TERF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Symbol for radikalfeminisme: Venusspeil med hevet knyttneve, et tradisjonelt venstreradikalt symbol.

TERF eller terf, et akronym for transekskluderende radikalfeminisme, er en retning innen radikalfeminismen som hevder at transkvinner ikke kan regnes for å være fullverdige kvinner, og at de bør utestenges fra offentlige arenaer forbeholdt ciskvinner. TERF-grupperinger kjennetegnes av motstand mot lovgivning og utviklingstrekk som anerkjenner transpersoner.[1]

Transekskluderende radikalfeminisme har røtter i den separatistiske delen av radikalfeminismen og særlig lesbisk separatisme og legger til grunn at transkvinner egentlig er menn, og dermed en del av «patriarkatet».[2] Retningen er motstandere av feminismens tredje bølge[klargjør] og særlig interseksjonell feminisme. Begrepet TERF ble omkring 2008 tatt i bruk av radikalfeminister som en betegnelse for å skjelne mellom TERFer og transinkluderende radikalfeminister, og ble raskt også tatt i bruk av interseksjonelle og andre feminister.[3][4]

TERF-miljøet var frem til 2000-årene forholdsvis lite, men har gjennom bruken av internett nådd bredere ut. TERF-bevegelsen har fra 2010-årene tatt i bruk betegnelser og begreper som tilhører antikjønnbevegelsen, herunder det som hevdes å være «kjønnsideologien».[5][6]

TERF-ideologien har i Storbritannia ledet til en offentlig debattklima omtalt som «TERF-krigen» og «TERF Island».[5] TERF-feminister er kjennetegnet av fokus på anti-transaktivisme.[1]

Begrepshistorie[rediger | rediger kilde]

Begrepet transekskluderende radikalfeminisme (fra engelsk trans-exclusionary radical feminism) og akronymet TERF kom i bruk fra 2008. Det ble popularisert av den australske radikalfeministen Viv Smythe[4] (som selv ikke er transperson), som har uttalt:

«Det var ment som en bevisst teknisk nøytral betegnelse på en aktivistgruppe. Vi ønsket en måte å skille TERFer fra andre radikalfeminister.»[3]

Begrepet ble raskt tatt i bruk av andre transinkluderende feminister, særlig interseksjonelle feminister og queerfeminister, som et kritisk beskrivende begrep om radikalfeminister med transekskluderende eller transfobe holdninger. Akronymet TERF eller terf har i årene etter 2008 fått en viss utbredelse i diskursen om transrettigheter; Edie Miller skrev at begrepet over tid også har blitt brukt bredere om personer som står for «transekskluderende politikk som følger en bestemt 'TERF-logikk', uansett om de er engasjert i radikalfeminisme».[7][8]

Radikalfeminister som Andrea Dworkin, Catharine MacKinnon, John Stoltenberg og Monique Wittig har støttet anerkjennelse av transpersoner og beskriver sin feminisme som transinkluderende.[9][10][3] Det var transinkluderende radikalfeminister som først lanserte TERF-begrepet.[3]

Ideologi og aktivisme[rediger | rediger kilde]

Transekskluderende radikalfeminisme har historisk røtter i den separatistiske delen av radikalfeminismen som vokste frem i 1970-årene, særlig lesbisk separatisme, som var kjennetegnet av ideen om at kvinner i størst mulig grad bør leve uten menn og som så på det å være lesbisk som en motstandshandling mot «patriarkatet».[11] TERF-retningen bygger på en form for biologisk essensialisme som legger til grunn at transkvinner ikke er og ikke kan være kvinner, en oppfatning av alle transkvinner som menn og del av «patriarkatet»,[2] og at transkvinner er en fare for ciskvinner.[12] TERF-bevegelsen sier at de arbeider for «kvinners kjønnsbaserte rettigheter» (sex-based rights) som de forstår i biologisk forstand til forskjell fra sosialt kjønn (gender).[5] TERF-bevegelsen omtaler seg selv ofte som «kjønnskritiske feminister» (gender-critical feminists) og har fra 2016 i økende grad tatt i bruk betegnelser og begreper fra antikjønnbevegelsen, herunder det som kalles «kjønnsideologien».[5] TERF-tilhengere bruker ofte uttrykket «adult human female» (voksent hunnkjønn el. voksent kvinnemenneske) for å gi uttrykk for at transkvinner ikke er kvinner, og i Storbritannia har politiet etterforsket slik utsagn som hatefulle ytringer.[13][14] Transekskluderende radikalfeminister omtaler transkvinner som «menn», «hankjønn» eller lignende.[15]

