Transfobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Transfobi er et begrep som betegner frykt for eller aversjon mot transpersoner og kjønnsinkongruens.

Ifølge den norske myndigheten Bufdir kan transfobi defineres som «frykt for transpersoner og transseksualitet, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller i en subkultur, men kan også være et personlighetstrekk».[1]

Begrepet er oftest brukt om observerbar diskriminering, herunder hatefulle ytringer mot transpersoner. Det er en av flere former for fordommer og diskriminering mot LHBTIQ+-personer, ved siden av blant annet homofobi. Internasjonale organer som FN, EU og vestlige land har vedtatt å bekjempe transfobi.[2][3][4] Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi markeres 17. mai.[2][5]

Transfobi gir seg utslag i diskriminering på alle samfunnsområder. Dette kan omfatte fysisk og psykisk trakassering eller vold, men også mer indirekte utestenging, for eksempel ved manglende tilrettelegging av garderobesituasjonen i skolen eller manglende inkludering i tradisjonelt kjønnede fritidsaktiviteter. Mange transpersoner opplever også transfobi i egen familie, som kan gi seg utslag i form av sanksjoner dersom man uttrykker sitt opplevde kjønn, eller som belønning for å handle på tvers av egen kjønnsidentitet.[6][7][8] Transfobiske aktivister hevder ofte at «transpersoner invaderer kvinners garderober, sportsarrangementer og fengsler».[9] Forsøkene på å utestenge transpersoner fra idrett blir kritisert av etablerte kvinneorganisasjoner som National Organization for Women, National Women’s Political Caucus, National Women’s Law Center og Women's Sports Foundation som en hatkampanje som bygger på fordommer.[10][11][12] I Norge viser Bufdirs holdningsundersøkelser at om lag en av ti personer hadde negative holdninger til transpersoner per 2017, og at andelen gikk ned over tid.[13]

Transfobi er antatt å være årsaken til at forholdsvis mange transpersoner årlig drepes eller tar sitt eget liv.[14] I Norge arbeider derfor organisasjoner som LLH, Skeiv ungdom og Amnesty International arbeider med å bekjempe transfobi.

Diskriminering og hatefulle ytringer på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og straffbart gjennom straffeloven.[15]

I politisk sammenheng har transfobi støtte både på den radikale høyresiden og den radikale venstresiden, herunder en retning omtalt som transekskluderende radikalfeminisme.[16][17][18] I 2022 vedtok Europarådet resolusjon 2417 om bekjempelse av hatefulle ytringer, vold og hatkriminalitet mot LHBTI-personer, som fordømte «de omfattende og ofte virulente angrepene på rettighetene til LHBTI-personer» i Polen, Russland, Storbritannia og Ungarn, og som spesielt fremhevet «antikjønn-, ‘kjønnskritiske’ og anti-trans-narrativer» som «dehumaniserer [LHBTI-personer] og ofte feilaktig påstår at deres grunnleggende rettigheter er i konflikt med kvinners og barns rettigheter [og som] er dypt skadelige for LHBTI-personer og for kvinners og barns rettigheter og samfunnet»; resolusjonen uttalte at den «kjønnskritiske» bevegelsen «bevisst feilfremstiller [LHBTI-personers rettigheter] som 'kjønnsideologi'».[19] I etterkant av masseskytingen i Oslo 2022 uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at «(V)i vet at skeive opplever hat, trusler og vold. Hetsen er spesielt stor mot transpersoner. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Vi skal bruke 22. juli, i respekt for dem vi mistet, til å vende ryggen mot dette.»[20] AUF-leder Astrid Hoem tok like etter til orde for et oppgjør med transhat.[21] Leder for Ekstremismekommisjonen Cathrine Thorleifsson satte terrorangrepet i sammenheng med et mønster med økte angrep på LHBT-personer og Pride i Norge og Europa, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.[22]

Cissexisme[rediger | rediger kilde]

Cissexisme er en betegnelse på oppfatningen om at det utelukkende er kromosomene og hvilke genitalier en person har, som avgjør kjønnet.[23] Mange av de som hevder at transpersoner er naturstridige, bruker argumenter som på denne måten knytter seg til fysikk og biologi.

Cissexisme blir også ansett som transfobisk av mange personer.

Religion[rediger | rediger kilde]

Religion har ofte blitt brukt som argument for å ikke respektere transpersoners egenopplevde kjønn.

Et kjent eksempel på hvordan religiøst begrunnede motforestillinger har rammet transpersoner finnes i historien om Leelah Alcorn. Hun var en transjente som var oppvokst i en konsernativ kristen familie i Ohio i USA. Familien godtok ikke kjønnsidentiteten eller legningen hennes. De ønsket å ta henne på omvendelsesterapi. Foreldrene til Alcorn mente at hun handlet i strid med deres tro når hun opptrådte som jente i tråd med sin kjønnsidentitet, og at siden hun ble registrert som gutt ved fødselen, burde hun også kle seg og te seg som en gutt. Alcorn begikk selvmord ved å gå ut i veien foran en lastebil som kom kjørende i hennes retning.[24][25]

Pave Frans har også kommet med uttalelser om transpersoner. Han sier at det strider mot Guds vilje å gå gjennom hormonbehandling, og har sammelignet transpersoner med atomvåpen.[26][27]

Feilkjønning[rediger | rediger kilde]

