Hopp til innhold

Falun Gong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra en Falun Gong-demonstrasjon i London i 2005.

Falun Gong, eller Falun Dafa, er en filosofi som bygger blant annet på gamle kinesiske qigong- og meditasjonsmetoder, og som ble lansert av Li Hongzhi i 1992. Falun Dafa betyr «store Lovens hjul», Falun Gong «utøvelsen av Lovens hjul», og bevegelsen bygger på den tusenårs gamle mosjons- og meditasjonsteknikken qi gong. Gjennom fysiske øvelser, fire stående øvelser og én sittende meditasjonsøvelse, prøver utøverne å bedre helsa, styrke moralen og oppnå indre fred i overensstemmelse med Li Hongzhis lære.

Læren bygger på de tre prinsippene Zhen (sannhet, det å være opprett og ærlig, ikke korrupt), Shan (medfølelse, godhet, barmhjertighet) og Ren (toleranse, tålmodighet, utholdenhet).

Introduksjonsboken heter (Kinesisk) Falun Gong og hovedboken heter Zhuan Falun. Bøkene, øvingsmusikk og videos kan gratis nedlastes på Falun Gongs websider. Alle Falun Gong aktiviteter er alltid gratis og Falun Gong tar ingen donasjoner. Falun Gong har ikke noen medlemslister eller medlemsbidrag. Det finnes ingen hierarkisk struktur i Falun Gong. Hvis en kan øvelsene, så kan en Falun Gong utøver lære dem bort til interesserte, så lenge dette blir gjort gratis.

Falun Gong er på papiret uavhengig fra religion, politikk eller andre interesseorganisasjoner. I introduksjonsboken, utgitt på kinesisk i begynnelsen av 90 årene, står det:

«Alle Falun Dafa-utøvere må følge lovene i sitt hjemland. Enhver adferd som krenker et lands politikk, lover eller regler, er i direkte strid med Falun Dafas dåd og dyd.» Dessuten skal man generell ikke blande seg inn i et lands politikk på vegne av med Falun Gong. Mediehuset NTD har imidlertid støtte til blant annet Donald Trump i USA og det høyrenasjonalistiske partiet AFD i Tyskland gjennom avisen The Epoch Times, som begge er eid og driftet av Falun Gong.[1]

China Tribunal

[rediger | rediger kilde]

I juni 2019 konkluderte China Tribunal – en uavhengig domstol satt opp av International Coalition to End Transplant Abuse in China (ETAC) – at fengslende inkludert fengslede tilhengere av Falun Gong-bevegelsen fortsatt blir drept for organhøsting. Kina-tribunalet, ledet av Sir Geoffrey Nice, som var hovedaktor under krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia, sa i en enstemmig avgjørelse på slutten av høringene at det var «sikkert at Falun Gong [er brukt] som kilde – sannsynligvis hovedkilden – til organer for tvungen organhøsting».[2][3]

Påstander om organhøsting

[rediger | rediger kilde]

Våren 2006 fremkom det påstander om at organer fra fengslede Falun Gong-utøvere blir solgt på det internasjonale organmarkedet. Kanadierne David Kilgour, en tidligere statssekretær i kanadisk UD, advokaten David Matas og amerikanske Ethan Gutmann, en forsker ved den konservative tenketanken Victims of Communism Memorial Foundation, har foretatt undersøkelser som understøtter dette. FN-spesialkorrespondent Manfred Nowak bekrefter i torturrapporten 2006 påstandene til Kilgour, Gutmann, og Matas.[trenger referanse]

The Washington Post skriver at denne praksisen skal være opphørt, og det amerikanske helsekonsernet Quintiles IMS er kommet fram til at Kinas forbruk av immundempende legemidler, som er nødvendige for at transplanterte organer ikke avvises av pasientens kropp, samsvarer med antallet organtransplantasjoner som er utført i landet.[4] Ifølge en uttalelse fra Kinas ambassade i Canada, inneholder den kanadiske rapporten også geografiske feil om beliggenheten til de kinesiske byene hvor «omskoleringsleirene» holder til.[5]

I høringen «Organhøsting: En undersøkelse av en brutal praksis» fra 2016 i Representantenes hus i USA, beskyldte den australske transplantasjonskirurgen Jeremy Chapman rapporten for å være «ren fantasi, bygget på politiske interesser»[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Hettena, Seth (17. september 2019). «The Obscure Newspaper Fueling the Far-Right in Europe». The New Republic. ISSN 0028-6583. Besøkt 23. februar 2022.
  2. ↑ Bowcott, Owen (17. juni 2019). «China is harvesting organs from detainees, tribunal concludes». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2024.
  3. ↑ Elks, Sonia (17. juni 2019). «China is harvesting organs from Falun Gong members, finds expert panel». Reuters.
  4. ↑ Denyer, Simon. «China used to harvest organs from prisoners. Under pressure, that practice is finally ending.». The Washington Post. Besøkt 23. februar 2022. «Transplant patients must take immunosuppressant drugs for life to prevent their bodies from rejecting their transplanted organs. Data compiled by Quintiles IMS, an American health-care-information company, and supplied to The Post, shows China’s share of global demand for immunosuppressants is roughly in line with the proportion of the world’s transplants China says it carries out.»
  5. ↑ «Chinese Embassy's Statement on the Issue of Falun Gong». www.mfa.gov.cn. Besøkt 23. februar 2022.
  6. ↑ US House of Representatives (23. juni 2016). «ORGAN HARVESTING: AN EXAMINATION OF A BRUTAL PRACTICE» (PDF). U.S GOVERNMENT PUBLISHING OFFICE. Besøkt 23. februar 2022. «Dr. Jeremy Chapman, as we know the former president of the Transplantation Society, called the estimates in your report ‘‘pure imagination piled upon political interest.’’»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David Palmer: «Falun Gong: la tentation du politique», i Critique internationale, no. 11, pp. 36–43, april 2001
  • David Palmer: «La doctrine de Li Hongzhi. Le Falun Gong, entre sectarisme et salut universel», i Perspectives chinoises, no. 64, s. 14–23, mars–april 2001. Engelsk versjon i China Perspectives, no. 35, s. 14–23, mai–juni 2001.
  • David Palmer: «Le qigong au carrefour des discours anti: de l'anticléricalisme communiste au fondamentalisme du Falun Gong», hos V. Goossaert (red.): L'anticléricalisme en Chine, temanummer av Extrême Orient Extrême Occident, høst 2002, s. 153–165.
  • David Palmer: «Modernity and Millenialism in China: Qigong and the Birth of Falun Gong», i Asian Anthropology 2 (2003), s. 79–110.
  • David Palmer: «L'État et le sectarisme en Chine. Le cas du Falungong », hos John Lagerwey (red.): Religion et politique en Asie. Histoire et actualité. Paris, Les Indes savantes.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Falun_Gong&oldid=25422021»