Umiddelbart etter at han tiltrådte omgjorde Joe Biden mye av Donald Trumps politikk på området, og ble straks kritisert av transfiendtlige feminister i sosiale medier.[16][17]

Analyser og kommentarer[rediger | rediger kilde]

Forskere og kommentatorer har beskrevet TERF som et eksempel på at deler av ytre venstre og ytre høyre finner sammen i motstanden mot LHBT-bevegelsen generelt og transrettigheter spesielt.[5][6][18][19][20][21][12] Ifølge Grace Lavery, en litteraturprofessor fra UC Berkeley og skribent, sitert i tidsskriftet The Atlantic, er TERF «en minoritet blant en minoritet» av feminister.[1] TERF-aktivister har blitt utestengt fra Reddit på grunn av hatefulle ytringer mot transpersoner. Sosiale medier spiller en rolle i radikalisering av miljøet, som The Atlantic har beskrevet som et ekkokammer og et giftig nettsamfunn.[1] I 2020 stengte Reddit ned nettsamfunnet GenderCritical, som var det største TERF-forumet.[1][22]

Forskern Ruth Pearce mfl har konkludert med følgende:

«[F]orestillingen om 'kjønnsideologien' har røtter i antifeministisk og anti-trans-diskurser blant høyreorienterte kristne […] i det siste tiåret har konseptet i økende grad fått aksept blant høyreekstreme organisasjoner og politikere i amerikanske, europeiske og afrikanske stater. De fremstiller likestilling, seksuell frigjøring og LGBTQ+-rettigheter som et angrep på tradisjonelle verdier fra 'globale eliter' som multinasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner som FN […] Mallory Moore (2019) viste hvordan ideen om 'kjønnsideologien' først dukket opp i en 'kjønnskritisk' kontekst […] på et transekskluderende radikalfeministisk nettsted i 2016 […] fra det tidspunktet har konseptet fått økt utbredelse i transekskluderende radikalfeministisk diskurs».[5]

Kjønnsforskerne Janne Bromseth, Elisabeth Lund Engebretsen, Lin Prøitz, Katrina Roen og Stine H. Bang Svendsen har uttalt at «TERF står for en ensidig opprettholdelse av essensialistisk kvinnekamp og en splittende identitetspolitikk, og motsetter seg aktivt en bredere koalisjons- og solidaritetsbasert feministbevegelse».[23] Svendsen skriver at «det er bare de kjønnskonservative antifeministene som vinner» på kampen mot transrettigheter.[24]

Ifølge forskerne Amira Hasenbush m.fl. er TERF -aktivismen preget av alarmistiske utsagn med manglende empirisk grunnlag, for eksempel gjennom fremstilling av transkvinner som «menn»/«hankjønn» som utgjør en trussel og mulige overgripere mot ciskvinner. Hasenbush m.fl skriver at i TERF-miljøet fremstilles ofte transkvinner som potensielle overgripere mot ciskvinner dersom de får tilgang til offentlige fasiliteter som toaletter.[25]

Ifølge forskerne Ruth Pearce mfl samarbeider TERF-bevegelsen med høyreekstreme og kristenkonservative i motstanden mot LHBT-rettigheter.[12][5][6][19]

TERF-retningen har mest oppslutning blant eldre radikalfeminister, særlig fra babyboomergenerasjonen. Yngre feminister har vært mest kritiske til TERF-ideologi.[26]

Tidsskriftet LGBT Nation mener TERF er en «liten kult» og en «uorganisert gruppe» som fremmer transfiendtlige holdninger og som hovedsakelig rekrutterer støttespillere via internett, og som har begynt å nærme seg den religiøse høyresiden i USA i sin motstand mot transrettigheter.[27]

