Herodianus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herodianus fra Syria (ca. 170240) var en mindre romersk sivil tjenestemann som skrev en fargerik historiegresk kalt Historien til Romerriket fra Marcus' død i åtte bøker (deler) som dekket årene fra 180 til 238. Hans verk er ikke helt pålitelig, skjønt hans relative fordomsfrie redegjørelse av skandalekeiseren Elagabalus er mer nyttig enn det tilsvarende historieverket til Dio Cassius.

Han var gresk, kanskje fra Antiokia ved Orontes, som synes å ha levd en betydelig del av tiden i Roma, men muligens uten å holde noe offentlig embete. Fra hans bevarte verk kan det antas at levde fortsatt i høy alder under styret til Gordianus III, som kom på tronen i 238. Bortsett fra dette er det bortimot ingenting som er kjent fra hans liv.

Herodianus skrev[1] at de hendelser i hans historie skjedde i løpet av hans levetid. Fotios fra Konstantinopel[2] har gitt et omriss av innholdet av hans verk og gitt en smigrende lovprisning av hans skrivestil som han beskrev som klar, sprek, og behagelig. Han synes å ha benyttet Thucydides som modell til en viss grad, både i stilen og for den generelle komposisjonen av sitt verk, ofte introduserte taler i sin helhet eller delvis fingerte. Til tross for tidvise unøyaktigheter i kronologien og geografien, er hans fortelling i hovedsak sannferdig og upartisk, om enn for ensidig i behandlingen av keiser Pertinax.

Fødsel, liv og død[rediger | rediger kilde]

Tidspunktet for når Herodianus ble født eller døde er ukjente. All tilgjengelig informasjon om hans liv er avledet fra hva han selv skrev. Man kan anta at han må ha nådd alder ti år ved 180 grunnet til detaljer i hans beskrivelser fra den tiden. En antagelse er at Herodianus må ha ferdigstilt sin skriving en gang rundt 240, noe som ville ha gjort ham 70 år. Han nevner at «Mitt mål er å skrive en systematisk redegjørelse av hendelsene innenfor en periode av sytti år, dekker styrene til flere keisere som jeg har personlig erfaring om».[3] Det styrker antagelsen at Herodianus var rundt 70 år da dette ble skrevet og at handlingene faktisk skjedde i hans levetid. Herodianus' beskrivelse av Gordianus III er mindre smigrende og det er tvilsomt at han ville ha gitt fra seg en slik negativ oppfatning om en eksisterende keiser. Som en følge av denne logikken ble hans historie ferdig i 244 tidligst da Gordianus III var døde. I hans første og tredje bøker nevner Herodianus leken til Commodus i 192 og de sekulære lekene, Ludi Saeculares, til Septimius Severus i 204. Om Herodianus faktisk var til stede ved lekene til Commodus må han ha vært minst 14 år på den tiden, hvilket vil si han var født tidligste i år 178.

Hvilken nasjonalitet Herodianus tilhørte er også uklart. Han var ikke fra Italia da han skriver at Alpene var større enn noe annet «i vår del av verden».[4] Det har blitt foreslått at han var fra Alexandria ettersom han gir slik stor vektlegging på Caracallas massakre av denne byen og dens innbyggere. Det er også antatt at han kunne muligens ha vært vitne til disse. Herodianus referer til Alexandria som den andre byen i Romerriket; men dette kan ikke bli tatt med i betraktningen da han sier det samme om Antiokia og Kartago. Det har blitt foreslått at Herodianus var sønn av Aelius Herodianus, en grammatiker i Alexandria, men selv om det er kronologisk mulig er det ingenting som støtter muligheten. Den vanlige antagelsen er at Herodianus er fra Antiokia. Han beskriver syrerne som snartenkte og nevner dem to ganger til. Imidlertid er det hull i hans kunnskap om hendelsene i Syria som har ført til at han kanskje ikke var herfra likevel. Eksempelvis forveksler han to partiske konger, og hans kronologi og geografi av den partiske kampanjen i 197-198 er merket med store feil. Disse manglene kan skyldes mangel på kunnskap om en mindre del av Romerriket, imidlertid burde man kunne anta at en innbyggere i Syria ville ha hatt tilgang til denne kunnskapen. I korthet, så sant en inskripsjon ikke blir oppdaget vil Herodianus' fødested ikke være kjent med sikkerhet.

Arbeid og sosial status[rediger | rediger kilde]

Herodianus' posisjon, stilling eller sosial status er heller ikke kjent. Herodianus nevner at «Jeg har skrevet en historie om hendelser som fulgte [etter] døden til Marcus [Aurelius] som jeg så og hørte dem i min levetid. Jeg har personlig del av disse hendelsene i løpet av min keiserlige og offentlige tjeneste».[5] Det har blitt foreslått at han var en senator grunnet hans kunnskap om senatus consultum tacitum, hvilket var en hemmelig deklarasjon av senatet hvor de valgte keiserne Pupienus og Balbinus. Imidlertid er det også hevdet at nyheter som dette lekket ut av en del senatorer, og det er sikkert at det ikke ble holdt helt hemmelig i løpet av hele levetiden til Herodianus. Det er imidlertid mulig at Herodianus var en frimann. Det passer perfekt med profilen ettersom han ikke ville ha brydd seg om de større politiske sakene, men isteden ha konsentrert seg om personligheter og intriger. Dog kunne han ha vært et rettsbud, skriver eller en oppsynsmann eller funksjonær hos keiseren. Det vil ha vært passende ettersom det ville ha gitt ham tilgang til dokumenter tilhørende senatet, reist omfattende og vært kunnskapsrik innenfor feltet av skattemessige emner, noe Herodianus gjentatte ganger vektlegger i sin historie.

