Navahoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Navajo)
Hopp til navigering Hopp til søk
For språket, se navajo (språk).
En navahofamilie utenfor vinterboligen.
Navahokvinne med barnet i en komse.

Navahoer er en indianerstamme eller et urfolk i USA. Navahoene holder til i grenseområdet mellom de amerikanske statene Arizona, Utah og New Mexico. En stor andel av navahoene bor på navaho-reservatet Navajo Nation i dette området. Reservatet dekker omtrent 70 000 km². Navahostammen er den største urfolksnasjonen i Nord-Amerika og teller mer enn 300 000 medlemmer.[1]

Navn[rediger | rediger kilde]

Opphavet til navnet «navaho» er omdiskutert, og ulike etymologier eksisterer. Enkelte navaho-aktivister fremholder at navnet er gitt dem av andre, og betyr «tyv».[2] Når det staves navajo, beror det på spansk uttale, der j-en uttales som ch i Bach.[3]

På sitt eget språk navajo kaller de seg diné, som betyr «folket» eller «barn av det hellige folket».[4]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Navajo Nation er USAs største indianerreservat med rundt 300.000 beboere spredd over områder i Arizona, New Mexico og det sørlige Utah. I sin skapelsesberetning er det her navahoene har sitt opphav, det var her de kom opp til jordens overflate fra de andre verdener under jorden. [5] Mest kjent er Monument Valley.

«Den lange vandring»[rediger | rediger kilde]

Navahoer på hweeldi (= lidelsens sted),[6] dvs. fangenskapet i Bosque Redondo, New Mexico.

Spanske beretninger fra 1630-tallet opplyser at navahoene dyrket mais, jaktet, byttehandlet med puebloindianerne, og var gode krigere.[7] I 1863 ble Kit Carson satt til å hente inn navahoene til fangenskap ved Fort Sumner i New Mexico. De som motsatte seg dette, fikk avlingene brent, kveget drept og landsbyene ødelagt. I årene 1863-68 ble opp mot 10.000 navahoer tvunget til interneringsleiren Bosque Redondo ved Fort Sumner. Underveis på «den lange vandring» omkom mange. Det var overgrep mot kvinner, og drap på mennene som forsøkte å forsvare sin kone.[8] Mange døde under interneringen. Det brøt ut en koppeepidemi, og drikkevannet forårsaket sykdom. Maten var utilstrekkelig, og det var ikke nok brensel i området til oppvarming gjennom de iskalde vintrene. For navahoene var dette hweeldi (= lidelsens sted).[9]

Klager over de forferdelige forholdene fikk general Sherman og hans fredskommisjon til å undersøke saken. Han avgjorde at rapportene var riktige, og tilbød navaho-lederne å få dekket utgiftene ved en forflytning til områder i Oklahoma. De avslo dette og ba i stedet for om å få dra hjem. Forhandlinger mellom navaho-lederne og fredskommisjonen resulterte i traktaten av 1. juni 1868[10] som lot dem dra tilbake til hjemlandet, i dag kjent som Navajo Nation.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://navajotimes.com/news/2011/0711/070711census.php
  2. ^ Pressley, Sue Ann (18.12.1993). «'The People' Ask What's in a Name for The Navajo». The Washington Post. «Some say the name was bestowed by Spanish explorers in the 1600s to denote a sharp knife or blade, a pejorative allusion to warrior-like behavior. Some contend that Navajo means thief. And still others, taking a milder view, say Navajo came from the Pueblo language and means "a piece of ground."» 
  3. ^ https://www.7linguis.com/no/alfabetet?lang=es
  4. ^ http://navajopeople.org/
  5. ^ http://www.nativepartnership.org/site/PageServer?pagename=nrf_navajoreservation
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  7. ^ https://web.archive.org/web/20101230062445/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=4
  8. ^ https://americanindian.si.edu/nk360/navajo/long-walk/long-walk.cshtml
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  10. ^ https://www.smithsonianmag.com/blogs/national-museum-american-indian/2018/02/22/treaty-that-reversed-a-removal-navajo-treaty-1868-goes-on-view/
  11. ^ http://nmhistoricsites.org/bosque-redondo/history

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]