Sosiale media[rediger | rediger kilde]

TERF-aktivister og TERF-fora har blitt utestengt fra Reddit og Twitter på grunn av hatefulle ytringer mot transpersoner. I 2020 stengte Reddit nettsamfunnet GenderCritical, det største TERF-forumet.[1][22][28] Ifølge The Atlantic driver TERF-miljøet driver utstrakt trakassering av transkvinner i sosiale medier gjennom såkalt doxing (avsløre privat informasjon) eller krenkende omtale.[1] Tsjeng og Livingston har beskrevet nettforumet Mumsnet har blitt beskrevet som et «giftig arnested for transfobi».[29]

Etter at TERFere har blitt utestengt fra mainstream medieplattformer har TERF-miljøet grunnlagt egne internettfora som Ovarit, som omtaler seg selv som en plattform for «kjønnskritisk» radikalfeminisme.[1]

Sosiale medier spiller en rolle i radikalisering av TERF-aktivister.[30]

«TERF-krigen» i Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Julie Bindel regnes som en representant for transekskluderende radikalfeminisme og beskriver seg selv som radikal lesbisk feminist; hun argumenterer også for å internere eller fengsle alle menn i «en slags leir».[31]

«TERF-krigen» er navnet media og forskere har gitt en debatt i Storbritannia fra slutten av 2010-årene, som har fått stor oppmerksomhet i britiske medier.[5][32][33] Medier og forskere har beskrevet en særegent britisk transfob diskurs der TERF-ideologi har fått mer gjennomslag enn i andre land:[15]

SitatI februar 2019 publiserte New York Times en artikkel med overskriften 'How British Feminism Became Anti-Trans' (...) Den forklarte det sære og underlige anti-trans-sentimentet i Storbritannia for progressive amerikanske lesere, som anser transrettigheter som en ubestridt grunnverdi for menneskerettigheter og feminismeSitat
– VICE[32]

I 2021 utgav International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association en rapport som uttalte at J.K. Rowling har påført LHBT-rettigheter «stor skade» i Storbritannia gjennom hatefulle ytringer mot transpersoner.[34] Rowling har blitt omtalt som verdens mest kjente transekskluderende radikalfeminist, og har fra 2019 opplevd en rekke boikottaksjoner og omdømmetap som følge av transfobiske ytringer.[35][36][37][38][39][40][41][42][43] I 2021 ble Rowlings navn bestemt fjernet fra en videregående skole etter krav fra elevene, på grunn av støtte til påstått hatefulle ytringer.[37]

TERF-ideologien har særlig møtt motstand hos yngre mennesker, herunder flere studentorganisasjoner. I 2015 skulle Julie Bindel tale på et arrangement ved Universitetet i Manchester sammen med Breitbart-skribenten Milo Yiannopoulos, men begge ble erklært uønsket etter en protestkampanje mot dem fra studentene ved universitetet.[44][45] I 2018 vedtok studentparlamentet ved University of Bristol å forby transekskluderende radikalfeminister å snakke ved universitetet.[46]

Norge[rediger | rediger kilde]

En av de første større debattene fant sted i 2017 da SVs kvinnekonferanse trakk invitasjonen av Julie Bindel etter at Fri protesterte på grunn av hennes holdninger til transpersoner og beskrev henne som TERF.[47][48] I Norge har Tonje Gjevjon startet flere organisasjoner som arbeider mot spesielle rettigheter for transpers, og hun har blitt beskrevet av Martine Aurdal og kjønnsforskere som en representant for TERF-retningen.[23][49] Gjevjon startet LLH 2019, som ifølge Blikk arbeider for lesbiske men mot transrettigheter.[50]

Gjevjon, Christina Ellingsen og Kari Jaquesson, som har beskrevet seg selv som TERF,[51] står også bak den selverklært «kjønnskritiske» Women's Human Rights Campaign Norge, som tar navnet fra en britisk-amerikansk organisasjon.[12] Women's Human Rights Campaign Norge deltok i 2021 på parolemøtet for 8. mars i Oslo og foreslo paroler som «Nei til vranglære i grunnskolen, jenter og kvinner har ikke penis» og «kun kvinner er kvinner».[52]

