Saturn: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Soulkeeper (diskusjon | bidrag)
Patruljører
68 635 redigeringer
m Tilbakestilte endring av Sigmilan (bidrag) til siste versjon av HRoestBot
utvider med en. som mal
Linje 1: Linje 1:
{{andrebetydninger}}
{{andrebetydninger}}
{{Planetinfo}}
{{Planetinfo}}
'''Saturn''' (symbol ♄) er den sjette planeten fra [[Solen]], og den nest største planeten i vårt [[Solsystemet|solsystem]]. Den er akkurat som [[Jupiter]] en stor gassplanet med en fast kjerne.
'''Saturn''' er den sjette planeten fra [[Solen]] og den nest største i vårt [[Solsystemet|solsystem]], nest etter [[Jupiter]]. Den er oppkalt etter den [[romersk mytologi|romerske]] guden [[Saturn (gud)|Saturn]], dens [[astronomisk symbol|astronomiske symbol]] (♄) representerer gudens [[sigd]]. Saturn er en [[gasskjempe]] med en gjennomsnittsradius rundt ni ganger [[Jorden]]s.<ref name="Radius ref">{{Kilde www
| url = http://www.astrophysicsspectator.com/tables/Saturn.html
| tittel = Characteristics of Saturn
| besøksdato = 30. januar 2012
| etternavn=Brainerd
| fornavn=Jerome James
| dato=24. november 2004
| utgiver = The Astrophysics Spectator| arkiv_url = http://www.webcitation.org/62D9kpF9j |arkivdato = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref><ref name="Radius ref 2">{{Kilde www
| url = http://scienceray.com/astronomy/general-information-about-saturn-2/1/
| tittel = General Information About Saturn
| verk = Scienceray
| dato=28. juli 2011
| besøksdato = 30. januar 2012
| archiveurl = http://www.webcitation.org/62DnS5PZe |archivedate = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref> Med bare 1/8 av Jordens gjennomsnittstetthet, med større volum er Saturn bare over 95 ganger tyngre enn Jorden.<ref name="Mass ref">{{Kilde www
| url = http://www.astrophysicsspectator.com/tables/PlanetComparativeData.html
| tittel = Solar System Planets Compared to Earth
| besøksdato = 30. januar 2012
| etternavn=Brainerd
| fornavn=Jerome James
| dato=6. oktober 2004
| utgiver = The Astrophysics Spectator| arkiv_url = http://www.webcitation.org/62DnSq27J |arkivdato = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref><ref name="Mass ref 2">{{Kilde www
| url = http://mynasa.nasa.gov/worldbook/saturn_worldbook.html
| tittel = NASA – Saturn
| besøksdato = 30. januar 2012
| last=Dunbar
| first=Brian
| date=November 29, 2007
| publisher = NASA| archiveurl = http://www.webcitation.org/62DnSzntL |archivedate = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref><ref name="Mass ref 3">{{Kilde www | fornavn=Fraser | etternavn=Cain | url=http://www.universetoday.com/15378/mass-of-saturn/ | tittel=Mass of Saturn | utgiver=Universe Today | dato=3. juli 2008 | besøksdato=30. januar 2012 }}</ref>