«Feilkjønning» er en betegnelse på at noen bruker omtaler en transperson med feil pronomen, og ofte også med det navnet som vedkommende selv har valgt bort. Det kan skje som en feiltagelse - at man glemmer at personen man har kjent ved guttenavn har uttrykt at hun faktisk er jente og heter noe annet, eller omvendt. Like ofte gjøres det med vilje - man insisterer på å fortsette å kalle en transperson ved dennes tidligere navn, og å bruke feil pronomen for å uttrykke at man ikke respekterer vedkommendes kjønnsidentitet. Feilkjønning er et vanlig problem for mange transpersoner. I utlandet oppleves gjerne spesielt problematisk i møte med myndighetspersoner som leger, psykologer, politifolk og medier i utlandet.[28][29] I Norge kan hvem som helst over 16 år endre sitt eget juridisk navn,[30] og møter med myndighetspersoner blir da mindre problematisk da transpersoner som regel har sitt ønsket navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lhbtiq-ordlista: Transfobi». Bufdir. Arkivert fra originalen 4. september 2022. Besøkt 4. september 2022. 
  2. ^ a b «Long path to full equality says UN, marking Day against Homophobia, Transphobia and Biphobia». FN. 17. mai 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  3. ^ «Norge støtter ILOs arbeid mot homofobi og transfobi». FN-sambandet. 20. mai 2016. Besøkt 6. september 2022. 
  4. ^ «EU-erklæring om internasjonal dag mot homofobi og transfobi». Regjeringen.no. 28. mai 2014. Besøkt 6. september 2022. 
  5. ^ «Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi». Norges institusjon for menneskerettigheter. Besøkt 6. september 2022. 
  6. ^ Magnus Utseth Christoffersen, EU-delegasjonen (10. juni 2013). «Vil bekjempe homo- og transfobi». Regjeringen.no. Besøkt 21. april 2016. 
  7. ^ Lila Shapiro (28. august 2013). «Shouting Disrupts Vigil For Murdered Transgender Woman Islan Nettles». Huffingtonpost. Besøkt 21. april 2016. 
  8. ^ Synnøve Gjerstad (22. november 2015). «Ashton (25) ble overfalt og drept med flere knivstikk fordi han var transperson». TV2. Besøkt 21. april 2016. 
  9. ^ Vile, Julian. «A TERF-Far Right Alliance Has Launched a New Transphobic Onslaught». Left Voice. 
  10. ^ «“Debate” about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”». Arkivert fra originalen 19. juli 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  11. ^ «Stop Using Girl Athletes to Justify Your Transphobia». National Women's Law Center. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 9. september 2022. 
  12. ^ «Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. juni 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  13. ^ «Holdninger til lhbtiq-personer». bufdir.no | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Besøkt 9. september 2022. 
  14. ^ Patricia Kaate (3. februar 2014). «Stans diskriminering av transpersoner!». Amnesty International. Arkivert fra originalen 5. april 2016. Besøkt 21. april 2016. 
  15. ^ «Ulike meninger er OK, å spre transhat er forbudt». Likestillings- og diskrimineringsombudet. 2021. Arkivert fra originalen 4. september 2022. Besøkt 4. september 2022. 
  16. ^ Neil Macdonald (13. mai 2017). «Opinions: The far left and far right converge on transgender rights in Canada». Canadian Broadcasting Corporation. Besøkt 9. september 2022. 
  17. ^ Burns, Katelyn (5. september 2019). «The rise of anti-trans "radical" feminists, explained». Vox (engelsk). Besøkt 9. september 2022. 
  18. ^ Michaelson, Jay (4. september 2016). «Radical Feminists and Conservative Christians Team Up Against Transgender People». The Daily Beast (engelsk). Besøkt 9. september 2022. 
  19. ^ «Resolution 2417 (2022): Combating rising hate against LGBTI people in Europe». Europarådet. Besøkt 6. september 2022. 
  20. ^ «Statsminister Jonas Gahr Støres tale i regjeringskvartalet 22. juli 2022». Regjeringen. 22. juli 2022. Arkivert fra originalen 4. september 2022. Besøkt 4. september 2022. 
  21. ^ «AUF-lederen ber om oppgjør med transhat». Dagsavisen. 4. august 2022. Besøkt 4. september 2022. 
  22. ^ «Ekspert roper varsku: – Dessverre har det blitt mer vanlig at hets mot skeive blir bejublet». Nettavisen. 27. juni 2022. «Cathrine Thorleifsson forsker på høyreekstremisme, ekstrem islamisme, hatkriminalitet og politisk vold. Hun sier den hatske retorikken rettet mot LHBTQ-miljøer og Pride-bevegelsen har blitt intensivert de siste årene, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.» 
  23. ^ Sian Ferguson (21. mars 2014). «3 Examples of Everyday Cissexism». Every day feminism. Besøkt 21. april 2016. 
  24. ^ Steffen Zachariassen (5. januar 2015). «– Min død må bety noe». ABC Nyheter. Besøkt 21. april 2016. 
  25. ^ Maria Igland (23. april 2015). «Vi må øke forståelsen for transkjønnede». Aftenposten. Besøkt 21. april 2016. 
  26. ^ Nick Duffy (21. februar 2015). «Pope compares transgender people to nuclear weapons». Pink News. Besøkt 21. april 2016. 
  27. ^ Joe Morgan (19. februar 2015). «Pope Francis compares trans people to nuclear weapon». Gay Star News. Besøkt 21. april 2016. 
  28. ^ Hillary Di Menna (16. september 2013). «Gender Block: media misgendering and Chelsea Manning». This.org. Besøkt 21. april 2016. 
  29. ^ Lila Shapiro (28. august 2013). «Shouting Disrupts Vigil For Murdered Transgender Woman Islan Nettles». Huffington Post. Besøkt 21. april 2016. 
  30. ^ «Endre navn». Skatteetaten (norsk). Besøkt 15. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]