Rød Ungdom har gått sterkt mot TERF og brukt slagordet «føkk TERF-er!».[53] Rød Ungdom-leder Alberte Bekkhus har uttalt at TERFer «allierer seg med høyreekstreme grupperinger» og har «ingenting i kvinnebevegelsen å gjøre», og at «man kan ikke kalle seg feminist dersom man er transekskluderende».[54] Daisy Sælen Hafstad og Vegard Rødseth Tokheim har omtalt TERF-ideologien som «hatprat og konspiratoriske ideer» og «farlig tankegods overfor en sårbar minoritetsgruppe».[55] TERF-ideologien har fått støtte av nettstedet Steigan.no,[56] der blant andre Kari Jaquesson er skribent.[57]

Synspunkter på begrepet[rediger | rediger kilde]

Det er ikke enighet blant radikalfeminister om transekskluderende radikalfeminisme er et nøytralt begrep. De som omfattes av begrepet misliker betegnelsen og omtaler seg selv i økende grad som «kjønnskritiske».[5] Noen har brukt begrepet TERF om seg selv.[51] Filosofen Judith Butler, som har skrevet mye om kjønnsidentitet[58], uttalte følgende i et intervju med New Statesman:

«Jeg kjenner ikke til at terf blir brukt som skjellsord. Jeg undrer meg over hva selverklærte feminister som ønsker å ekskludere transkvinner fra kvinners arenaer ellers ville bli kalt?»[58]

Språkfilosofen Rachel McKinnon (transkvinne, vinner av flere idrettsskonkurranser i dameklasse[59]) beskriver transekskluderende radikalfeminisme som «en moderne form for propaganda» som fremmer et «politisk prosjekt for å benekte at transkvinner er kvinner».[60] Den feministiske juristen Ntina Tzouvala skriver at «det er ingen tvil om at akronymet brukes kritisk (...), men dette gjør det ikke til et skjellsord – det kritiserer ikke TERFer for å være kvinner, men for de politiske meningene de hevder i offentligheten.»[61]

Det er bred enighet om at begrepet TERF brukes kritisk eller nedsettende.[61][62][63] Twitter, Facebook og Reddit har ikke reagert på bruken av «TERF» for denne typen retorikk, og flere medier har eksplisitt uttalt at de anser «TERF» som et korrekt beskrivende begrep. Lingvistene Christopher Davis og Elin McCready konkluderer med at TERF ikke er et skjellsord fordi det ikke beskriver en iboende egenskap og fordi det er tvilsomt om det undertrykker dem som omtales for sine politiske meninger.[62]

Marina Watanabe, redaktør i det feministiske tidsskriftet Bitch Media, skrev at maktrelasjoner er avgjørende for hva som utgjør et skjellsord, og at fordi det ikke er noe sosialt system som privilegerer transpersoner er påstanden om at begrepet TERF brukes for å undertrykke majoriteten av cispersoner absurd.[64] Tassia Agatowski skrev at «det er som å påstå at 'homofob' eller 'rasist' er skjellsord når de faktisk er klare beskrivelser av personers diskriminerende holdninger».[65] Andrea Long Chu beskriver påstanden om at TERF er et skjellsord som «et klagemål som ikke ville fortjent noe seriøst svar, hvis det ikke også hadde vært sant i den forstand at alle begreper som brukes for å beskrive fordomsfulle personer er ment å være nedsettende».[66]