Saturns indre består trolig av en jern-, nikkel- og steinkjerne (silikon- og oksygenkomponenter), omringet av et dypt lag med [[metallisk hydrogen]], et mellomliggende lag med flytende [[hydrogen]] og [[flytende helium]] og et ytre lag av gass.<ref name="Composition ref">{{Kilde www
Saturn er mest kjent for sine ringer. [[Galileo Galilei]] var den første som observerte Saturns ringer i [[1610]], men den geometriske formen ble først oppdaget av [[Christiaan Huygens]] i [[1655]]. Saturn har navnet sitt etter den [[romersk mytologi|romerske]] [[guden Saturn]]. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av [[sigd]]en til denne guden.
| url = http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/GiantGaseousPlanets.html
| tittel = Giant Gaseous Planets
| besøksdato = 30. januar 2012
| etternavn=Brainerd
| fornavn=Jerome James
| dato=27. oktober 2004
| utgiver = The Astrophysics Spectator| arkiv_url = http://www.webcitation.org/62D9le2df |arkivdato = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref> [[Elektrisk strøm]] inni metallhydrogen-laget antas å være kilden til planetens [[magnetfelt]], som er noe svakere enn Jordens og rundt en tjuendedel av styrken til Jupiters.<ref name="mag">{{Kilde www
|forfatter=Russell, C. T.; Luhmann, J. G.
|år=1997
|url =http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/sat_mag.html
|tittel =Saturn: Magnetic Field and Magnetosphere
|utgiver =UCLA – IGPP Space Physics Center
|besøksdato = 30. januar 2012
|arkiv_url = http://www.webcitation.org/62DA9rN1s |arkivdato = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}</ref> Den ytre [[atmosfære]]n er stort sett rolig og uten konstraster, and lacking in contrast, selv om langvarige trekk kan oppstå. [[Vindstyrke]]n på Saturn kan nå 1 800&nbsp;km/t.


Saturn har et [[planetarisk ring|ringsystem]] som består av ni sammenhengende hovedringer og tre usammenhengende buer, som stort sett består av ispartikler med en mindre mengde vrak og [[kosmisk støv|støv]]. Planeten har 62<ref>{{Kilde www
For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom [[romsonde]]prosjektet [[Cassini-Huygens]].
|fornavn=Enrico|etternavn=Piazza
|tittel=Saturn's Moons
|verk=Cassini, Equinox Mission|publisher=JPL NASA
|url=http://saturn.jpl.nasa.gov/science/moons/
|besøksdato=2010-06-22| arkiv_url = http://www.webcitation.org/62D9ohM2V |arkivdato = 2011-10-05| deadurl=no| språk=en}}
</ref> kjente måner, hvor 53 av dem er offisielt navngitt. Dette gjelder ikke de tusener av «[[:en:Moonlet|dvergmånene]]» i ringene. [[Titan (måne)|Titan]], Saturns største og Solsystemets nest største måne, er større enn [[Merkur]] og er den eneste planeten i Solsystemet som har beholdt en betydelig atmosfære.<ref name="Titan ref">{{Kilde www
|url = http://saturn.jpl.nasa.gov/news/features/saturn-story/moons.cfm
|tittel = The Story of Saturn
|besøksdato = 30. januar 2012
|etternavn = Munsell
|fornavn = Kirk
|dato=6. april 2005
|utgiver = NASA Jet Propulsion Laboratory; California Institute of Technology| arkiv_url = http://www.webcitation.org/617Vt6xrq |arkivdato = 2011-08-22| deadurl=no| språk=en}}</ref><ref name=melosh2011>{{Kilde bok | fornavn=H. Jay | etternavn=Melosh | tittel=Planetary Surface Processes | utgave=13 | serie=Cambridge Planetary Science | utgiver=Cambridge University Press | år=2011 | isbn=0521514185 | side=5 | url=http://books.google.com/books?id=3bQD1DJgliIC&pg=PA5 }}</ref>


