Queerteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Queerteori (queer=rar), også skrevet queer teori eller queerstudier, av og til kalt skeiv teori på norsk, er et felt innen kritisk teori som oppstod på begynnelsen av 1990-tallet, med utgangspunkt i homoforskningen. Det er et hermeneutisk fagfelt som fokuserer på å lese tekster fra et queerteoretisk ståsted, og har særlig en sterk stilling innen humanistisk kjønnsforskning, særlig tekstlig fokuserte fag som litteraturvitenskap, medievitenskap og filosofi. Teorien er påvirket av Michel Foucault og bygger på feministisk kritikk av at kjønn er en sentral del av menneskers selv, og på homoforskningens påstander om at seksuelle identiteter er sosiale konstruksjoner. Queerteori er ofte assosiert med homoforskning og med homobevegelsen, men teorien har et videre siktemål enn bare homofili. Mens homoforskningen fokuserte på hva som var «naturlig» og «unaturlig» med tanke på homoseksuell aktivitetet, har queerteorien utvidet dette perspektivet til å gjelde alle former for seksuell og kjønnsmessig aktivitet og identitet. En noe enkel forklaring på queerteorien er at ifølge teorien er kjønn i det hele tatt sosialt konstruert, og kategorier som «menn» og «kvinner» avvises. I stedet hevder teorien at det finnes mange kjønn, og at alle har sitt eget kjønn. Queerteori blir ofte omtalt som et postmodernistisk perspektiv, og er utsatt for kritikk både innenfor kjønnsforskningen og ikke minst fra andre fagtradisjoner utenfor kjønnsforskningen. Queerteorien ble presentert for et bredere publikum i forbindelse med debatten om TV-programmet Hjernevask, som var sterkt kritisk til queerteori.

I Norge er bl.a. Wencke Mühleisen, Jørgen Lorentzen, Dag Øistein Endsjø og Agnes Bolsø representanter for queerteoretisk tenkning.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Agnes Bolsø, Folk flest er skeive: Queer teori og politikk, Manifest, 2010