Andreas Bjercke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Bjercke
Andreas Bjercke OB.F05812c.jpg
Født2. november 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død30. juli 1967[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Minnehallen i Stavern

Andreas Hesselberg Bjercke (født 2. november 1883 i Oslo, død 30. juli 1967 samme sted) var en norsk arkitekt. Firmaet han dreiv sammen med Georg Eliassen, var et av Norges mest anerkjente arkitektfirmaer i første halvdel av 1900-tallet.

Bjercke gikk først i murerlære. Han fikk så utdanning fra Statens kunst- og håndverksskole i Oslo og fra Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Fra 1906 til 1910 var han assistent hos den svenske arkitekten Ragnar Östberg (blant annet i arbeidet med Stockholms stadshus). I 1911 åpna han privatpraksis i Oslo og tegna blant annet Fjellheim skole i Drammen.

I 1914 etablerte han firmaet Bjercke og Eliassen sammen med Georg Eliassen. Av firmaets mest kjente arbeider er:

Gjennom tretti år stod Eliassen og Bjercke sentralt i utviklinga av norsk arkitektur. De beherska skiftende stilarter og henta ut det beste av dem. Sjømannskolen på Ekeberg og Amerikalinjens kontorbygg er klassiske og storslagne monumentalbygg, det ene frittliggende, det andre midt i bysentrum. Så tegner de Sundøya fjordrestaurant, et av Norges første funkis-bygg, og følger opp med «Dronningen». Etter hvert blandes stilartene og tilpasses hverandre. Materialbruken i fasadene er skiftende, men alltid velfungerende: massiv stein, pussa betong, tegl, steinplater. Minnehallen i Stavern har en enkel form som skal tåle den værutsatte plasseringa, og som gir et kombinert bilde av sjømerke og mausoleum.

Eliassen og Bjercke la svært stor vekt på detaljene, og til flere bygg tegna de også interiøret og valgte ut tekstiler. I en bygningsbeskrivelse for Sauda III heter det: «Alt arbeide skal være absolut 1ste klasses håndverksmessig utførelse.»

Fire av kontorets arbeider fikk Houens fonds diplom, og to fikk Sundts premie: Møllhausen i Karl Johans gate 17 (1928) og Eliassens egen privatbolig i Professor Dahls gate 46 (1920).

Bjercke var formann i Oslo arkitektforening fra 1923 til 1926 og president i Norske arkitekters landsforbund fra 1934 til 1938 og fra 1946 til 1948. Han blei utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1953.

Han var sønn til fabrikkeier Alf Bjercke (1851–1933).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artists of the World Online, Andreas Bjercke, 10127380
  2. ^ a b Store norske leksikon, Andreas Bjercke, Andreas_Bjercke
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, AndreasHesselberg Bjercke Andr. H. Bjercke, Andreas_Hesselberg_Bjercke
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Andreas Hesselberg Bjercke, Andreas_Hesselberg_Bjercke
  5. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Andreas Hesselberg Bjercke, 5146ff4d-3be9-4c83-9848-279767934eed
  6. ^ http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/4122

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Camilla Gjendem: «Fra Norsk arkitekturmuseums tegningssamling: Arkitektene Bjercke og Eliassen», i Arkitektur i Norge. Årbok 1997, Oslo 1997

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]