Lykkebringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lykkeamulett)
Hopp til navigering Hopp til søk
Å finne et kløverblad med fire småblad anses i mange land som tegn på personlig hell. Firkløveren er derfor et utbredt symbolflaks og betraktes som lykkebringer. Noen mener tilsynelatende tilfeldig flaks nettopp handler om å se og gripe mulighetene.
En moderne amulett-automat ved et buddhist-tempel i Nagano i Japan.
Alrunen, en rotvekst med form som minner om en menneskekropp, hadde ifølge gammel, lærd magi lykkebringende egenskaper og var tidligere i bruk som dradukke. Illustrasjon fra romeren Dioskorides' planteverk De materia medica.
Moderne charms, mer eller mindre personlige metallfigurer brukt som anheng, har sitt opphav i lykkebringende amuletter.
Den norrøne tordenguden Tors hammer Mjølner er et lykkebringende symbol i nordisk tradisjon. Det var utbredt som anheng på halskjeder, og brukes fremdeles som amulett av tilhengere av Åsatru og andre nyreligiøse bevegelser inspirert av germansk paganisme
A. Finsk type.
B. Svensk type.
C. Islandsk type (påvirket av kristne kors)

Lykkebringer er en gjenstand, et vesen eller en handling som skal bringe hell og lykke og beskytte eieren mot farer. Lykkebringere er særlig gjenstander med magisk kraft, amuletter og talismaner, men også dyr og personer (ofte i form av maskoter), tegn og symboler, trylleformler, bestemte ritualer og gjerninger med religiøs eller annen ladning. Lykkebringere og gode tegn har vært vanlige i religiøse forestillinger og folketro i alle kulturer. I overført betydning kan lykkebringere være alt som fører noe godt med seg.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mennesket har til alle tider hatt et grunnleggende behov for beskyttelse og trygghet og vært på stadig jakt etter lykke og et godt liv. Kombinert med et tilsvarende religiøst behov, en tro på overnaturlige krefter og en psykologisk trang etter å forklare og forstå verden, har det derfor vært naturlig å søke hjelp og prøve å oppnå et bedre liv gjennom magi. Også opplevelser og fenomener i naturen og tilværelsen har blitt tolket som gode eller onde tegn og varsler, såkalte jærtegn, med heldig eller uheldig betydning eller virkning. Kulturhistorien er således full av forskjellige uttrykk for lykkebringere.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Gjenstander[rediger | rediger kilde]

Eksempler på lykkebringere i form av konkrete gjenstander kan være

  1. Amuletter – magiske gjenstander som bæres på kroppen som beskyttelse mot trolldom, sykdom eller ulykker
  2. Talismaner – magiske ting som beskytter som amuletter, men som også frambringer det gode
  3. Maskoter – ting eller vesener, gjerne et dyr, som beskytter og bringer hell
  4. Fetisjer og idoler - gjenstander og gudebilder med religiøs kraft, ikke nødvendigvis positiv
  5. Relikvier – religiøse levninger etter hellige personer eller gjenstander, ofte med magisk kraft
  6. Dradokker – dokkeliknende figurer som ifølge gammel, lærd magi skulle «dra» rikdom til eieren

Harelabber, gjerne som anheng på halskjeder, er brukt som amuletter i nordamerikansk folketro og er kjent gjennom populærkulturen. Skikken stammer fra afrikanskinfluert hoodoo. Charms, små metallfigurer som henger til pynt i kjeder eller armbånd, har sin opprinnelse i tilsvarende maskoter og lykketegn for å beskytte mot uflaks og onde makter. Også gallionsfigurene foran på seilskuter ble av mange ansett å verne skipet og bringe lykke på seilasen. Lykkeskillinger er andre eksempler.

Dyr og personer[rediger | rediger kilde]

Lykkebringende vesener omfatter alt fra religiøse frelserskikkelser, for eksempel ulike Messias-figurer, til sjeldne dyr, maskotbamser og små insekter som edderkopper og marihøner. Også griser, drager, fisker, traner og storker ansees av mange som lykkedyr.

1600- og 1700-tallet ble det regnet som lykkebringende å se eller ta på en feier fordi feiing av skorsteiner forhindret pipebrann og dermed alvorlige branner i hus og byer. Andre forklarer feierens lykkebringende rolle med kosten av bjørkeris, et gammelt frukbarhetssymbol fra førkristen tid, og sot som symbol på livgivende ild og varme.

Tegn og symboler[rediger | rediger kilde]

Av en mengde grafiske tegn og symboler med positiv påvirkningskraft kan særlig nevnes hakekorset. Det er et eldgammelt solsymbol kjent fra mange steder i verden og ble ansett som lykkebringer blant annet innen buddhismen og hinduismen. «Svastika», ordet for hakekorssanskrit (gammelindisk), betyr nettopp «lykkebringer». På samme måte vil det kristne korstegnet ifølge mange troende beskytte og verne dem som bruker det.

Navn og tall[rediger | rediger kilde]

Også navn og tall kan være lykkebringende. I flere kulturer, blant annet den jødisk-kristne, er tallene tre og sju, men også ni, det vil si tre ganger tre, hellige og lykkebringende. Lykkebringende ord og navn er i slekt med trylleformler og besvergelser.

Handlinger[rediger | rediger kilde]

Små eller store lykkebringende handlinger eller ritualer har vært vanlig i alle kulturer og tider. De kan være helt enkle, men også religiøse, for eksempel bønnhandlinger og å påkalle høyere guddomsmakter, å gjøre korstegn eller å dra på pilegrimsreiser. Også gode, filantropiske gjerninger anses av mange å belønnes med seg hell, i tråd med forestillingen om å komme til himmelrike eller oppnå et bedre neste liv på grunnlag av en livsførsel i pakt med religionens påbud og regler. Mange lykkebringende handlinger har gått inn som ritualer i religiøse seremonier. Mer verdslige lykkebringende handlinger kan være å oppkalle noen eller noe etter et forbilde.

Lykkebringere i dag[rediger | rediger kilde]

Også i den moderne verden er forestillingen om lykkebringere utbredt, selv om mange har en uhøytidelig tilnærming til fenomenet og forbinder det med overtro. Det kommer til uttrykk for eksempel i bruken av kjedebrev, lykketall, idrettsmaskoter eller halskjeder med «beskyttende» kors. Også firkløver, det vil si et kløverblad med fire, ikke tre, småblad, er et vanlig lykkesymbol i mange land. Tilsvarende vil en hestesko, gjerne montert med åpningen opp og over en dør, «holde» på lykken og verne mot ulykker. Også edderkopper skal bringe lykke til hus. Marihøner og svaler er ifølge folketroen også lykkebringende. Det samme gjelder lyden av gjøken, særlig hvis en står rett under treet der gjøken holder til. Slike tilfeldige naturopplevelser eller -fenomener, særlig hvis de er sjeldne, er ofte forbundet med ønsker som kan gå i oppfyllelse. Det gjelder for eksempel synet av stjerneskudd på nattehimmelen.

Se også[rediger | rediger kilde]