Brynn Tannehill mener at TERF ikke kan regnes som feminisme og skriver at selv om TERF startet som «en liten gruppe av falmende andrebølgefeminister som aldri helt kom over det faktum at kvinner kan være både heterofile og feministiske, er bevegelsen nå et verktøy for ultrakonservative religiøse grupper i USA i kampen mot alt som feminisme normalt står for».[67]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Tiffany, Kaitlyn (8. desember 2020). «The Secret Internet of TERFs». The Atlantic (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. «TERFs constitute “a minority of a minority of feminists,” says Grace Lavery, a UC Berkeley literature professor and writer. Nevertheless, this tiny group has attracted a disproportionate amount of attention in the past several years, in large part thanks to social-media platforms.» 
  2. ^ a b Williams, Cristan (2020). «The ontological woman: A history of deauthentication, dehumanization, and violence». Soc. Rev. doi:10.1177/0038026120938292. 
  3. ^ a b c d Williams, Cristan (2016). «Radical Inclusion: Recounting the Trans Inclusive History of Radical Feminism». Transgender Studies Quarterly. 3 (1–2). ISSN 2328-9252. doi:10.1215/23289252-3334463. 
  4. ^ a b Viv Smythe (28. november 2018). «I'm credited with having coined the word 'Terf'. Here's how it happened | Viv Smythe». the Guardian (engelsk). Besøkt 19. juli 2021. «Due to a short series of blogposts from 2008, I have retrospectively been credited as the coiner of the acronym “Terf” (Trans Exclusionary Radical Feminists). I suspect I’m merely the first person who wrote it on a website that still exists» 
  5. ^ a b c d e f g h i Pearce, Ruth; Erikainen, Sonja; Vincent, Ben (2020). «TERF wars: An introduction». Soc. Rev. doi:10.1177/0038026120934713. 
  6. ^ a b c Burns, Katelyn (5. september 2019). «The rise of anti-trans "radical" feminists, explained». Vox (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  7. ^ Lewis, Sophie (7. februar 2019). «How British Feminism Became Anti-Trans». The New York Times (engelsk). «If the idea that transphobic harassment could be “feminist” bewilders you, you are not alone. ... With time, the term TERF has become a catchall for all anti-trans feminists, radical or not.» 
  8. ^ Miller, Edie (5. november 2018). «Why Is British Media So Transphobic?». The Outline. «The truth is, while the British conservative right would almost certainly be more than happy to whip up a frenzy of transphobia, they simply haven’t needed to, because some sections of the left over here are doing their hate-peddling for them. The most vocal source of this hatred has emerged, sadly, from within circles of radical feminists. British feminism has an increasingly notorious TERF problem. ... The application of the term has shifted somewhat over time to encompass most people espousing trans-exclusionary politics that follow a particular “TERF logic,” regardless of their involvement with radical feminism.» 
  9. ^ Abeni, Cleis (3. februar 2016). «New History Project Unearths Radical Feminism's Trans-Affirming Roots». The Advocate (engelsk). Besøkt 10. juni 2017. 
  10. ^ Williams, Cristan (7. april 2015). «Sex, Gender, and Sexuality: The TransAdvocate interviews Catharine A. MacKinnon». Besøkt 14. januar 2016. 
  11. ^ Johnston, Jill. «The Making of the Lesbian Chauvinist (1973)». Radical Feminism: A Documentary Reader. New York: New York University Press, 2000.
  12. ^ a b c d «The Unholy Alliance of Trans-Exclusionary Radical Feminists and the Right Wing». Jezebel. 5. september 2019. 
  13. ^ «What’s Wrong With “Woman : Adult Human Female”? – TransLeeds» (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  14. ^ Ward, Victoria (14. oktober 2019). «Police response to 'transphobic' stickers branded 'extraordinary'». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 12. mars 2021. 
  15. ^ a b Armitage, Luke (2020). «Explaining backlash to trans and non-binary genders in the context of UK Gender Recognition Act reform». Journal of the International Network for Sexual Ethics & Politics. 8: 11–35. doi:10.3224/insep.si2020.02. 