== Fysiske egenskaper ==
== Fysiske egenskaper ==
Saturn er klassifisert som en [[gasskjempe]] fordi ytret hovedsakelig består av gass og det er uten en fast overflate, selv om den har en fast kjerne <ref name=melosh2011/> Planetens rotasjon gjør at den tar form av en flat [[rotasjonsellipsoide|sfæroide]], som er flattrykt ved polene og buler ved ekvator. Dens ekvator og polare radier avviker med nesten 10% – henholdsvis 60 268 km kontra 54 364 km.<ref name="fact">{{Kilde www | url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturnfact.html | tittel=Saturn Fact Sheet | utgiver=NASA | etternavn=Williams | fornavn=David R. | besøksdato=30. januar 2012 | dato=September 7, 2006 | arkiv_url=http://www.webcitation.org/616VxHVlQ | arkivdato=2011-08-21 | deadurl=no| språk=en}}</ref> Jupiter, [[Uranus]] og [[Neptun]], de andre gasskjempene i Solsystemet er også flatte, men ikke like mye. Saturn er den eneste planeten i Solsystemet som har mindre tetthet enn vann, rundt 30% mindre <ref>{{Kilde www
| url = http://www.preservearticles.com/201101233659/saturn-the-most-beautiful-planet-of-our-solar-system.html
| tittel = Saturn - The Most Beautiful Planet of our solar system
| verk = Preserve Articles
| dato = 23. januar 2011
| besøksdato = 2011-07-24 | arkiv_url = http://www.webcitation.org/62D9uTOJ0 | arkivdato = 2011-10-05 | deadurl = no| språk=en}}</ref> Selv om Saturns [[kjerne]] er betydelig tyngre enn vann, gjennomsnittlig [[tetthet]] er 0,69 g/cm<sup>3</sup> på grunn av gassatmosfæren. Saturn er 95 ganger [[Jorden]]s masse,<ref name="fact" /> i forhold til Jupiter, som er 318 ganger tyngre,<ref name="Jupiter fact">{{Kilde www
| url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html
| tittel = Jupiter Faktaark
| utgiver = NASA
| etternavn = Williams
| fornavn = David R.
| dato = 16. november 2004
| besøksdato = 30. januar 2012| arkiv_url = http://www.webcitation.org/62D9vKbZz| arkivdato = 2011-10-05| Deadurl=no| språk=en}}</ref> men bare rundt 20% større enn Saturn <ref>{{Kilde www
| url = http://ase.arc.nasa.gov/projects/bayes-group/Atlas/size/Jupiter/Saturn.html
| tittel = Jupiter i forhold til Saturn
| utgiver = NASA
| besøksdato = 30. januar 2012| arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070714064141/http://ase.arc.nasa.gov/projects/bayes-group/Atlas/size/Jupiter/Saturn.html| arkivdato = 14. juli 2007}}</ref> Sammen fyller Jupiter og Saturn 92% av den totale planetariske massen i Solsystemet. <ref name=ssr152_1_423/>


===Indre struktur===
Saturns fasong er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator, denne fasongen kalles en flattrykt [[sfæroide]]. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10&nbsp;% (120&nbsp;536 km mot 108&nbsp;728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som gjennomsnittlig har mindre middeltetthet enn vann. Den øverste atmosfæren er mindre tett, og tettheten øker gradvis innover mot planetens indre kjerne.
Selv Saturn betegnes som en gasskjempe, består den ikke utelukkende av gass. Saturns hovedelement er hydrogen, som blir en uideell veske når tettheten overstiger 0,01&nbsp;g/cm<sup>3</sup>. Denne blir nådd i en radius med 99,9% av Saturns masse. Temperaturen, trykket og tettheten i planeten øker alle jevnt ned mot kjernen, som i de nedre lagene får hydrogen til å omdannes til metall.<ref name=ssr152_1_423/>

Saturns indre er likt Jupiters, med en steinkjerne i midten, et flytende [[metallisk hydrogen]]lag utenfor, og et [[molekulært hydrogen]]lag utenfor dette igjen. Spor etter is er også tilstede. Saturns kjerne er svært varm, og planeten sender mer energi fra seg enn den tar imot fra Solen.


