiske styret i Russland etter revolusjonen i 1917, en politikk som det offisielle USA også fulgte helt til 1933. Han var partner i Wilsons advokatbyrå i perioden 1921 til 1923, og etter at han gikk av som minister fortsatte han som advokat helt til han gikk av med pensjon. Colby døde, som den siste gjenlevende fra Wilson-administrasjonen, av alderdom den 11. april 1950 i Bemus Point i New York.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bainbridge Colby – bilder, video eller lyd