Hakekors

Hakekors eller svastika er en korsfigur med fire, like lange armer med rette eller bøyde «haker» i samme retning. Tegnet har lange tradisjoner som pynt på kulturgjenstander og som meningsbærende symbol over hele verden, særlig som lykkebringer, freds- og solsymbol i buddhismen og hinduismen. Et vinkelrett og høyrevendt hakekors var «arisk» hovedsymbol for det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden vært ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme.

Hakekors er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning og som vanligvis står i rett vinkel på armene (卐, 卍), men også på skrå eller buet.

Symbolet har siden førhistorisk tid vært vidt utbredt i de fleste kulturer Figuren har vært brukt som nøytral dekor og som meningsbærende, religiøst eller magisk tegn, ikke minst som hellig freds-, kosmos- og solsymbol i buddhismen og hinduismen i Asia. I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).

Hakekorset har vært lykkesymbol og ornament også i Vestens historie. Det har blant annet blitt benyttet som militæremblem i noen land og markert vannkraftverk på norske og svenske kart tidlig på 1900-tallet. Det er tradisjonelt talltegn for 10 000 i Kina og markerer tempelbygninger på kart i Japan.

I vestlig kultur er den opprinnelig positivt ladde hakekorsfiguren i dag blitt et beryktet hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og hvit makt, nasjonalistiske, rasistiske, voldelige og anti-demokratiske politiske bevegelser. Det tyske nazistpartiet NSDAP valgte korsvarianten som «arisk» partimerke i 1920, da lederen Adolf Hitler gjorde det til hovedsymbol i den altomfattende nazipropagandaen. Hakekors ble også tysk nasjonalsymbol fra nazistene overtok makten i landet i 1933 og fram til naziregimet kollapset ved andre verdenskrigs slutt i Europa i mai 1945.

Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».

Historie og utbredelse

Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, solens bevegelse på himmelen, liv og utvikling. I moderne, vestlig kultur knyttes det til nasjonalsosialistene før og under den andre verdenskrig. Bildet viser hakekors som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel.

Som andre, enkle dekorelementer og tegn, har også hakekorset oppstått og blitt brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Hakekorset ble anvendt allerede i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det flere steder, blant annet i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer ved Donau. Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol, selv om det ikke har vært så vanlig. En finner det imidlertid blant annet i katakombene i Roma og i kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet fylfot. Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en jødisk synagoge.

Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der hakekors fremdeles brukes som lykkebringende symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen blir det knyttet til blant annet Vishnu og i jainismen står korsets armer for eksistensens fire plan. I Kina er det et lykketegn og talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur. Tegnet var nokså vanlig i Nord- og Syd-Amerika før Columbus, der det kunne bety hell og lykke.

Betydning

Hakekorsfiguren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i perioder vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul på samme måte som solkorset, men den særpregede formen har blitt tolket på svært mange måter og hatt et stort antall betydninger i religiøse og magiske sammenhenger. Hakekorset kan for eksempel symbolisere bevegelse og kretsløp i naturen, de fire himmelretningene, årstidene eller stjernenes rotasjon rundt polen. Tegnet kan også sees som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein eller to kryssende Z-formede lynkiler og tolkes ut fra det. Varianter med motsatte retninger på hakene, altså om figuren dreier mot høyre eller venstre, har blitt tolket som motsatte prinsipper på samme måte som yin og yang. De to formene kan også ha blitt brukt i ornamenter for å få frem et symmetrisk mønster. En misforståelse som noen ganger har blitt fremholdt, er at inderne brukte den ene formen av hakekorset som et tegn på liv og lykke, mens det den andre formen var et tegn på død og ulykke. Dette er feil. Derimot er noe slikt tilfelle med den baskiske lauburu, der den høyredreide formen gjerne tas som et tegn på liv, mens den venstredreide formen som et tegn på død og brukes på graver.

I nyere tid

Hakekorset er i Vesten tett knyttet til nasjonalsosialismen før og under andre verdenskrig. Dette utsnittet av et sporveiskart fra Taipei på Taiwan viser imidlertid solhjulet – i form av et speilvendt hakekors – som symbol for buddhistiske templer.

Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen Falun Gong består av fem hakekors, symbol på lovhjulet Dharmacakra og Buddha, og fire Taiji-symboler (yin og yang) i Daoist-tradisjonen.

I Vesten har hakekorset vært brukt som allment symbol for lykke og kjærlighet så seint som inn på begynnelsen av 1900-tallet, det er også et viktig symbol i Hinduismen, Buddhismen og generelt i Asia.

Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn på 1930-tallet. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett svastikakorset på en studiereise og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåinga med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter. Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var for øvrig symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode.