== Saturns ringer ==
== Saturns ringer ==
Linje 26: Linje 96:
== Måner ==
== Måner ==
{{utdypende artikkel|Saturns måner}}
{{utdypende artikkel|Saturns måner}}
Saturn har 61 kjente måner<ref name="jpl_60_moons">{{Kilde www
Saturn har 62 kjente måner<ref name="jpl_60_moons">{{Kilde www
| utgiver= Jet Propulsion Laboratory
| utgiver= Jet Propulsion Laboratory
| forfatter=
| forfatter=
Linje 35: Linje 105:
| kommentar=
| kommentar=
}} {{språkikon|en|Engelsk}}</ref>. De største er:
}} {{språkikon|en|Engelsk}}</ref>. De største er:
[[Atlas (måne)|Atlas]], [[Prometheus (måne)|Prometheus]], [[Pandora (måne)|Pandora]], [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]], [[Janus (måne)|Janus]], [[Mimas]], [[Enceladus]], [[Tethys]], [[Telesto]], [[Calypso (måne)|Calpyso]], [[Dione]], [[Helene(måne)|Helene]], [[Rhea]], [[Titan (måne)|Titan]], [[Hyperion (måne)|Hyperion]], [[Iapetus]], [[Phoebe (måne)|Phoebe]]. Den aller største av månene er Titan.
[[Atlas (måne)|Atlas]], [[Prometheus (måne)|Prometheus]], [[Pandora (måne)|Pandora]], [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]], [[Janus (måne)|Janus]], [[Mimas]], [[Enceladus]], [[Tethys]], [[Telesto]], [[Calypso (måne)|Calpyso]], [[Dione]], [[Helene(måne)|Helene]], [[Rhea]], [[Titan (måne)|Titan]], [[Hyperion (måne)|Hyperion]], [[Iapetus]], [[Phoebe (måne)|Phoebe]]. Den aller største er [[Titan (måne)|Titan]].


== Referanser ==
== Referanser ==
{{reflist
<references/>
|colwidth=30em
|refs=

<ref name=ssr152_1_423>{{citation | last1=Fortney | first1=Jonathan J. | last2=Nettelmann | first2=Nadine | title=The Interior Structure, Composition, and Evolution of Giant Planets | journal=Space Science Reviews | volume=152 | issue=1-4 | pages=423–447 | month=May | year=2010 | doi=10.1007/s11214-009-9582-x | bibcode=2010SSRv..152..423F }}</ref>

}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 30. jan. 2012 kl. 17:19

«Saturn» har flere betydninger.
Saturn

Saturn i naturlige farger, fotografert 6. oktober 2004 fra romsonden Cassini.
Baneparametre[1][a]
Epoke J2000.0
Aphel1 513 325 783 km (10,12 AE)
Perihel1 353 572 956 km (9,05 AE)
Store halvakse1 433 449 370 km
9,58202 AE
Eksentrisitet0,055723219
Omløpstid10 759,22 jorddøgn
29,46 julianske år[2]
24 491,07 Saturndøgn
Synodisk periode378,09 døgn
1,0352 juliansk år[3]
Gjennomsnittsfart9,69 km/s[3]
Inklinasjon2,48524°[b]
Knutelengde113,642811°
Perihelargument336,013862°
Naturlige satellitter62[c]
Fysiske egenskaper
Radius ved ekvator60 268 ± 4 km[L 1][d]
9,44921 × jordens
Polradius54364 ± 10 km[L 1][d]
8,5521 × jordens
Flattrykthet0,09796 ± 0,00018
Overflatens areal42 700 000 000 km²[d][5]
83,71367 × jordens
Volum827 130 000 000 000 km³[3][d]
763,59155 × jordens
Masse568 460 000 000 000 000 000 000 000 kg[3]
95,16205 × jordens
Middeltetthet0,687 g/cm³[3][d]
(mindre enn vann)
Unnslipningshastighet35,5 km/s[3][d]
Siderisk rotasjonsperiode0,44 døgn[L 2]
10,56 timer
Rotasjonshastighet ved ekvator35 500 km/t
9 861,11 m/s[d]
Rektascensjon ved Nordpolen2t 42m 21s
Deklinasjon ved Nordpolen83,537°[L 1]
Aksehelning26,73°[3]
Albedo0,47[3]
(geometrisk)
0,342 [3](Bond)
Overflatetemperatur min snitt max
Nivå for 1 bar – 134 K[3] –
0.1 bar – 84 K[3] –
Tilsynelatende størrelsesklasse +1.47 – −0.24 [6]
Vinkeldiameter 14.5"–20.1"″[3]
(eksklusiv ringer)
Atmosfæriske egenskaper[3]
Skalahøyde 59.5 km  km
Sammensetning~96 % hydrogen H2
~3 % helium
~0.4 % metan
~0.01 % ammoniakk
~0.01 % hydrogendeuterid (HD)
~0,0007 % etan
Iser:
ammoniakk
vann
ammoniumhydrosulfid NH4SH

