Marco Polo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marco Polo
Marco Polo
Marco Polo i 1600-tallsantrekk, maleri i Galleri Badia, Roma. Maleriets opprinnelse er ukjent, men bildet er trolig en fri tolkning av hvordan Marco Polo kan ha sett ut.
Født 15. september 1254
Republikken Venezia Venezia, Republikken Venezia
Død 8. januar 1324 (69 år)
Republikken Venezia Venezia, Republikken Venezia
Ektefelle Donata Badoe
Foreldre Mor: Nicole Anna Defuseh
Far: Niccolò Polo
Barn Fantina, Bellela og Moretta

Marco Polo (født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. januar 1324 samme sted) var en italiensk handelsreisende og oppdager. Han vokste opp i en anerkjent handelsfamilie i Venezia, og hans far Nicolo Polo var en handelsmann av adelig byrd. Hans slekt, som antagelig hadde sine røtter i Dalmatia, hadde hatt handelshus i Venezia i mer enn 200 år.

Da han var 15 år, kom hans far Nicolo og hans onkel Maffeo tilbake etter nesten ti års reise i Asia. De hadde reist helt til Karakorum i Mongolia, der de hadde møtt Kublai Khan, keiseren over det enorme Mongolriket, som strakte seg fra Midtøsten til Kina. Han hadde bedt dem reise tilbake og formidle et personlig budskap til paven fra Kublai Khan om at han ønsket at paven sendte ham 100 lærde til hans hoff for å informere ham om den kristne tro. Deretter ville han at de skulle komme tilbake. Men i Roma var paven nylig død. I to år ventet Nicolo og Maffeo på at en ny pave skulle bli valgt, slik at de kunne formidle mongolkeiserens ønske. Til slutt gav de opp, og dro i 1271 på en ny reise mot øst. På denne reisen tok de med seg Marco Polo (17), ettersom hans mor var død.

Reisen til Kina 1271–1275

Et annet ønske Kublai Khan hadde, var hellig olje fra oljelampen som brant over Jesu grav i Jerusalem. Polo-familien dro derfor først til Akko, den siste gjenværende korsfarerbyen i Palestina, for å dra derfra til Jerusalem. Mens de oppholdt seg i Acre, kom det bud fra Roma om at biskopen av Akko var blitt valgt til ny pave. Polo-brødrene henvendte seg straks til den nyvalgte paven med budskapet fra Kublai Khan. Biskopen oppfordret prelater i Akko om å melde seg, men bare to munker stilte seg til disposisjon for å bli med til mongolriket.

Polo-familien reiste så videre nordover og inn i Il-khanens rike i følge med de to munkene. Men da de kom over en slagmark hvor det ennå lå en mengde døde mennesker og hester, fikk munkene kalde føtter og vendte om. Poloene fortsatte videre alene, først til Il-Khanens hovedstad Tabriz for å presentere sine reisedokumenter. Deretter hadde de fritt leide sørover gjennom Il-khanens rike (Persia). De hadde planer om å seile fra Hormus (Hormus-stredet ved Persiabukta) til India og Kina. Men da de kom til Hormus var det ingen dhower tilgjengelige, så de vendte om og dro nordover gjennom Lut-ørkenen i det østlige Persia til Mashad i Sentral-Asia. Fra Mashad dro de østover gjennom det nordlige Afghanistan over Pamirfjellene til Kashgar, deretter gjennom Taklamakan-ørkenen til Kina. Polo-brødrenes mål var å reise videre nordover til Karakorum, der de sist hadde møtt keiseren. Nå fikk de beskjed om at keiseren hadde flyttet østover til Chengdu (det mytiske Xanadu), og Polo-familien reiste etter. Men også denne gangen kom de for sent, keiseren hadde nettopp reist videre til Khanbaliq, dagens Beijing, hvor han i 1266 hadde bygget Den forbudte by. Chengdu var keiserens sommer-residens, og store deler av hans hoff oppholdt seg fortsatt der. Fra Chengdu til Khanbaliq ble Polo-familien ført i et imponerende opptog av soldater og keiserens hoff, som nå selv fulgte etter sin keiser. Da de endelig nådde keiseren i Khanbaliq, hadde Polo-familien vært underveis i 4 år.

