Hakekors

Hakekors eller svastika er en korsfigur med fire, like lange armer med rette eller bøyde «haker» som vender i samme retning. Tegnet har lange tradisjoner som pynt på kulturgjenstander og som symbol over hele verden, særlig som uttrykk for en roterende bevegelse og som lykkebringer, freds- og solsymbol i buddhismen og hinduismen. Et vinkelrett og høyrevendt hakekors var «arisk» hovedsymbol for det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og høyreekstrem antisemittisme.

Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning. Hakene står vanligvis i rett vinkel på armene (卐, 卍), men kan også stå på skrå eller være buet.

I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).

Symbolet er kjent siden førhistorisk tid og blitt brukt i de fleste kulturer over hele verden uavhengig av hverandre. Figuren kan være både et nøytralt dekorelement og et meningsbærende tegn. Symbolet kan representere roterende bevegelser eller religiøse, magiske eller politiske ideer. Svastikaen er vanlig som hellig sol- og fredssymbol i buddhismen og hinduismen og i Asia står tegnet for positive verdier. I den vestlige verden er derimot hakekors et beryktet ideologisk hatsymbol for ultranasjonalistisk, voldelig og anti-demokratisk høyreekstremisme, for nazisme, nynazisme, rasisme, antisemittisme og hvit makt.

Tidlig på 1900-tallet var hakekorset populært lykkesymbol og ornament i Europa og Nord-Amerika. Det ble dessuten benyttet som militæremblem i Finland. På norske og svenske kart og i firmalogoer kunne merket symbolisere elektrisitet og vannkraftverk.

Den eldgamle, positivt ladde hakekorsfiguren ble valgt som «arisk» og «urgermansk» partimerke for det tyske nazistpartiet NSDAP. I 1920 gjorde lederen Adolf Hitler hakekorset, med haker som dreier mot høyre, til hovedsymbol i partiets altomfattende propaganda. Partisymbolet ble også offisielt nasjonalsymbol i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra Flaggvernloven ble vedtatt i 1935 til andre verdenskrigs slutt i 1945.

Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i Tyskland og flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. § 86a i tysk straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».

Den 7.000 år gamle Samarra-skålen dekorert med hakekors. Vorderasiatisches Museum, Berlin.

Historie og utbredelse

Som andre enkle dekorelementer og tegn, er også hakekorset oppstått og brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Eldste kjente bruk til ornamentering er Samarra-skålen fra slutten av neolittisk tid rundt 5000 f.Kr. Hakekorset ble anvendt i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det blant annet i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer langs Donau. Helt fra oldkirken har hakekorset vært brukt som kristent symbol, blant annet i katakombene i Roma og på kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet «fylfot». Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en synagoge.

Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der svastikaen brukes som lykkebringende og religiøst symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen knyttes det til blant andre Vishnu, og i jainismen står korsets armer for «eksistensens fire plan». I Kina er det et lykketegn og tradisjonelt talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter og markerer tempelbygninger på kart. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur.

Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, solas bevegelse over himmelen, liv og utvikling. Her brukt som dekor på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år f.Kr.

Betydning

Den særpregende og slående formen til hakekorset er både stillestående og i bevegelse rundt midten. Bruken av figuren har vært svært utbredt, og den er blitt tolket på mange måter i religiøse og magiske sammenhenger. I jernalderen symboliserte den solen.

I hinduismen, buddhismen, jainismen og tantrismen kan symbolet gjenspeile de fire hellige veda-skriftene, menneskets fire mål (purusartha'er), livets fire stadier, åndelig reinhet, livsenergien (prana) og livsløpet og tidens gang.^{[trenger referanse]} Også fargene kan tillegges symbolsk betydning.^{[trenger referanse]} Figuren kan i tillegg tolkes som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein, eller to kryssende Z-formede lynkiler.^{[trenger referanse]}