  16. ^ «In a Heartwarming Sign, Joe Biden Began His Presidency By Upsetting TERFs». Jezebel. 21. januar 2021. 
  17. ^ «Anti-trans feminists are canceling Biden for signing an order that reverses Trump's definition of gender as 'biological sex'». Yahoo News. 21. januar 2021. 
  18. ^ Michaelson, Jay (4. september 2016). «Radical Feminists and Conservative Christians Team Up Against Transgender People». The Daily Beast (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  19. ^ a b Macdonald, Neil (13. mai 2017). «The far left and far right converge on transgender rights in Canada: Opinion». CBC (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  20. ^ «Intersections of Hate: Trans Exclusionary Radical Feminism (TERF) and the Far Right». graduate.lclark.edu (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  21. ^ «Life After Stonewall: The Struggle Against TERFs and the Far Right». Left Voice (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  22. ^ a b «Reddit Cracks Down on Hate Speech by Deleting TERF, Pro-Trump Forums». www.advocate.com (engelsk). 29. juni 2020. Besøkt 8. mars 2021. 
  23. ^ a b Bromseth, Janne; Engebretsen, Elisabeth Lund; Prøitz, Lin; Roen, Katrina; Svendsen, Stine H. Bang (25. april 2017). «Fordomsfull kunnskapsløshet om kjønnsmangfold». Blazer Fanzine.  Arkivert 27. januar 2021 hos Wayback Machine.
  24. ^ Stine H. Bang Svendsen: «Trans i skuddlinja i en feministisk tragedie» på nettstedet Trønderdebatt 8. mars 2021.
  25. ^ Amira Hasenbush, Andrew R. Flores & Jody L. Herman (2019). Gender Identity Nondiscrimination Laws in Public Accommodations: a Review of Evidence Regarding Safety and Privacy in Public Restrooms, Locker Rooms, and Changing Rooms. Sexuality Research and Social Policy, vol. 16, s. 70–83
  26. ^ «The Terf* war tearing feminism apart(trans exclusionary radical feminist)». HeraldScotland (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  27. ^ «Daniel Radcliffe condemns J.K. Rowling’s attacks on trans women in rare public rebuke». LGBT Nation. 9. juni 2020. 
  28. ^ Holmes, Juwan J. (16. februar 2021). «A TERF sued Twitter for banning her over anti-trans remarks. The court said it was perfectly fine.». LGBTQ Nation. Besøkt 8. mars 2021. 
  29. ^ Tsjeng, Zing; Livingston, Eve (6. desember 2018). «How an Online Forum for Moms Became a Toxic Hotbed of Transphobia» (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  30. ^ Oscar Fitzpatrick, Caitlin Harzem, Gerry LaBarbera (20. oktober 2020). «TERF Wars». University of Amsterdam. 
  31. ^ «An Interview with Julie Bindel». RadFem Collective (engelsk). 7. september 2015. Besøkt 28. februar 2021. 
  32. ^ a b «TERF War: Transphobia In the British Media, Gender Critical Feminism and Its Effects on Trans Rights». www.vice.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  33. ^ «British media is increasingly transphobic: Here’s why». Xtra Magazine. Besøkt 12. mars 2021. 
  34. ^ «JK Rowling's "transphobic attacks" are damaging LGBT+ rights in UK, warns report». PinkNews (engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 8. mars 2021. 
  35. ^ Robertson, Grace. «Where J.K. Rowling’s Transphobia Comes From». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  36. ^ Ennis, Dawn. «J.K. Rowling Comes Out As A TERF». Forbes (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  37. ^ a b Simpson, Craig (9. februar 2021). «School drops Winston Churchill and JK Rowling from house names». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 12. mars 2021. 
  38. ^ Bollinger, Alex (11. februar 2021). «J.K. Rowling’s name removed from school building over transphobic remarks». LGBTQ Nation. Besøkt 8. mars 2021. 
  39. ^ Macilraith, Robert (25. juni 2020). «J. K. Rowling and the ‘TERF Wars’». The Oxford Student (engelsk). Besøkt 11. mars 2021. 