Marco Polo i Kina 1275–94

I Kina var Nicolo, Matteo og Marco lenge i tjeneste hos keiser Kublai Khan, sønnesønn av Djengis Khan. Marco var ung, observant og lærenem, og imponerte keiseren. Han fikk derfor en rekke viktige oppdrag for keiseren rundt om i landet, blant annet skal han ha vært guvernør i Yunnan-provinsen en periode. Slik skal han ha fått førstehånds opplysninger om forholdene i store deler av Kina. Han deltok også i en keiserlig ekspedisjon til vasall-staten Burma, der han reiste helt til kysten av Bengalbukta og møtte handelsmenn fra India, og dermed også fikk utførlig informasjon om dette landet. Hans popularitet hos keiseren vakte imidlertid misunnelse blant andre i hoffet, og intriger førte til at Poloene fryktet for sitt liv. Polo-familien ba derfor keiseren om å få reise hjem, noe keiseren motsatte seg.

Reisen tilbake til Venezia 1294–95

I 1294 fikk Polo-familien i oppdrag å følge en mongolprinsesse fra Khanbaliq til Il-khanens hovedstad Tabriz i Nord-Persia, der prinsessen skulle giftes med Il-Khanen. Dette var noe Poloene hadde bedt om, i håpet om at det ville kunne gi dem muligheten til å komme hjem. En stor flåte av store djunker med soldater og prinsessens hoff seilte ut fra Hangzhou, hvortil Poloene hadde kommet med båt langs Den keiserlige kanal fra Khanbaliq sammen med prinsessen. Fra Hangzhou seilte de rundt Malakka-halvøya gjennom Malakkastredet til Malabarkysten i India, og derfra via Sokotro-øya utenfor østspissen av Somalia til Hormuz i Hormuz-stredet, der prinsessen ble ført i land i hennes nye hjemland. Men under veis ble det en farlig affære og over 600 menn døde. Polo-brødrene fulgte henne over land til Tabriz. Der fikk de melding om at Kublai Khan var død. De var dermed løst fra sine forpliktelser overfor keiseren, og de kunne dra hvor de ville. De reiste da tilbake til Venezia via Trapezunt og Konstantinopel,og slo seg ned i hjembyen i 1295 som rike menn. Marco Polo hadde da vært på reise i 24 år.

Marco Polos reise blir kjent

Marco Polos reise til Kina er berømt fordi den ble nedskrevet og distribuert i Europa, og ble svært populær. Østen var på denne tiden mystisk og ukjent for europeere. Marco Polo hadde sett og opplevd mer av Asia enn noen annen europeer tidligere. Historien om hans reise ble skrevet takket være et fengselsopphold. Tre år etter hjemkomsten deltok han nemlig i et sjøslag mot Genua, ble tatt til fange og kastet i fengsel som krigsfange. I cellen samarbeidet han om beretningen om sine reiser med medfangen Rustichello av Pisa. Denne beretningen har blitt stående gjennom tidene som den mest berømte reiseskildringen fra Asia, og hans navn ble udødelig.

Marco Polos beretning ble kjent som Il Milione. Det er vanskelig å komme til bunns i årsaken: Kanskje kan Polo-familien ha benyttet navnet Emilione for å skjelne dem fra andre venetianske familier ved navn Polo. Ellers er det blitt sagt at det er skildringene av de enorme dimensjonene i Kina (avstander, rismarker, keiserens hoff og rikdom, antallet mennesker og dyr, soldater og skip osv.) som gav boken dette tilnavnet (altså etter tallordet million).

Hans beretning om ting som brennende stein (steinkull), fyrverkeri og kompass vakte stor undring og skepsis. Mange ville ikke tro ham, hans beretning ble sett på som skipperskrøner. Men en mann ved navn Christoffer Columbus trodde på beretningen, og ville finne sjøveien mot vest til Marco Polos Kina. Takket være den drømmen Marco Polos beretning skapte i Columbus, ble sjøveien til Amerika åpnet 200 år senere.

Litteratur


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marco Polo – bilder, video eller lyd