Svastikavarianter der hakene enten dreier mot høyre eller mot venstre, tolkes som symboler for motsatte prinsipper i likhet med yin og yang. Noen hevder at hinduer tolker formvarianten der haken øverst peker mot høyre (i klokkeretningen) som en representasjon for sola og den livgivende, beskyttende og opprettholdende guddommen Vishnu, mens varianten som dreier mot venstre (kalt asvastika eller sauvastika) symboliserer natt, magiske krefter og den ofte grusomme gudinnen Kali.^{[trenger referanse]} Andre hevder at dette er en misforståelse.^{[trenger referanse]}

Retningen på hakene spiller imidlertid rolle når det gjelder baskernes tradisjonelle lauburu-hakekors. Baskiske kors som dreier mot høyre kan bety «liv», mens den motsatte versjonen kan bety «død» og brukes som gravmerke.^{[trenger referanse]} Speilvendte former av svastikaer brukes også for å skape symmetri i ornamenter og dekorative mønstre.

I nyere tid

Hakekorset ble fra slutten av 1800-tallet et motepreget lykkesymbol i vestlig kultur, som på dette amerikanske reklamemerket fra 1927, en «lykkeamulett» med oppfordringen Drink Coca Cola in bottles 5 cent.

Utsnitt av et sporveiskart fra Taipei på Taiwan med en svastika i form av et speilvendt «vestlig hakekors» som kartsymbol for buddhistisk tempel.

Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen Falun Gong består av fem hakekors, symbol på lovhjulet Dharmachakra og Buddha, og fire Taiji-symboler (yin og yang) i daoist-tradisjonen.

Hakekorset ble et populært symbol i Europa etter at den driftige tyske amatør-arkeologen Heinrich Schliemann fra 1871 fant en mengde svastika-symboler under sine sensasjonelle utgravninger av Troja i Tyrkia, den greske oldtidsbyen kjent fra Homers Iliaden. Schliemann knyttet hakekorssymbolene fra antikken til liknende figurer på potteskår funnet i Tyskland, og påstod at korsfiguren var et betydningsfullt religiøst symbol fra «germanernes» fjerne forfedre. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for oldtidshistorien, Den nære orient og India, og språkvitere og andre akademikere mente hakekorsene dokumenterte en «arisk» felleskultur i Europa og Asia.^{[trenger referanse]}

Ettersom mange amerikanske urinnvånere var soldater i US Armys 45. infanteridivisjon med hovedsete i Oklahoma 1920–68, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Det ble imidlertid skiftet ut i 1939 fordi det kunne forveksles med tyske merker. Blant urinnvånerne i Nord-Amerika var korssymbolet kjent fra tekstiler og graver, og Navajo-stammen forteller om «den virvlende tømmerstokken» (tsil no'oli' ) i sine religiøse seremonier.

Fram til 1920- og 1930-årene hadde hakekors flere betydninger i vestlig kultur, men den vanligste utenfor Tyskland og Østerrike tidlig på 1900-tallet var som allment symbol for framgang og kjærlighet. Tegnet var religiøst lykkesymbol i Asia, ikke minst på tempelbygg. Det er mange eksempler på hakekors brukt som upolitiske dekorelementer og positive symboler i europeisk og nordamerikansk arkitektur, kunsthåndverk, produktdesign og populærkultur i årtiene før og særlig etter det forrige århundreskiftet, slik som logoen for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn i 1930-årene. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett hakekorset på en studiereise, og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåingen med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter. Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode. Mer sannsynlig er det at Jacobsen var kjent med symbolet fra en runestein fra 700-/800-tallet kjent som «Snoldelev-stenen», funnet i 1770 og oppstilt i Nationalmuseet. På Snoldelev-steinen er innskriften risset inn, delvis over et hjulkors som er et religiøst symbol fra bronsealderen. Der er også et hakekors, som i jernalderen hadde fått en annen betydning, som et symbol for solen.

