Viker
| Viker | |||
|---|---|---|---|
| Viker i Ådal | |||
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Landskap | Vestre Ådal | ||
| Prestegjeld | Ådal prestegjeld | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Status | matrikkelgård, kirkesogn og grend | ||
 Viker 60°27′02″N 10°02′37″Ø | |||
Viker (gnr. 295) nord i Vestre Ådal er en gammel matrikkelgård, et eget kirkesogn i Ådal prestegjeld, og er ei lita grend i Ringerike kommune.
Viker har gårdsnummer 295 i Ringerike, men i gamle Ådal herredskommune hadde den gårdsnummer 25. Gården ligger mellom Elsrud (gnr. 294) og Strande (gnr. 296) langs fylkesvei 2872, på en odde mellom Vikerfjell og Sperillen. Rett nord for odden danner Sperillen ei vik, som trolig er opphav til navnet Viker (av norr. Vikr i betydningen vik). Det er også tilkomst til Viker via avkjøring fra Europavei 16 ved Ringmoen i Øvre Ådal, via ei ettfelts veibru i stål over Killingstrømmen i Ådalselva.
Viker sogn[rediger | rediger kilde]
Viker kirke har egen leggplass og var sognekirke i Viker sogn i Ådal prestegjeld inntil omorganiseringen av Den norske kirke på 2000-tallet. Nå er prestegjeldene borte og Viker kirke inngår på lik linke med Hval kirke på Hallingby og Nes kirke på Nes i Ådal i nye Hval, Viker og Nes menighet.[1]
Viker kirke dekker områdene fra lengst nord på vestsiden av Sperillen og sørover til Vestre Bergsund, samt østsiden av Sperillen fra grensen mot Nes i Ådal og sørover til grensen mot Ytre Ådal ved Østre Bergsund. Kirka er ei tømmerkirke fra 1702 og ligger like vest for gårdstunet på gården Viker. Gården Viker nevnes ikke direkte i gamle kilder før i 1723, men «Viker sogn på Ringerike» nevnes i et gammelt diplom datert 10. mars 1462 (DN. V 610, 1462) og i et annet gammelt diplom datert 21. desember 1529 (DN. VIII 639, 1529), i begge tilfeller i forbindelse med eierrettigheter knyttet til nabogården Strande. Man vet altså at det har stått ei kirke der også før 1702, siden Viker nevnes som eget kirkesogn alt i 1462. Man tenker seg at dette må ha vært ei lita stavkirke.[2]
Kommunesenteret[rediger | rediger kilde]
Viker sto sentralt i Ådal i tidligere tider, og da Ådal ble egen herredskommune i 1857 ble Viker administrasjonssentrum for den nye kommunen, likeledes som Viker kirke ble hovedkirke i kirkesognet da Ådal prestegjeld ble opprettet samme året. Disse funksjonene ble imidlertid senere overtatt av Hallingby og Hval kirke i Ytre Ådal. Fra 1. januar 1964 ble imidlertid herredskommunen innlemmet i den nye storkommunen Ringerike.
I gamledager var vannveiene viktige transportårer. Det var regulær dampskiptrafikk mellom Hen i Ytre Ådal og Sørum i Begnadalen. Viker var anløpssted for dampskipstrafikken på innsjøen mellom 13. oktober 1868 og 1933, da denne ferdselen ble nedlagt. I tidligere tider fantes det både skysstasjon, gjestgiveri, skole og kolonialbutikk der.
Grenda[rediger | rediger kilde]
Viker er fortsatt den største grenda på vestsiden av Sperillen. Oppe i Ådalsfjellene ligger Vikerfjell naturreservat som omhandler hele 80 186 daa. Fjellområdene har dessuten flere store hyttefelt, både i områdene vest for Flaskerudsetra og i områdene rundt Ringerudsetra , Tosseviksetra, Vikerkoia og Helgestusetra. Ved Ringerudsetra er det vinterstid også et lite skitrekk. Setra har dessuten egne selskapslokaler som leies ut gjennom hele året, med skjenkebevilling og alle rettigheter.
I dag sogner innbyggerne i grenda til Hallingby skole for grunnskole, mens elevene må til Hønefoss for videregående skole.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
- (no) «85842 Viker kirkested - Ådalen, Kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «33268 Kråkeberget, Gravfelt med 9 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «33269 Viker, Gravfelt med minst 8 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «13585 Vikermarka eller Bjørkene, Gravfelt med 2 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «33270 Viker, Haug/Groplokalitet - ubestemt, langaktig jordhaug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «3777 Sperillen, Bosetning-aktivitetsområde, steinalderboplass». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «23382 Viker, Funnsted, øks eller hakke, av skiferlignende, gråsvart bergart». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «43294 Viker, Funnsted, bruddstykke av helle, av lys bergart.». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «23384 Vikermoen, Gravminne, slettet gravhaug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ringerike kirkelige fellesråd. Våre menigheter. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-05
- ^ Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664