Finland tok hakekorset i utstrakt bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det inngår i flere finske ordenstegn, og dermed også i det finske presidentflagg, hvor Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden.

Fordi mange indianere var med i den amerikanske 45. infanteridivisjon, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Merket ble imidlertid skiftet ut i 1939 da det kunne forveksles med tyske soldater

Det baskiske korset, eller lauburu, er et tegn som ligner hakekorset. Triskele er også et symbol som kan ha et lignende mønster. Også i Japan tegnes symbolet tomoe ofte i lignende mønstre.

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957 og India i 1977 å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningen ble imidlertid avslått.

Fra 1990-tallet er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for deres lovhjul.

• 

  Det finske luftvåpenets nasjonalitetsmerke 1918–1944 skal stamme fra den svenske greven Eric von Rosens bumerke da han i 1918 som støtte til finnenes selvstendighetskamp donerte landets første krigsfly med et hakekors.

• 

  Fram til 1939 ble hakekorset etter indiansk forbilde også brukt som merke for den amerikanske 45. infanteridivisjon.

• 

  Et rødt hakekors ble foreslått, men ikke godkjent, som hinduistisk Røde kors-merke.

Hakekorset og nasjonalsosialismen

Hakekors ble nasjonalsosialismens hovedsymbol tidlig på 1920-tallet. Det tyske nazistpartiet NSDAPs hakekorsflagg ble etter maktovertakelsen i 1933 også tysk nasjonalflagg (enerådende fra 1935). Bruken varte til det tyske nederlaget i andre verdenskrig og naziregimets sammenbrudd våren 1945.

Nazisymboler som nazistiske nyhedninger mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av ariere, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.

Plansje: Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på Kulturhistorisk museum i 2014

Symbolbruken i det militært oppbygde partiapparatet, og siden i den gjennomorganiserte ettpartistaten, var omfattende. NSDAPs årlige landsstevner 1923–1938, «rikspartidagene i Nürnberg», utviklet seg til spektakulære massemønstringer der militaristiske opptog med hakekors på uniformer og faner skulle inspirere deltakere og tilskuere.

Foto: Deutsches Bundesarchiv, 10. september 1938

Etter andre verdenskrig ble hakekorset et forhatt symbol i store deler av den vestlige verden og forbudt i Tyskland og flere land. Filmsnutten viser amerikanernes sprengning av hakekorsdekor på Zeppelinfeltet, et av nazistenes tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945. Tidlig i det tjuende århundret hevdet rasistiske nasjonalister i den tysk-folkelige Völkisch-bevegelsen og «ariosofer» at hakekorset var et eldgammelt nordisk, germansk og indoeuropeisk symbol med mystisk betydning. Også Adolf Hitler oppfattet symbolet som særegent for den ariske rase, og valgte det som hovedsymbol for NSDAP, det tyske nazistpartiet. Første gang partiet tok flagget i bruk offentlig, var sommeren 1920. Hakekorset prydet Tysklands nasjonalflagg fra nazistenes maktovertakelse i 1933 fram til 1945, først i tillegg til den svart-hvitt-røde trikoloren fra Det tyske keiserriket 1871-1918, men etter Riksflaggloven av 15. september 1935 som eneste tyske riksflagg. Tysk kultur har solide tradisjoner innen fag som heraldikk, grafisk design og massekommunikasjon, og NSDAPs partimerke ble som en moderne logo i deres gjennomkontrollerte propaganda sammenliknet med den tradisjonelle indiske svastikaen. På armbind, parti- og nasjonalflagg ble tegnet dreid 45 grader og plassert som dynamisk, svart figur i hvit sirkelskive på rød bunn. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fram fra det tyske riksflagget før Weimarrepublikken valgte svart, rødt og gull som nasjonalfarger etter det tyske tapet i første verdenskrig. Fargene stammet fra flagget til Det nordtyske forbund som Otto von Bismarck hadde konstruert på grunnlag av det svart-hvite prøyssiske og de rød-hvite flaggene for de tyske statene i nord, en trikolor som han tok i bruk som Reichsflagge i 1871. Det røde og svarte representerte blant annet Blut und Boden, «blod og jord». Hvitt kunne også tolkes som symbol på «arisk renhet» og rødt som tegn på sosialisme. Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. I bind to skriver han at fargene var hellige for ham som tysk soldat og dessuten estetisk tiltalende, og at en del utprøving måtte til før han fant passende plassering og tykkelse på merket. Hans tolkning var ellers at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken. Hakekorset ble brukt i en mengde sammenhenger som dekor og kjennetegn i Tyskland, og spredt som ideologisk symbol gjennom propaganda og moderne massemedier. I 1935 bestemte Hitler at det tredje rikes riksvåpen skulle være det samme som partimerket: en nydesignet «tysk ørn» med rette vinger og klørne om en eikekrans med hakekors i midten. Emblemet viste en stilisert utgave av den tradisjonelle «riksørnen», der Reichsadler, en heraldisk, romersk-inspirert flakt ørn. Siden kom en lang rekke formvarianter av parti- og nasjonalsymbolet, i form av «partiørn» for nazistiske, ofte paramilitære organisasjoner i ettpartistaten, og som «riksørn» for den sivile og militære statsmakten. Etter naziregimets sammenbrudd etter andre verdenskrig våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruken av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som hitlerhilsen, hakekorsørn og SS-runer, men også KPD-emblemet og IS-merket. I Norge er hakekors tillatt, men kan bli stoppet som en rasistisk hatytring. Hakekors er i dag «nynazistenes» internasjonale hovedsymbol og vekker fortsatt følelser blant tilhengere og motstandere. På grunn av merkets politiske og kulturhistoriske betydning, dets emosjonelle ladning, som spenner fra romantisk fascinasjon til avsky, og dets slående grafiske form, blir hakekors også flittig brukt som interessevekkende element i moderne populærkultur.

