Gleichschaltung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ideelt livsløp i det gjennomorganiserte Hitler-Tyskland: Alle er i foreldrehjemmet fram til folkeskolen (6–14 år), før storskole, lære (14–18 år), høyskole (18–21 år) og yrkesliv. Jenter (øverst) blir med i Jungmädel ti år gamle, så BDM (14–18 år) og arbeidstjeneste (18–21 år) inntil de blir mødre og husmødre («Kvinnen som opprettholderske av det tyske folk»). For gutter gjelder Jungvolk (10–14 år), Hitlerjugend (14–18 år), Reichsarbeitsdienst og verneplikt, innsatsreserve (21–35 år), reserve i Landwehr (35–45 år) og Landsturm (45–). Alle bidrar som medlemmer av NSDAP i underorganisasjoner som DA, NSF, SA, SS, NSKK, DLV og NS-Hago (emblemene på plansjen).

Gleichschaltung, tysk for «likeretting» eller «ensretting»,[1] var de de tyske nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette. En av målsetningene med den gjennomgripende likerettingspolitikken var å påtvinge folk en doktrine og tenkemåte og styre så mange sider av hverdagslivet som mulig .

Selv om Weimarrepublikkens forfatning av 1919 offisielt aldri ble forkastet, innebar innføringen av Gleichschaltung i februar og mars 1933 at diktaturet i praksis kunne foreta politiske beslutninger i strid med den tyske grunnloven. Weimarforfatningen ble på denne måten tilsidesatt, og året 1933 representerte derfor slutten på Weimarrepublikken og begynnelsen på nasjonalsosialistenes tredje rike.

Annet[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Gleichschaltung er opprinnelig et fagord for likeretting i elektroteknikken, det vil si transformering av vekselstrøm til likestrøm.[1] Seinere har den overførte betydningen også blitt brukt om 'en sjelløs tilpasning til et fast mønster'.[1]

Familieportrett av en nasjonalsosialistisk lokalpolitiker fra Erdmannsdorf i Augustusburg i Sachsen med kone og tolv barn 1943. Mora er dekorert med Moderkors, og mannen og alle barna bærer uniformer fra ulike nasjonalsosialistiske militærenheter og samfunnsinstitusjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]