Saturn er den sjette planeten fra Solen og den nest største i vårt solsystem, nest etter Jupiter. Den er oppkalt etter den romerske guden Saturn, dens astronomiske symbol (♄) representerer gudens sigd. Saturn er en gasskjempe med en gjennomsnittsradius rundt ni ganger Jordens.[7][8] Med bare 1/8 av Jordens gjennomsnittstetthet, med større volum er Saturn bare over 95 ganger tyngre enn Jorden.[9][10][11]

Saturns indre består trolig av en jern-, nikkel- og steinkjerne (silikon- og oksygenkomponenter), omringet av et dypt lag med metallisk hydrogen, et mellomliggende lag med flytende hydrogen og flytende helium og et ytre lag av gass.[12] Elektrisk strøm inni metallhydrogen-laget antas å være kilden til planetens magnetfelt, som er noe svakere enn Jordens og rundt en tjuendedel av styrken til Jupiters.[13] Den ytre atmosfæren er stort sett rolig og uten konstraster, and lacking in contrast, selv om langvarige trekk kan oppstå. Vindstyrken på Saturn kan nå 1 800 km/t.

Saturn har et ringsystem som består av ni sammenhengende hovedringer og tre usammenhengende buer, som stort sett består av ispartikler med en mindre mengde vrak og støv. Planeten har 62[14] kjente måner, hvor 53 av dem er offisielt navngitt. Dette gjelder ikke de tusener av «dvergmånene» i ringene. Titan, Saturns største og Solsystemets nest største måne, er større enn Merkur og er den eneste planeten i Solsystemet som har beholdt en betydelig atmosfære.[15][16]

Fysiske egenskaper

Saturn er klassifisert som en gasskjempe fordi ytret hovedsakelig består av gass og det er uten en fast overflate, selv om den har en fast kjerne [16] Planetens rotasjon gjør at den tar form av en flat sfæroide, som er flattrykt ved polene og buler ved ekvator. Dens ekvator og polare radier avviker med nesten 10% – henholdsvis 60 268 km kontra 54 364 km.[3] Jupiter, Uranus og Neptun, de andre gasskjempene i Solsystemet er også flatte, men ikke like mye. Saturn er den eneste planeten i Solsystemet som har mindre tetthet enn vann, rundt 30% mindre [17] Selv om Saturns kjerne er betydelig tyngre enn vann, gjennomsnittlig tetthet er 0,69 g/cm3 på grunn av gassatmosfæren. Saturn er 95 ganger Jordens masse,[3] i forhold til Jupiter, som er 318 ganger tyngre,[18] men bare rundt 20% større enn Saturn [19] Sammen fyller Jupiter og Saturn 92% av den totale planetariske massen i Solsystemet. [20]

Indre struktur

Selv Saturn betegnes som en gasskjempe, består den ikke utelukkende av gass. Saturns hovedelement er hydrogen, som blir en uideell veske når tettheten overstiger 0,01 g/cm3. Denne blir nådd i en radius med 99,9% av Saturns masse. Temperaturen, trykket og tettheten i planeten øker alle jevnt ned mot kjernen, som i de nedre lagene får hydrogen til å omdannes til metall.[20]

Saturns ringer

Utdypende artikkel: Saturns ringer

Saturn har de allment kjente ringene, som sannsynligvis er rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning.