Prestasjoner[rediger | rediger kilde]

Herodianus' Romersk historie er en samling på åtte bøker (deler) som dekker perioden fra Marcus Aurelius' død i 180 e.Kr. til begynnelsen av styret til Gordianus III i 238. Det er en redegjørelse i første person av en de mest politiske mangfoldige tidene i Romerriket. Den første boken beskriver styret til Commodus fra 180 til 192, og den andre diskuterer Året med fem keisere i 193. Bok tre utgjør styret til Septimius Severus fra 193 til 211, mens den fjerde diskuterer styret til Caracalla fra 211 til 217. Bok fem er om styret til Elagabalus fra 218 og ut 222, og bok seks handler om styret til Severus Alexander fra 222 til 235. Den syvende boken redegjør for styret til Maximinus Thrax fra 235 til 238, og den siste boken beskriver Året med seks keisere i 238. Mest sannsynlig skrev Herodianus for et lesende publikum i den østlige delen av Romerriket ettersom han ofte forklarer ulike romerske skikker og trosforestillinger som ville ha synes fremmed for de i øst.

Herodianus har både blitt rost og kritisert av forskerne. Den første som er nedtegnet med vurdering av Herodianus er Fotios, patriark av Konstantinopel800-tallet, som skrev at «Stilen til Hero er klar, lysende, og sjarmerende; hans stil er kysk, verken strevende for mye i etterligningen av den attiske dialekt og således gjør vold til dens naturlige folkelig sjarm... I et ord, i alle de framragende kvaliteter som gjør en forfatter av historie er han overgått av få.».[6] Zosimus av Konstantinopel benyttet Herodianus som en kilde, noe også Johannes av Antiokia gjorde da han skrev sin Verdenskrønike. En engelsk oversetter av Herodianus' historie skrev i 1705 at han «fortsatt bevarer en majestetisk posisjon til emnets storhet som han behandler».[7] Den tyske historiker Franz Altheim aksepterte Herodianus' brede visjon av perioden, og Friedrich August Wolf bifalte Herodianus' mangel på fordommer og overtro. Imidlertid var alle vurderinger av Herodianus like positive. Wolf anklaget også Herodianus med ufullkommenhet i kritiske evner. Mens forfatteren av Historia Augusta støttet seg på Herodianus, fjernet han også hans fordommer, og Herodianus var på ingen måter Zosimus' førstevalg. Tilsvarende benyttet Johannes Zonaras ham kun der de partier som Dio Cassius utelater.

Herodianus har lenge blitt kritisert for mangel på historisk nøyaktighet, men nyere forskning har tendert til å stille seg på hans side, legitimert hans historiske fakta. I andre bok hevder Herodianus at hans hensikt var å «fortelle kun de viktigste og mest utvetydig... handlinger adskilt og i kronologisk orden.»[8] På grunn av dette har Herodianus tidvis samlet et stort antall hendelser i en enkelt referanse eller to. Eksempelvis er alle de militære kampanjene til Caracalla i nord i løpet av 213 og ut 214 sammentrengt i to korte hentydninger. Tilsvarende er en enkelt referanse til en vinter i Sirmium som oppsummerer Maximinus' slag ved Rhinen og Donau fra 236 og ut 238. Herodianus faller tidvis gjennom i hans geografiske beskrivelser. Han forveksler Arabia Scenite med Arabia Felix og hevder at slaget ved Issos var det siste slaget og hvor Dareios III av Persia ble tatt til fange.

I henhold til Dio Cassius gjør både han og Herodianus mange feil. Cassius er kreditert som eksperten når det kommer til hendelsene i senatet mens Herodianus utfordrer Cassius i beskrivelsene av folkets reaksjon på utropingen av Septimius Severus som deres nye keiser. Cassius verk er ikke alltid den mest nøyaktige av de to og må ikke utelukkende bli valgt framfor Herodianus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ i.1.§ 3, ii.15.§ 7
  2. ^ Fotios, Codex 99
  3. ^ 2.15.7
  4. ^ 2.11.8
  5. ^ 1.2.5
  6. ^ Hook, La Rue Van (1909): «The Literary Criticism in the Bibliotheca of Photius» (utdrag via Jstore) i: Classical Philology Vol. 4, No. 2, Apr. s. 182
  7. ^ Harwood, Edward (1778): Biographica classica: the lives and characters of the Greek and Roman classics, bind 2, Printed for T. Becket, and T. Evans, s. 103
  8. ^ 2.15.7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Browning, Robert (1971): The Classical Review, New Series, Vol. 21, No. 2 (Jun., 1971), ss. 194–196. Oxford: Cambridge University Press.
  • Carney, T. F. (1971): The Classical Review, New Series, Vol. 21, No. 2 (Jun., 1971), ss. 194–196.Oxford: Cambridge University Press.
  • Downey, Glanville (1972): The Classical Journal, Vol. 67, No. 2 (Des., 1971 – Jan., 1972), ss. 182–184. Northfield: The Classical Association of the Middle West and South, Inc.
  • Roos, A.G. (1915): The Journal of Roman Studies, bind 5, (1915), ss. 191–202. London: Society for the Promotion of Roman Studies.
  • Whittaker, C. R. (1970): Herodian: History of the Empire, bind I, bøkene 1–4 (Loeb Classical Library No. 455). London: Loeb Classical Library.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]