Hakekors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Svastika)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hakekors eller svastika er et likearmet kors med haker på korsarmene. Tegnet har lange tradisjoner som dekor og som symbol med meningsinnhold i mange kulturer. Hakekorset ble verdensberømt som merke for det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har symbolet siden blitt forbundet med nasjonalsosialisme.

Hakekors er et likearmet kors med haker skrått eller i rett vinkel på korsarmene (卐, 卍) . Tegnet har vært brukt fra førhistorisk tid som ornament og religiøst symbol i forskjellige kulturer over hele verden bortsett fra Sumeria og deler av Afrika. Fra India kjenner vi varianter av hakekorset under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). Andre navn på hakekorset er det latinske crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma, og det greske tetraskelon, «fire bein».

På eldre norske kart ble hakekorset benyttet for å markere vannkraftverk; i Japan blir det brukt for å markere templer.

I den vestlige verden blir hakekorset i dag først og fremst forbundet med nasjonalsosialisme. Det tyske nazistpartiet NSDAP gjorde merket verdenskjent som sitt partisymbol fra 1920 til andre verdenskrig sluttet i 1945. Den tyske staten og en rekke aktører i Det tredje riket tok i bruk symbolet fra 1933. Etter krigen ønsket seiersmaktene å «avnazifisere» samfunnet, og i flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig, ikke minst i Tyskland der Strafgesetzbuch section 86a begrenser bruken.

Historie og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, solens bevegelse på himmelen, liv og utvikling. I moderne, vestlig kultur knyttes det til nasjonalsosialistene før og under den annen verdenskrig. Bildet viser hakekors som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturenKreta et par tusen år før Kristi fødsel.

Som andre, enkle dekorelementer og tegn, har også hakekorset oppstått og blitt brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Hakekorset ble anvendt allerede i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det flere steder, blant annet i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer ved Donau. Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol, selv om det ikke har vært så vanlig. En finner det imidlertid blant annet i katakombene i Roma og i kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet fylfot.[1] Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en jødisk synagoge.

Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der hakekors fremdeles brukes som lykkebringende symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen blir det knyttet til blant annet Vishnu og i jainismen står korsets armer for eksistensens fire plan. I Kina er det et lykketegn og talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur. Tegnet var nokså vanlig i Nord- og Syd-Amerika før Columbus, der det kunne bety hell og lykke.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Hakekorsfiguren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i perioder vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul på samme måte som solkorset, men den særpregede formen har blitt tolket på svært mange måter og hatt et stort antall betydninger i religiøse og magiske sammenhenger. Hakekorset kan for eksempel symbolisere bevegelse og kretsløp i naturen, de fire himmelretningene, årstidene eller stjernenes rotasjon rundt polen. Tegnet kan også sees som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein eller to kryssende Z-formede lynkiler og tolkes ut fra det. Varianter med motsatte retninger på hakene, altså om figuren dreier mot høyre eller venstre, har blitt tolket som motsatte prinsipper på samme måte som yin og yang. De to formene kan også ha blitt brukt i ornamenter for å få frem et symmetrisk mønster. En misforståelse som noen ganger har blitt fremholdt, er at inderne brukte den ene formen av hakekorset som et tegn på liv og lykke, mens det den andre formen var et tegn på død og ulykke. Dette er feil. Derimot er noe slikt tilfelle med den baskiske lauburu, der den høyredreide formen gjerne tas som et tegn på liv, mens den venstredreide formen som et tegn på død og brukes på graver.

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

Hakekorset er i Vesten tett knyttet til nasjonalsosialismen før og under andre verdenskrig. Dette utsnittet av et sporveiskart fra Taipei på Taiwan viser imidlertid solhjulet – i form av et speilvendt hakekors – som symbol for buddhistiske templer.
Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen Falun Gong består av fem hakekors, symbol på lovhjulet Dharmacakra og Buddha, og fire Taiji-symboler (yin og yang) i Daoist-tradisjonen.

