Meditasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Djainnonner mediterer i Brindavan.

Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til å raskt oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er en eller flere av følgende: avspenning (både fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed økt konsentrasjonsevne, større innsikt og forståelse av verden, en tankemessig og/eller følelsesmessig pause fra hverdagen.

Selve øvelsene som brukes for å oppnå dette, varierer også mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser (som visualisering), fantasireiser, affirmasjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning. Blant meditasjonsformer skiller man mellom konsentrasjonsteknikker, som søker å oppnå en bestemt tilstand i sinnet, og ledighetsteknikker, som er prosessorienterte og åpne for ulike sinnstilstander.

Meditasjon blir ofte forbundet med østlige tradisjoner som buddhisme og hinduisme, men også i kristendommen har meditasjon en lang historie. Meditasjon praktiseres også i religionsnøytrale sammenhenger. Selve ordet kommer av det latinske «meditatio» som betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt».

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Mange som praktiserer meditasjon sier at de opplever bedre helse, større selvtillit, ro og/eller økt styrke i kroppen eller større konsentrasjon og tilstedeværelse. Noen hevder å oppleve helt endrede sinnstilstander som transcendentale opplevelser og tilstander som minner om bevissthet påvirket av entogener eller hallusinogener.

Enkelte undersøkelser tyder på at meditasjon midlertidig endrer kroppen og hjernens kjemiske produksjon, og at det kan ha visse positive helseeffekter. [1] Undersøkelser hvor førsøkspersoner har blitt scannet i EEG avlesere viser klart endrede hjernebølger under meditasjon, på en måte som peker hen mot at meditasjon iverksetter avspenning i kroppen og stimulerer en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ forskning.no: Meditasjon er sunt
  2. ^ forskning.no: Meditasjon skaper bølger