Don't ask, don't tell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Don’t Ask, Don’t Tell» ble innført i 1993 av president Bill Clinton som et kompromissforslag etter å ha lovet å tillate homofile og bifile å tjenestegjøre i USAs forsvar.

«Don’t ask, don’t tell» er den dagligdagse betegnelsen på en amerikansk militær forskrift som var i kraft fra 1993 til 2010 og gjennomførte Public Law 103-160, kodifisert i 10 U.S.C. Sec. 654. Forskriften forbød diskriminering og krenkelser mot homofile og bifile personer i det amerikanske militæret som holdt sin legning skjult, samtidig som den forbød åpent homofile og biseksuelle personer å tjenestegjøre. Nærmere bestemt forbød forskriften personer som «utviser en tendens til eller intensjon om å delta i homoseksuelle handlinger» fra å tjenestegjøre, med den begrunnelse at deres tilstedeværelse «ville utgjøre en uakseptabel risiko mot den høye moralske standard, gode orden og disiplin og samhold i avdelingene som er essensiell for militær evne».[1] Forskriften var kontroversiell og møtte motstand både fra forkjempere for homofiles og bifiles rettigheter og grupperinger som ønsket å opprettholde det tidligere totalforbudet mot homofile og bifile i forsvaret.[2] «Don’t Ask, Don’t Tell» ble opphevet 20. september 2011, og siden har åpent homofile og bifile personer fritt kunnet tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret.[3]

Innføring og opphevelse[rediger | rediger kilde]

Forskriften ble innført som et kompromiss i 1993 av president Bill Clinton, som hadde lovet å tillate alle borgere uansett seksuell orientering å tjenestegjøre åpent i militæret – et brudd med det gjeldende totalforbudet mot alle som ikke var heteroseksuelle.[4] Selve forskriften ble utarbeidet av blant annet Colin Powell.[5] Den ble undertegnet 30. november 1993 og ble opprettholdt av Clintons etterfølger, George W. Bush. Under presidentvalgkampen i 2008 gikk Demokratenes presidentkandidat Barack Obama inn for å fjerne forskriften helt og la åpent homofile og bifile fritt kunne tjenestegjøre i forsvaret.[6] Obama ble valgt til president, men det første forsøket på å fjerne forskriften ble stanset i Senatet i september 2010 etter en filibuster ledet av republikanske John McCain.[7] Et nytt forslag ble fremmet i desember samme år og vedtatt i Representantenes hus med 250 mot 175 stemmer og i Senatet med 65 stemmer mot 31 stemmer.[8] President Obama undertegnet opphevelsen 22. desember 2010,[9] og den trådte i kraft 20. september 2011.[3]

President Barack Obama undertegnet opphevelsen av «Don’t Ask, Don’t Tell» den 20. desember 2010.

Den norsk-amerikanske obersten Margarethe Cammermeyer måtte gå på grunn av sin legning, men fikk tilbake stillingen fordi forskriften ennå ikke var trådt i kraft da hun ble dimittert i 1992.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «10 U.S. Code § 654 - Repealed. Pub. L. 111–321, § 2(f)(1)(A), Dec. 22, 2010, 124 Stat. 3516]». LII / Legal Information Institute (engelsk). Besøkt 26. august 2018. 
  2. ^ «Don't Ask, Don't Tell | United States policy». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 26. august 2018. 
  3. ^ a b «Obama certifies end of military's gay ban». MSNBC (engelsk). 22. juli 2011. Besøkt 26. august 2018. 
  4. ^ Shanker, Thom (20. november 2007). «A New Push to Roll Back ‘Don’t Ask, Don’t Tell’». The New York Times (engelsk). Besøkt 26. august 2018. 
  5. ^ «Bush on Gay Rights Issues». ABC News (engelsk). 6. januar 2006. Besøkt 26. august 2018. 
  6. ^ «Obama: Repeal of 'don't ask, don't tell' possible». MSNBC (engelsk). 10. april 2008. Besøkt 26. august 2018. 
  7. ^ «Senate halts 'don't ask, don't tell' repeal - CNN.com». CNN (engelsk). 22. september 2010. Besøkt 26. august 2018. 
  8. ^ Hulse, Carl (18. desember 2010). «Senate Repeals Ban on Gays Serving Openly in Military». The New York Times (engelsk). Besøkt 26. august 2018. 
  9. ^ Stolberg, Sheryl Gay (22. desember 2010). «Obama Signs Away ‘Don’t Ask, Don’t Tell’». The New York Times (engelsk). Besøkt 26. august 2018. 
  10. ^ Arntzen, Jon Gunnar (29. september 2014). «Margarethe Cammermeyer». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. august 2018.