I Vesten har hakekorset vært brukt som allment symbol for lykke og kjærlighet så seint som inn på begynnelsen av 1900-tallet, det er også et viktig symbol i Hinduismen, Buddhismen og generelt i Asia.[trenger referanse]

Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn på 1930-tallet. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett svastikakorset på en studiereise og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåinga med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter.[2] Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var for øvrig symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode.

Finland tok hakekorset i utstrakt bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det inngår i flere finske ordenstegn, og dermed også i det finske presidentflagg, hvor Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden.

Fordi mange indianere var med i den amerikanske 45. infanteridivisjon, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Merket ble imidlertid skiftet ut i 1939 da det kunne forveksles med tyske soldater[3]

Det baskiske korset, eller lauburu, er et tegn som ligner hakekorset. Triskelion er også et symbol som kan ha et lignende mønster. Også i Japan tegnes symbolet tomoe ofte i lignende mønstre.

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957 og India i 1977 å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningen ble imidlertid avslått.

Fra 1990-tallet er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for deres lovhjul.

Hakekorset og nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Hakekors ble nasjonalsosialismens hovedsymbol tidlig på 1920-tallet. Det tyske nazistpartiet NSDAPs hakekorsflagg ble etter maktovertakelsen i 1933 også tysk nasjonalflagg (enerådende fra 1935). Bruken varte til det tyske nederlaget i andre verdenskrig og naziregimets sammenbrudd våren 1945.
Nazisymboler som nazistiske nyhedninger mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av arier, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.
Symbolbruken i det militært oppbygde partiapparatet, og siden i den gjennomorganiserte ettpartistaten, var omfattende. NSDAPs årlige landsstevner 1923–1938, «rikspartidagene i Nürnberg», utviklet seg til spektakulære massemønstringer der militaristiske opptog med hakekors på uniformer og faner skulle inspirere deltakere og tilskuere.
Etter andre verdenskrig ble hakekorset et forhatt symbol i store deler av den vestlige verden og forbudt i Tyskland[4] og flere land. Filmsnutten viser amerikanernes sprengning av hakekorsdekor på Zeppelinfeltet, et av nazistenes tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945.

Tidlig i det tjuende århundret hevdet enkelte tyske nasjonalister og «ariosofer» at hakekorset var et gammelt germansk eller indoeuropeisk symbol med mystisk betydning.[5] Også Adolf Hitler oppfattet symbolet som særegent for den ariske rase, og valgte det som hovedsymbol for NSDAP, det tyske nazistpartiet. Første gang merket ble tatt i bruk offentlig, var sommeren 1920.[6] Hakekorset prydet Tysklands nasjonalflagg fra nazistenes maktovertakelse i 1933 fram til 1945, først i tillegg til den svart-hvitt-røde trikoloren fra Det tyske keiserriket 1871-1918, men etter Riksflaggloven av 15. september 1935 som eneste tyske riksflagg.

Tysk kultur har solide tradisjoner innen fag som heraldikk, grafisk design og massekommunikasjon, og NSDAPs partimerke ble en slags moderne logo sammenliknet med den tradisjonelle indiske svastikaen.

På parti- og nasjonalflagget ble tegnet dreid 45 grader og plassert som svart figur i hvit sirkelskive på rød bunn. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet tilbake fra det tyske riksflagget før Weimarrepublikken etter det tyske tapet i første verdenskrig valgte svart, rødt og gull som nasjonalfarger. Det røde og svarte representerte Blut und Boden, «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. I bind to skriver han at fargene var hellige for ham som tysk soldat og dessuten estetisk tiltalende, og at en del utprøving måtte til før han fant passende plassering og tykkelse på merket.[6] Hans tolkning var ellers at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.[7][8]

Hakekorset ble brukt i en mengde sammenhenger som dekor og kjennetegn i Tyskland, og spredt som ideologisk symbol gjennom propaganda og moderne massemedier. I 1935 bestemte Hitler at det tredje rikes riksvåpen skulle være det samme som partimerket: en nydesignet «tysk ørn» med rette vinger og klørne om en eikekrans med hakekors i midten. Emblemet viste en stilisert utgave av den tradisjonelle «riksørnen», der Reichsadler, en heraldisk, romersk-inspirert flakt ørn. Siden kom en lang rekke formvarianter av parti- og nasjonalsymbolet, i form av «partiørn» for nazistiske, ofte paramilitære organisasjoner i ettpartistaten, og som «riksørn» for den sivile og militære statsmakten.