Speiderbevegelsen, grunnlagt av briten Robert Baden-Powell i 1907, benyttet, i tillegg til den velkjente «speiderliljen», svastika som symbol på takknemlighet og som æresutmerkelse. Forbundets hederstegn, kalt «svastikakorset», et omvendt hakekors, ble imidlertid endret til «Den hvite hedersliljen» i ny utførelse i 1936. Dette ble gjort for å unngå mistanke om tilknytning til nazismen.

Finland tok hakekorset i bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det pryder fortsatt flere finske ordenstegn og det finske presidentflagget der Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekors som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Det samme gjaldt Latvia som hadde svastika som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden. Også lottene i Lotta Svärd, som opprinnelig støttet de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, benyttet hakekors i sitt emblem.

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957, og India i 1977, å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningene ble imidlertid avslått.^{[trenger referanse]}

Fra 1990-årene er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for sitt «lovhjul».

Baskisk kors, også kalt lauburu, er formet av fire dråper som danner en svastika. Også triskele med tre spiralsnodde armer minner om hakekorset. I Japan kan det dråpeformede symbolet tomoe tegnes i et mønster satt sammen av fire dråper til en slags rund, knivformet hakekorsfigur.

• 
  Snoldelev-runesteinen, funnet i 1770 og utstilt på Nationalmuseet i København.
• 
  «Svastikaen er verdens eldste kors og symbol. Det er satt sammen av fire «L-er» som står for Lykke, Lys, kjærlighet (Love) og Liv.» Amerikansk postkort poststemplet i Iowa i 1912.
• 
  Det finske luftvåpenets nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944 skal stamme fra den svenske greven Eric von Rosens bumerke da han i 1918 støttet finnenes selvstendighetskamp ved å donere landets første krigsfly, en maskin som nettopp var påmalt et hakekors.
• 
  Den amerikanske filmstjerna Clara Bow med hakekors på klokkehatt og jakkeslag «som beskyttelse mot uhell på fredag den trettende» våren 1928

  Foto: Los Angeles Times
• 
  Fram til 1939 ble hakekorset brukt som merke for 45. infanteridivisjon, en enhet i United States Army fra 1920 til 1968 med hovedsete i Oklahoma.
• 
  Speiderutmerkelser til Victor Carlsen fra Haugesund, norsk speiderleder i England under krigen. Blant speiderliljene er også en svastika, et hederstegn for takknemlighet fram til 1936.

  Foto: Arquebus museum

Hakekorset og nasjonalsosialismen

Hakekors ble nasjonalsosialismens hovedsymbol fra 1920. Det tyske nazistpartiet NSDAPs hakekorsflagg ble etter maktovertakelsen i 1933 tysk nasjonalflagg (enerådende fra Riksflaggloven i 1935) fram til nederlaget i andre verdenskrig og naziregimets sammenbrudd våren 1945.

Nazisymboler som nazistiske nyhedninger mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av ariere, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, runen hagal, «viking-hakekors» og keltisk kors.

Plansje: Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på Kulturhistorisk museum i 2014

Symbolbruken i nazistenes militært oppbygde partiapparat, og siden i deres gjennomorganiserte ettpartistat, var svært omfattende. NSDAPs årlige landsstevner 1923–1938, «rikspartidagene i Nürnberg», utviklet seg til spektakulære massemønstringer der militaristiske opptog med hakekors på uniformer og faner skulle samle og inspirere deltakere og tilskuere.