  40. ^ Yasharoff, Hannah. «How trans 'Harry Potter' fans are grappling with J.K. Rowling's legacy after her transphobic comments». USA TODAY (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  41. ^ «How Harry Potter Fans Are Coping With J.K. Rowling - IGN» (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  42. ^ «Can more Harry Potter ever be okay?». Vox. Besøkt 1. mars 2021. «J.K. Rowling, the world-famous creator of Harry Potter who was once seen as a vanguard of progressive idealism, earned a new reputation in 2020 as a world-famous transphobe. After Rowling made multiple public transphobic statements, ranging from tweets to a long anti-trans manifesto, her name is now synonymous with “TERF” — trans-exclusionary radical feminism» 
  43. ^ «Forfatterens uttalelser om transpersoner skaper bråk. Bibliotekarer sier nei til å promotere Harry Potter.». www.aftenposten.no. Besøkt 12. mars 2021. 
  44. ^ «"Transphobe" Julie Bindel banned from Free Speech debate». The Mancunion (engelsk). 5. oktober 2015. Besøkt 28. februar 2021. 
  45. ^ «Julie Bindel banned from appearing at censorship debate over ‘dangerous’ trans views». PinkNews - Gay news, reviews and comment from the world's most read lesbian, gay, bisexual, and trans news service (engelsk). 9. oktober 2015. Besøkt 28. februar 2021. 
  46. ^ «University of Bristol students vote to ban 'transphobic feminist speakers'». PinkNews (engelsk). 2. mars 2018. Besøkt 12. mars 2021. 
  47. ^ Engesbak, Reidar (5. januar 2017). «Avlyser transfob feminist». blikk.no (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  48. ^ Henriksen, Av Sissel. «Vil ikke la seg kneble». Klassekampen. Besøkt 8. mars 2021. 
  49. ^ Aurdal, Martine (27. juli 2017). «Transfobi på norsk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  50. ^ Engesbak, Reidar (31. juli 2020). «Tonje Gjevjon ut av Forbund 48». blikk.no (norsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  51. ^ a b Kari Jaquesson (24. juli 2018). «Mann kan ikke bli kvinne». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  52. ^ «Slår tilbake mot anklagene om å være hatefull mot transkvinner», Klassekampen 12. februar 2021 s. 8
  53. ^ raudredaktoer (19. mars 2020). «Trondheim RU mot hets og transfobi». Raud Tid. Besøkt 8. mars 2021. 
  54. ^ Alberte Bekkhus. «Transfobi hindrer kvinnekampen». VG. Besøkt 12. mars 2021. 
  55. ^ Daisy Sælen Hafstad, Vegard Rødseth Tokheim (16. juli 2018). «Skremmende holdninger mot transpersoner fra norske TERF-feminister». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  56. ^ Elling Borgersrud (25. juli 2020). «Steigan.no er blitt en rasistisk blogg som ødelegger for venstresida. Her er hvorfor». 
  57. ^ John Færseth, Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister, Humanist forlag, 2021, ISBN 9788282821704
  58. ^ a b A. Ferber (22. september 2020). «Judith Butler on the culture wars, JK Rowling and living in “anti-intellectual times”». New Statesman (engelsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  59. ^ Reza, Rebecca (24. oktober 2019). «Transgender Cyclist Rachel McKinnon Wins Second-Straight World Masters Title». Bicycling (engelsk). Besøkt 6. april 2021. 
  60. ^ McKinnon, Rachel (2018). «The Epistemology of Propaganda» (PDF). Philosophy and Phenomenological Research. 96 (2): 483–489. doi:10.1111/phpr.12429. 
  61. ^ a b Tzouvala, Ntina (3. februar 2021). «Salvaging the ‘RF’: Radical Feminism and Trans Exclusion». Critical Legal Thinking. 
  62. ^ a b Davis, Christopher; McCready, Elin (2020). «The Instability of Slurs». Grazer Philosophische Studien. Brill Publishers. 97: 63–85. doi:10.1163/18756735-09701005. 
  63. ^ Oppslag på «terf» hos dictionary.com; besøkt 17. mars 2021.
  64. ^ «Marina Watanabe». Bitch Media. Besøkt 15. mars 2021. 
  65. ^ «TERF is not a Miosgynist Slur». Medium. Besøkt 15. mars 2021. 
  66. ^ Chu, Andrea Long (2018). «On Liking Women». N+1 Magazine (30). «They also don’t much like the name TERF, which they take to be a slur—a grievance that would be beneath contempt if it weren’t also true, in the sense that all bywords for bigots are intended to be defamatory.» 
  67. ^ «‘Feminists’ Who Exclude Trans Women Aren’t Feminists At All». HuffPost. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]