Etter naziregimets sammenbrudd etter andre verdenskrig våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruken av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som hitlerhilsen, hakekorsørn og SS-runer, men også KPD-emblemet og IS-merket.[4]

Hakekors er i dag «nynazistenes» internasjonale hovedsymbol og vekker fortsatt følelser blant tilhengere og motstandere. På grunn av merkets politiske og kulturhistoriske betydning, dets emosjonelle ladning, som spenner fra romantisk fascinasjon til avsky, og dets slående grafiske form, blir hakekors også flittig brukt som interessevekkende element i moderne populærkultur.

Nynazistenes svermeri for gamle symboler og rasehat provoserer mange, og bruk av hakekors er forbudt i flere europeiske land.[4] Bildet viser amerikanske nasjonalsosialistermed egne hakekorsflagg utenfor Kongressen i 2008.

Hakekors i norsk historie[rediger | rediger kilde]

Porten til Oslo Lysverkers kontorbygning (nå Hafslund) i Sommerrogata i Oslo. Hakekorsene symboliserer elektrisk vannkraft og ble brukt på Lysverkenes port året før Hitler kom til makten. De overlevde derfor utrenskningen av okkupasjonstidens tyske symboler.

Før nasjonalsosialistenes tid i 1930- og 40-årene var hakekorset et populært merke i Norge gjennom hundrevis av år. Det er kjent fra norrøn tid, blant annet på tekstiler[9] og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig middelalder skal ha vært symbol for guden Odin[10] på samme måte som hammeren var symbol for Tor, og noen mener visstnok også at hakekorset kan ha symbolisert Tors stridsøks eller hammer «Mjølner», og representert ham som «luftens, tordenens og lynets gud.»[trenger referanse]

En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men den enklere, internasjonalt utbredte figuren hjulkors som de foretrakk å betegne «solkors». De brukte dette blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle, månedlige, antisemittiske tidsskrift Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si med hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for kronprinsesse Märthas fødselsdag i mars 1933.[11]

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig kan sees i mønstretsmijernsporten i innkjørselen til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene allerede hadde begynt å bruke symbolet som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som et symbol for elektrisk kraft, kanskje på grunn av dets likhet med et turbinhjul. På svenske kart fra mellomkrigstiden var det innført som karttegn for vannkraftverk. Det ble også brukt som logo for det svenske elektrofirmaet ASEA frem til 1933.

Varianter av hakekors med bøyde armer inngår fortsatt i mange ornamenter og dekorasjoner, blant annet i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo. De to turbinene på Tryland kraftverk i Lindesnes kommune er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1][død lenke]
  2. ^ Eksempel på Carlsberg-etikett med hakekors Arkivert 18. november 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ *45th Infantry Division Museum
  4. ^ a b c Deutsche Welle: Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols
  5. ^ Sporeland, K. (1943). Symboler. Oslo: Kamban. 
  6. ^ a b Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 129. 
  7. ^ Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 130. 
  8. ^ Robert Gellately: Lenin, Stalin og Hitler (s.137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8
  9. ^ Sofie Krafft: Pictorial Weavings from the Viking Age, Oslo 1956 side 27 og 59
  10. ^ O. H. Holta: «Helleristninger, lønruner og korstegn», Historielaget for Telemark og Grenland Årsskrift for 1922
  11. ^ Tor Bomann-Larsen om det norske kronprinsparets forhold til Hitler-Tyskland på 1930-tallet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]