Foto: Deutsches Bundesarchiv, 10. september 1938

Etter andre verdenskrig ble hakekorset et forhatt symbol i store deler av den vestlige verden og forbudt i Tyskland og flere land. Filmsnutten viser amerikanernes sprengning av hakekorsdekor på Zeppelinfeltet, et av nazistenes tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945. Tidlig i det tjuende århundret hevdet rasistiske nasjonalister i den tysk-folkelige Völkisch-bevegelsen og «ariosofer» at hakekorset var et eldgammelt nordisk, germansk og indoeuropeisk symbol med mystisk betydning. Også Hitler oppfattet merket som symbol for «den ariske rase» og «det germanske folk». Han valgte derfor dette som et kraftfullt og samlende propagandasymbol for det ferske tyske nazistpartiet NSDAP, og for å markere seg tydeligere mot de kommunistiske motstandernes røde faner. De paramilitære, nasjonalistiske frikorpsene i Tyskland etter første verdenskrig benyttet hakekorsflagg allerede fra 1919. Nazipartiet tok dem i bruk første gang sommeren 1920. Hakekorset prydet Tysklands nasjonalflagg fra nazistenes maktovertakelse i 1933 fram til regimets sammembrudd i 1945, først i tillegg til trikoloren i svart, hvitt og rødt fra Det tyske keiserriket 1871-1918, men etter Riksflaggloven av 15. september 1935 som det eneste tyske riksflagget. Tysk kultur har solide tradisjoner innen fag som heraldikk, grafisk design og massekommunikasjon, og sammenliknet med de tradisjonelle indiske svastikaene, ble NSDAPs partimerke behandlet som en moderne logo i partiets sentralregulerte propaganda. På armbind, parti- og nasjonalflagg ble tegnet dreid 45 grader og plassert som en dynamisk, svart figur på hvit sirkelskive på en bakgrunn i rødt. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fram fra det tyske riksflagget før Weimarrepublikken valgte svart, rødt og gull som nasjonalfarger etter det tyske tapet i første verdenskrig. Fargene stammet fra flagget til Det nordtyske forbund som Otto von Bismarck hadde konstruert på grunnlag av det svart-hvite prøyssiske og de rød-hvite flaggene for de tyske statene i nord, en trikolor som han tok i bruk som Reichsflagge i 1871. Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt både utforming og farger. I bind to skrev han at fargene var hellige for ham som tysk soldat og dessuten estetisk tiltalende, og at en del utprøving måtte til før han fant passende plassering og tykkelse på merket. Han ga fargene ny betydning, idet han skrev at rødfargen uttrykte den underliggende sosiale tanken, mens det hvite stod for nasjonalistisk orientering, og det svarte hakekorset var den ariske rases emblem og uttrykk for «skapende arbeid som i seg selv alltid vil være antisemittisk». Hakekorset ble brukt i en mengde sammenhenger som dekor og kjennetegn i Tyskland, og spredt som ideologisk symbol gjennom propaganda og moderne massemedier. I 1935 bestemte Hitler at det tredje rikes riksvåpen skulle være det samme som partimerket: en nydesignet «tysk ørn» med rette vinger og klørne om en eikekrans med et hakekors i midten. Emblemet viste en stilisert utgave av den tradisjonelle Reichsadler («riksørnen»), en heraldisk, romersk-inspirert flakt ørn. Siden kom en lang rekke varianter av parti- og nasjonalsymbolet, i form av «partiørn» for nazistiske, ofte paramilitære organisasjoner i ettpartistaten, og som «riksørn» for den sivile og militære statsmakten. All bruk ble kontrollert av den totalitære nazistaten. Etter naziregimets sammenbrudd våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruk av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som hitlerhilsen, hakekorsørn og SS-runer, men også KPD-emblemet og IS-merket. I Norge er hakekors tillatt, men kan stoppes som en rasistisk hatytring. Bildet viser nasjonalsosialister i National Socialist Movement (NSM), en høyreekstrem hvit makt-gruppe i USA grunnlagt i 1974, med egne flagg som kombinerer hakekors med elementer og kryss fra stjernebanneret og «sørstatsfanen», utenfor Kongressen i 2008. Hakekorset er i dag «nynazistenes» hovedsymbol. Det vekker sterke følelser blant tilhengere og motstandere, og har også blitt brukt av motorsykkelgjenger, punkere og andre motkulturelle grupper for å provosere det etablerte samfunnet og markere et «lovløst» opprør. Symbolet har en slående gjenkjennelig grafisk form, en velkjent politisk og kulturhistorisk betydning, og en emosjonell ladning som spenner fra fascinasjon til avsky. Derfor er hakekors også flittig brukt som et effektivt visuelt signal i moderne populærkultur og i markedsføringen av bøker, filmer og andre kommersielle kulturprodukter som handler om nazister og andre verdenskrig.

