Falun Gong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra en Falun Gong-demonstrasjon i London i 2005

Falun Gong eller Falun Dafa er en filosofi som bygger blant annet på gamle kinesiske qigong- og meditasjonsmetoder, og som ble lansert av Li Hongzhi i 1992. Falun Dafa betyr «store Lovens hjul», Falun Gong «utøvelsen av Lovens hjul», og bevegelsen bygger på den tusenårs gamle mosjons- og meditasjonsteknikken qi gong. Gjennom fysiske øvelser, fire stående øvelser og én sittende meditasjonsøvelse, prøver utøverne å bedre helsa, styrke moralen og oppnå indre fred i overensstemmelse med Li Hongzhis lære.

Læren bygger på de tre prinsippene Zhen (sannhet, det å være opprett og ærlig, ikke korrupt), Shan (medfølelse, godhet, barmhjertighet) og Ren (toleranse, tålmodighet, utholdenhet).

Introduksjonsboken heter "(Kinesisk) Falun Gong" og hovedboken heter "Zhuan Falun". Bøkene, øvingsmusikk og videos kan gratis nedlastes på Falun Gongs websider. Alle Falun Gong aktiviteter er alltid gratis og Falun Gong tar ingen donasjoner. Falun Gong har ikke noen medlemslister eller medlemsbidrag. Det finnes ingen hierarkisk struktur i Falun Gong. Hvis en kan øvelsene, så kan en Falun Gong utøver lære dem bort til interesserte, så lenge dette blir gjort gratis.

Falun Gong er på papiret uavhengig fra religion, politikk eller andre interesseorganisasjoner. I introduksjonsboken, utgitt på kinesisk i begynnelsen av 90 årene, står det:

"Alle Falun Dafa-utøvere må følge lovene i sitt hjemland. Enhver adferd som krenker et lands politikk, lover eller regler, er i direkte strid med Falun Dafa’s dåd og dyd." Dessuten skal man generell ikke blande seg inn i et lands politikk, dvs. at man ikke skal blande politikk med Falun Gong. - Likevel har mediehuset NTD, gjennom avisen The Epoch Times, som begge er eid og driftet av Falun Gong gitt aktiv støtte til blant annet Donald Trump i USA og det høyrenasjonalistiske partiet AFD i Tyskland[1].

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Falun Gong har fått stor oppslutning i Kina, Europa, USA, Canada og Australia, og har flere millioner tilhengere i mer enn 70 land i hele verden (2007).
Juli 1999 ble Falun Gong forbudt i Kina, etter at myndighetene først hadde understøttet Falun Gong. I 1996 ble hovedboken "Zhuan Falun" bestselger i Kina, og det ble flere og flere mennesker som øvde Falun Gong i parkene i Kina. På en vanlig søndagmorgen kunne det samle seg 10 000 mennesker i én park i Beijing. Fra 1996-1999 ble det forsøkt med høyttalere eller vannkastere fra lastebiler å forstyrre qigong-øvingen med høy musikk eller ved å sprøyte vann på folk mens de øvde. 25. april 1999 samlet 10 000 Falun Gong utøvere seg foran petisjonskontoret i Beijing for å levere inn en petisjon mot arrestasjonen av noen utøvere 19. april i Tianjin, som hadde demonstrert mot en qigong-kritisk avisartikkel. Når det ble kjent at de arresterte var blitt satt fri, gikk alle hjem. Denne hendelsen brukte myndighetene som begrunnelse for at Falun Gong ble forbudt 22. juli 1999.

Forfølgelse i Kina[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 1999 ble det såkalte "610-kontoret" opprettet, som har som eneste oppgave å overvåke og forfølge Falun Gong utøvere. "610-kontor" finnes i hele Kina. 20. juli 1999 ble 1.000 navnlig kjente Falun Gong utøvere arrestert. Myndighetens mål var å eliminere Falun Gong innen 3 måneder etter 22. juli 1999. For å begrunne forfølgelsen ble det igangsatt en stor propagandakampanje mot Falun Gong. I samtlige media i Kina, i starten av forfølgelsen – ofte daglig, ble Falun Gong utøvere svertet som terrorister, selvmordere, gale, eller politisk motiverte som selv vil ha makten i Kina – altså en trussel mot Kina, kommunistpartiet og hele det kinesiske samfunnet.
Siden juli 1999 har hundretusenvis av tilhengere blitt forfulgt og fengslet for eksempel i arbeidsleir Laogai (omskolering gjennom arbeid) eller mentalsykehus. Flere tusen har blitt torturert, mange til døde. Falun Gong-utøvere har oftest blitt dømt til 2-3 år arbeidsleir uten rettssak, en straff som kan forlenges hvis man ikke har latt seg omskolere. Våren 2006 ble det kjent at organer fra fengslede Falun Gong-utøvere blir solgt dyrt på det internasjonale organmarkedet. To kanadiere, David Kilgour, en tidligere statssekretær i kanadisk UD og advokaten David Matas og amerikanske Ethan Gutmann, en forsker fra den konservative tenketanken Victims of Communism Memorial Foundation, har gjort uavhengige undersøkelser som bekrefter dette. FN-spesialkorrespondent Manfred Nowak bekrefter i torturrapporten 2006 påstandene til Kilgour, Gutmann, og Matas.

