Transkjønnethet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Transseksualisme
ICD-10-kode F64.0
ICD-9-kode 302.5


Transkjønnethet (også omtalt som transseksualisme) er en kjønnsidentitetsforstyrrelse der et individs kjønnsidentitet er motsatt av individets biologiske kjønn. Dette vil si at en person med kvinnelig biologisk kjønn opplever å ha en mannlig kjønnsidentitet (transkjønnet mann), eller en person med mannlig biologisk kjønn opplever å ha en kvinnelig kjønnsidentitet (transkjønnet kvinne). Personer med transkjønnethet ønsker som regel hormonell og evt. kirurgisk behandling for å gjøre kroppen mest mulig i samsvar med sin kjønnsidentitet, og å leve og bli akseptert som dette kjønnet.[1]

En person med transkjønnethet kalles transkjønnet eller transseksuell (sml. de engelske begrepene transgender og transsexual).

Til tross for at transkjønnethet er klassifisert som en psykiatrisk lidelse i ICD-10 regnes den i Norge, Storbritannia og mange andre land ikke som en psykisk lidelse i seg selv, men som et fenomen som virker sterkt belastende på den psykiske helsen og som noen ganger krever medisinsk/kirurgisk behandling. Personer med transkjønnethet har blitt behandlet av det offentlige helsevesenet siden 1960-tallet. Moderne behandling består av å gjøre kroppen mest mulig i samsvar med deres opplevde kjønn. Den internasjonalt anerkjente behandlingsstandarden, Standards of Care, er utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH).

I Norge foregår behandling på Seksjon for transseksualisme (tidligere G.I.D.-klinikken, dvs. G.I.D. for Gender Identity Disorder) ved Rikshospitalet. Tilbudet til transkjønnede i Norge har fått sterk kritikk av bl.a. LLH og Skeiv Ungdom for ikke å følge internasjonale retningslinjer.[2][3] Enkelte leger gir behandling (ikke genitalkirurgi) utenom Rikshospitalets tilbud, men disse legene er ofte vanskelige å finne da få leger har kunnskap om denne tematikken.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» definerer begrepet transseksuell slik i kapittel «2.2 Lhbt-begrepet»:

Sitat

Transseksuell beskriver personer som søker kjønnsbekreftende behandling i tråd med internasjonale diagnosemanualer, inkludert genitalkirurgi i de land der dette er tilgjengelig. Enkelte beskriver seg som mann til kvinne-transeksuell (mtk), eller omvendt; kvinne til mann-transseksuell (ktm). Termen transseksuell mann eller kvinne blir også brukt. Etter kjønnsbekreftende behandling vil mange også bli oppfattet og oppfatte seg som menn eller kvinner.

Sitat
Mikael Scott BjerkeliLFTS' brukerkonferanse 2006.

Behandling[rediger | rediger kilde]

De fleste personer med transkjønnethet lider så tungt at de før eller senere må søke hjelp. I Norge har Rikshospitalet landsfunksjonen for behandlingen av personer med transkjønnethet. Det betyr at det kun er ved Rikshospitalet man utfører en trippelbehandling (psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi) av personer med transkjønnethet.

Rikshospitalet krever at man oppsøker lege, psykiater eller psykolog i nærheten av der man bor for så å bli henvist til Rikshospitalet. Behandlingen av personer med transkjønnethet i Norge følger ikke behandlingsmodellen "Standards of Care", versjon 7 http://www.wpath.org/publications_standards.cfm. Denne behandlingsmodellen er anerkjent i de fleste vestlige land. Standards of Care har sin opprinnelse fra Harry Benjamin International Gender Dysphoria Association. Harry Benjamin var en tyskamerikansk lege som gjorde mye for å forbedre behandlingen av personer med transkjønnethet.

Når pasientens lege og/eller psykolog skriftlig har henvendt seg til GID-klinikken på Rikshospitalet, vil man bli innkalt til konsultasjonstime hos psykiater for diagnostisk vurdering. Den dreier seg blant annet om å bekrefte diagnosen transkjønnethet, og at pasienten ikke har noen sosiale eller psykiske problemer. Pasienten vil deretter ha jevnlig kontakt med psykiaterne i en evalueringsperiode som vanligvis varer i ett år.

Når pasienten har fått diagnosen transkjønnethet, og arbeidsgruppen ved Rikshospitalet anbefaler kjønnsbekreftende kirurgi, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er noen medisinske hindringer for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen. I løpet av hormonbehandlingsperioden på normalt ett til to år, forventes det at pasienten starter å leve som sitt nye kjønn. Dette kalles virkelighetserfaring («Real Life Test»). Etter denne perioden tilbys pasienten kirurgisk behandling, dersom psykiateren mener det er forsvarlig.

Behandlingen er individuell, og behandlingstiden varierer derfor mellom pasienter. Den beskrevne saksgangen tar normalt to til tre år. Den lange utredningstiden er meningsfull og helt nødvendig, blant annet for å unngå feildiagnostisering og påfølgende irreversibel behandling.

Det er i dag ca. 400 personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende korreksjonskirurgi i Norge. Rikshospitalet utfører 12-15 kjønnsbekreftende operasjoner per år.

Seksuell legning[rediger | rediger kilde]

Transkjønnethet er uavhengig av seksuell orientering. Transkjønnede kan være heterofile, homofile eller bifile.

Rettslig status[rediger | rediger kilde]

Se kapittelet om rettslig status for og diskriminering av transpersoner

Personnummer og kjønn[rediger | rediger kilde]

Norge er et av få land i verden som har et system med kjønnsbestemt personnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å eksistere som juridisk individ må man ha enten mannlig eller kvinnelig kjønn.[4] I Norge tildeles transkjønnede som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling, nytt personnummer i samsvar med sitt nye kjønn, etter at hovedoperasjonen er gjennomført.

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Transkjønnethet i film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

TranspersonDenne Transperson- og psykologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.