Hakekors i norsk historie

Hakekorsene på porten til Oslo Lysverkers kontorbygning (nå Hafslund) i Sommerrogata symboliserer vannkraft. Porten kom opp i 1932, året før Hitler fikk makten, og overlevde utrenskningen av okkupasjonstidens symboler.

Norske nazister i Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig benyttet solkorset («olavskorset») som ideologisk partimerke tydelig påvirket av tyskernes hakekors. Enkelte varianter kombinerte merkene, som på talerstolen til Quisling da han ble Norges «ministerpresident» (statsminister på tysk nåde) i februar 1942.

I Norge er hakekorset kjent fra folkevandringstiden, blant annet på tekstiler og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig middelalder skal ha vært symbol for guden Odin på samme måte som hammeren var Tors symbol.

En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men det enklere hjulkors som de foretrakk å betegne «solkors». De brukte dette blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle antisemittiske månedsblad Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si et hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for kronprinsesse Märthas fødselsdag i mars 1933.

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig, er mønsteret på smijernsporten i innkjørselen til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene hadde begynt å bruke symbolet som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som symbol for vannkraft, kanskje på grunn av sin likhet med et turbinhjul. På kart fra mellomkrigstiden var det også innført som kartsymbol for vannkraftverk. Hakekorset ble dessuten brukt som logo for det svenske elektroselskapet ASEA (Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget) frem til 1933, samt det norske datterselskapet Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik (PKNM).

Varianter av hakekors inngår fortsatt i mange dekorasjoner, som i mønsteret på altanene på Chr. Michelsensgate 5 i Bergen, og i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo. De to turbinene på Tryland kraftverk i Lindesnes kommune er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.^{[trenger referanse]} Hakekors finnes ellers i brosteinsmønsteret på Universitetsplassen i Oslo fra 1931, ankerjernene på veggen i Rådhusgata 28 fra 1916, og på spiker laget ved Christiania Spigerverk inntil 1945.

• 
  Kårstad-ristningen er en helleristning med båtfigurer, hakekors og eldre runer hogd i en fjellvegg mellom Innvik og Utvik i Stryn kommune.
• 
  Arkeologen George Stephens tolket i 1867 hakekorset på Sæbø-sverdet, funnet i Vik i Sogn i 1825, som symbol på Tors hammer. Tegnene skal siden ha blitt skadd av syre.
• 
  Kvinnebladet Urd hadde fra 1897 til 1943 en vignett tegnet av Andreas Bloch. Motivet viste den norrøne skjebnegudinnen Urd som vanner verdenstreet Yggdrasil og bladets motto dekorert med små, skråstilte hakekors som lykkesymboler.
• 
  Elektrofirmaet Per Kure Norsk Motor og Dynamofabrik (PKNM) hadde svastika i sin logo etter modell av det svenske moderselskapet ASEA. Avisannonse fra 1920.
• 
  Stortingsbygningen under andre verdenskrig med de tyske okkupantenes orlogsflagg med hakekors, V-tegn og propagandabanneret «Tyskland seirer på alle fronter»

  Foto: Anders Beer Wilse, 1941
• 
  Tyske okkupanter under krigen merket Polarsirkelmonumentet på Saltfjellet, opprinnelig fra 1937, med «19卐40». Hakekorset ble senere fjernet.

Litteratur

• E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, nytrykk New York 2000)[3]
• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899–1950
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699–1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, bind 2, Bønder, side 18
• Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
• Hans Cappelen: «Hakekors og Grenland», Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30-årsjubileum, Porsgrunn 2003
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens, Lund 2003
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Eksterne lenker

• (en) Swastikas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Swastika – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Om hakekors i Norge Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
• 卐.com – Liste over alt hakekorstegnet betyr (på Engelsk)
• Utviklingen av nazistenes hakekors (på tysk)