Nynazistenes svermeri for gamle symboler og rasehat provoserer mange, og bruk av hakekors er forbudt i flere europeiske land. Bildet viser amerikanske nasjonalsosialistermed egne hakekorsflagg utenfor Kongressen i 2008.

Hakekors i norsk historie

Porten til Oslo Lysverkers kontorbygning (nå Hafslund) i Sommerrogata i Oslo. Hakekorsene symboliserer elektrisk vannkraft og ble brukt på Lysverkenes port året før Hitler kom til makten. De overlevde derfor utrenskningen av okkupasjonstidens tyske symboler.

Før nasjonalsosialistenes tid i 1930- og 40-årene var hakekorset et populært merke i Norge gjennom hundrevis av år. Det er kjent fra folkevansdringstid, blant annet på tekstiler og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig middelalder skal ha vært symbol for guden Odin på samme måte som hammeren var symbol for Tor, og noen mener visstnok også at hakekorset kan ha symbolisert Tors stridsøks eller hammer «Mjølner», og representert ham som «luftens, tordenens og lynets gud.»

En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men den enklere, internasjonalt utbredte figuren hjulkors som de foretrakk å betegne «solkors». De brukte dette blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle, månedlige, antisemittiske tidsskrift Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si med hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for kronprinsesse Märthas fødselsdag i mars 1933.

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig kan sees i mønstret på smijernsporten i innkjørselen til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene allerede hadde begynt å bruke symbolet som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som et symbol for elektrisk kraft, kanskje på grunn av dets likhet med et turbinhjul. På svenske kart fra mellomkrigstiden var det innført som karttegn for vannkraftverk. Det ble også brukt som logo for det svenske elektrofirmaet ASEA frem til 1933.

Varianter av hakekors med bøyde armer inngår fortsatt i mange ornamenter og dekorasjoner, blant annet i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo. De to turbinene på Tryland kraftverk i Lindesnes kommune er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.

• 

  Kårstad-ristningen er en helleristning med båtfigurer, hakekors og eldre runer hogd i en fjellvegg mellom Innvik og Utvik i Stryn kommune

• 

  Arkeologen George Stephens tolket i 1867 hakekorset på Sæbø-sverdet, funnet i Vik i Sogn i 1825, som symbol på Tors hammer. Tegnene skal siden ha blitt skadd av syre.

• 

  Stortingsbygningen under andre verdenskrig med de tyske okkupantenes orlogsflagg med hakekors, V-tegn og propagandabanneret «Tyskland seirer på alle fronter»

  Foto: Anders Beer Wilse, 1941
• 

  Tyske okkupanter under krigen merket Polarsirkelmonumentet på Saltfjellet, opprinnelig fra 1937, med «19卐40». Hakekorset ble senere fjernet.

Litteratur

• E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, nytrykk New York 2000)[2]
• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899–1950
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699–1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, bind 2, Bønder, side 18
• Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
• Hans Cappelen: «Hakekors og Grenland», Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30-årsjubileum, Porsgrunn 2003
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens, Lund 2003
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005)
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Eksterne lenker

• (en) Swastikas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Swastika – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Om hakekors i Norge
• 卐.com – Liste over alt hakekorstegnet betyr (på Engelsk)
• Utviklingen av nazistenes hakekors (på tysk)