Ringene består egentlig av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F. Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF. Midt mellom ring C og B ligger Maxwell- og Columbo-gapet, hvor det går såkalte gjetermåner.

Cassini-delinga

Cassini-delinga er ei såkalt deling. Den ligger mellom ring B og ring A og er oppkalt etter mannen som oppdaget den i 1675, Giovanni Cassini. Delinga er 4 800 km bred og er dannet fordi Saturns måner trekker i partiklene i ringene. Saturns måne Mimas er grunnen til Cassini-delinga.

Saturn formørker Solen, fotografert av romsonden Cassini-Huygens.

Måner

Utdypende artikkel: Saturns måner

Saturn har 62 kjente måner[21]. De største er: Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, Janus, Mimas, Enceladus, Tethys, Telesto, Calpyso, Dione, Helene, Rhea, Titan, Hyperion, Iapetus, Phoebe. Den aller største er Titan.

Referanser

  1. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn horizons
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn CSeligman
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Williams, David R. (September 7, 2006). «Saturn Fact Sheet» (engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 21. august 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp); Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn meanplane
  5. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn nasafact
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn magnitude
  7. ^ Brainerd, Jerome James (24. november 2004). «Characteristics of Saturn» (engelsk). The Astrophysics Spectator. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  8. ^ «General Information About Saturn». Scienceray (engelsk). 28. juli 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  9. ^ Brainerd, Jerome James (6. oktober 2004). «Solar System Planets Compared to Earth» (engelsk). The Astrophysics Spectator. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  10. ^ «NASA – Saturn» (engelsk). NASA. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |last= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |first= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp)
  11. ^ Cain, Fraser (3. juli 2008). «Mass of Saturn». Universe Today. Besøkt 30. januar 2012. 
  12. ^ Brainerd, Jerome James (27. oktober 2004). «Giant Gaseous Planets» (engelsk). The Astrophysics Spectator. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  13. ^ Russell, C. T.; Luhmann, J. G. (1997). «Saturn: Magnetic Field and Magnetosphere» (engelsk). UCLA – IGPP Space Physics Center. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  14. ^ Piazza, Enrico. «Saturn's Moons». Cassini, Equinox Mission (engelsk). JPL NASA. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 22. juni 2010.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  15. ^ Munsell, Kirk (6. april 2005). «The Story of Saturn» (engelsk). NASA Jet Propulsion Laboratory; California Institute of Technology. Arkivert fra originalen 22. august 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  16. ^ a b Melosh, H. Jay (2011). Planetary Surface Processes. Cambridge Planetary Science (13 utg.). Cambridge University Press. s. 5. ISBN 0521514185. 
  17. ^ «Saturn - The Most Beautiful Planet of our solar system». Preserve Articles (engelsk). 23. januar 2011. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 24. juli 2011.  Parameteren |deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  18. ^ Williams, David R. (16. november 2004). «Jupiter Faktaark» (engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 30. januar 2012.  Parameteren |Deadurl= støttes ikke av malen. Mente du |url-status=?) (hjelp)
  19. ^ «Jupiter i forhold til Saturn». NASA. Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 30. januar 2012. 
  20. ^ a b Fortney, Jonathan J.; Nettelmann, Nadine (May 2010), «The Interior Structure, Composition, and Evolution of Giant Planets», Space Science Reviews 152 (1-4): 423–447, Bibcode 2010SSRv..152..423F, DOI:10.1007/s11214-009-9582-x 
  21. ^ «Saturn turns 60». Jet Propulsion Laboratory. 19. juli 2007. Besøkt 19. juli 2007.  (en)

Eksterne lenker

(en) category:Saturn (planet) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons



Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «L», men ingen <references group="L"/>-merking ble funnet

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Saturn&oldid=10038668»