Kontroverser og skepsis rundt organhøsting[rediger | rediger kilde]

Likevel avkreftes rapporten som beskylder Kina i å høste organer fra politiske fanger av Washington Post og det Amerikanske helsekonsernet Quintiles IMS som gjennom innsamling av data har kommet fram til at Kinas forbruk av immundempende legemidler, som er nødvendige for at transplanterte organer ikke avvises av pasientens kropp, går hånd-i-hånd med antallet organtransplantasjoner som er utført i landet. [2] Ifølge en uttalelse fra Kinas ambassade i Canada, inneholder den kanadiske rapporten også geografiske feil relatert til beliggenheten til de kinesiske byene hvor "konsentrasjonsleirene" holder til.[3]

Skeptikere vil også påpeke at det i Falun Gongs lære hevdes at religionens tilhørere får "rensede" organer gjennom å praktisere Falun Gong[4]

I en høring i Representantenes hus i USA som fant sted i 2016, beskylte den prisbelønte australske transplantasjonskirurgen Jeremy Chapman rapporten for å være "ren fantasi, stablet på politiske interesser"[5]

Victims of Communism Memorial Foundation har fått kritikk av venstresiden i amerikansk og kanadisk politikk[6] for å komme med feilaktige tall tidligere og for å benytte den kritiserte Kommunismens Svartebok, blant annet har tyske soldater som falt på østfronten under andre verdenskrig blitt tatt med som "ofre av kommunismen"[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hettena, Seth (17. september 2019). «The Obscure Newspaper Fueling the Far-Right in Europe». The New Republic. ISSN 0028-6583. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ Simon Denyer. «China used to harvest organs from prisoners. Under pressure, that practice is finally ending.». The Washington Post. Besøkt 23.02.2022. «Transplant patients must take immunosuppressant drugs for life to prevent their bodies from rejecting their transplanted organs. Data compiled by Quintiles IMS, an American health-care-information company, and supplied to The Post, shows China’s share of global demand for immunosuppressants is roughly in line with the proportion of the world’s transplants China says it carries out.» 
  3. ^ «Chinese Embassy's Statement on the Issue of Falun Gong». www.mfa.gov.cn. Besøkt 23. februar 2022. 
  4. ^ Li Hongzhi. «Zhuan Falun - Lecture Two». Falun Dafa. Besøkt 23.02.2022. «With this body, it is impossible for you not to have any reactions when it is purified all at once. Thus, you will have reactions. Some people will throw up and have loose bowels. Many practitioners from different places have raised this issue previously in their experience reports, "Teacher, after attending your class I was looking for a toilet all the way home." This is because all your internal organs must be purified.» 
  5. ^ US House of Representatives (23.06.2016). «ORGAN HARVESTING: AN EXAMINATION OF A BRUTAL PRACTICE» (PDF). U.S GOVERNMENT PUBLISHING OFFICE. Besøkt 23.02.2022. «Dr. Jeremy Chapman, as we know the former president of the Transplantation Society, called the estimates in your report ‘‘pure imagination piled upon political interest.’’» 
  6. ^ Neal, Al (2. desember 2020). «‘Victims of Communism’ group seeks a return to McCarthyism». People's World (engelsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  7. ^ Dougald Lamont. «The problem with the monument to victims of communism». CBC - Canadian Broadcasting Corportation. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Palmer: «Falun Gong: la tentation du politique», i Critique internationale, no. 11, pp.36-43, avril 2001
  • David Palmer: «La doctrine de Li Hongzhi. Le Falun Gong, entre sectarisme et salut universel», i Perspectives chinoises, no. 64, s. 14-23, mars-avril 2001. Engelsk versjon i China Perspectives, no. 35, s. 14-23, mai-juni 2001.
  • David Palmer: «Le qigong au carrefour des discours anti: de l'anticléricalisme communiste au fondamentalisme du Falun Gong», hos V. Goossaert (red.): L'anticléricalisme en Chine, temanummer av Extrême Orient Extrême Occident, høst 2002, s. 153-165.
  • David Palmer: «Modernity and Millenialism in China: Qigong and the Birth of Falun Gong», i Asian Anthropology 2 (2003), s. 79-110.
  • David Palmer: «L'État et le sectarisme en Chine. Le cas du Falungong », hos John Lagerwey (red.): Religion et politique en Asie. Histoire et actualité. Paris, Les Indes savantes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]