Gråtrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gråtrost
Gråtrost
Vitenskapelig(e)
navn
:
Turdus pilaris
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: gråtrost,
skittrast,
sjuttutrast
Hører til: Turdus,
troster,
sangfugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: busk- og skoglandskap
Utbredelse: Europa og Asia

Gråtrost (Turdus pilaris) er den vanligste trostefuglen i Norge.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gråtrosten er en kraftig bygget trost med forholdsvis lang stjert. Den er 25–27 cm lang, og har et vingespenn på 39–42 cm, på størrelse med svarttrosten. Den veier om lag 100 g.

Gråtrosten er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på sidene. Ryggen er kastanjebrun, stjerten sort, mens buken og undergumpen er hvit med kraftige pilspissformede flekker. Brystet er lyst beige med langsgående streker. Den har en lys øyebrynsstrek, og er mørk mellom øyet og nebbet. Nebbet er guloransje med grå nebbspiss. Den har mørkegrå ben. Kjønnene er like i fjærdrakt.

Lyd[rediger | rediger kilde]

Hannens sang er en skvatrende «prating», iblant med et høyt, tynt «giih». Varsellyden er et kraftig, gjentatt «tsjakk». I hekketiden har den en skvattrenden lyd som kan vare opp mot 3-4 sekunder når den posisjonerer seg i territoriet sitt.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gråtrosten hekker i de nordlige delene av Europa, fra helt nord i Skandinavia til sydøstlige Frankrike, nordlige Italia, Slovenia, Kroatia, Russland, nordlige Ukraina, deler av Kaukasus og øst til elven Aldan i Sibir. Siden 1937 hekker den også helt syd på Grønland. De fuglene som hekker i den nordligste delen av utbredelsesområdet trekker gjerne sørover om vinteren. Den er en vanlig vintergjest i Storbritannia og Irland, selv om den sjelden hekker der.

I Norge er den vanlig over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste trekker sørover til sør/vest-Europa i oktober–november, men noen overvintrer også, spesielt om det har vært rikelig med bær.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ungfugl

Gråtrosten legger det åpne redet fortrinnsvis i trær og busker i løv- eller blandingsskog, parker og hager. Den opptrer som regel i flokk, og til forskjell fra andre troster ruger den helst i kolonier, sannsynligvis for gjensidig forsvar mot kråkefugler og andre eggtyver. Angripere mot kolonien blir jaget med stor aggressivitet, kraftig varsling og bombardement med avføring, som kan være skadelig for andre fuglers fjærdrakt. Den har derfor også fått navnet skittrast.

I mai–juni legger hunnen 5–6 lysegrønne egg med brune flekker. Hunnen ruger i 10–14 dager, hvoretter begge foreldrene forer opp ungene. Ungene er flyvedyktige etter ytterlige 12–14 dager og forlater da redet.

Om våren og sommeren lever den for det meste av meitemark, men også andre slags smådyr, så som insekter og edderkopper, mens den om høsten og vinteren lever av bær, nedfallsfrukt o.l.

Gråtrostreir med egg i Tufjorden, Magerøya, 1,5 km fra Nordkapp-platået
Gråtrostunger i Tufjorden 22. juni

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2008. Turdus pilaris. Hos: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species Version 2009.1. Lenke lagt til 22. mai 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Turdus pilaris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Turdus pilaris – detaljert artsinformasjon