Punk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pønkere, tilhengere av den rå og opprørske pønkrocken, brenner et amerikansk flagg tidlig på 1980-tallet. Ungdommene er kledt i en lett gjenkjennelig klesstil.
Pønkere fra punkmarkeringen Chaos-Tage i Hannover i 1984.

Punk eller pønk som motefenomen og subkultur blant ungdom oppstod i forbindelse med den rå og opprørske pønkrocken1970-tallet, men med stilmessige røtter tilbake til 1960-tallet. I hovedsak var «punkere» eller «pønkere» kritiske til det etablerte samfunnet og brukte anarkistiske eller nihilistiske motiver som virkemidler for å provosere og påvirke folk. Utøverne og tilhengerne av musikkstilen hadde ofte svarte klær med jakkemerker, naglebelter, ring i nesen og hanekam, blant annet inspirert av Marlon Brandos motorsykkelfigur i filmen Vill ungdom (The Wild One) fra 1953.

Ordet punk kommer fra engelsk som en nedsettende betegnelse og betyr «søppel». Ordet punk blir ofte fonetisk fornorsket til pønk.

I tillegg til å være rebelsk mot samfunnet generelt, sto punken også som en sterk kontrast til det andre store ungdomsopprøret på 1960-tallet, hippiebevegelsen. Hippiene hadde langt hår, fargerike og løstsittende klær, og hørte på kompleks «psykedelisk» musikk. Når hippiekulturen på 1970-tallet hadde gått fra å være ungdomsopprør til å bli et allment akseptert motefenomen, gikk punkerne motsatt vei med korte, blekede frisyrer, tettsittende, sorte klær og rå, enkel musikk.

Noe av det mest sentrale i punken er DIY (Do-It-Yourself, «gjør-det-selv»). Denne holdningen finner vi både hos musikkutøverne og hos punk-publikumet. I stedet for å prøve å få gjennomslag hos de store etablerte plateselskapene i konkurranse med «alle andre», tok mange punkerne heller saken i egne hender og spilte inn plater og ga dem ut selv. Samtidig var flere av punkens mest kjente band på store kommersielle selskaper som Virgin og CBS, henholdsvis Sex Pistols og The Clash. «Gjør-det-selv»-etikken ansporte også punkerne til å lage sine egne blader, såkalte fanziner der de intervjuet band, anmeldte konserter og skrev artikler og lignende. Fanzinene ble en viktig del av punk-subkulturen. Punkerne arrangerte også sine egne konserter, startet egne radiokanaler og -program og designet sine egne klær.

Som musikksjanger[rediger | rediger kilde]

Punk er en musikksjanger som tilhører rock. Punk oppstod i USA på 1960-tallet, med band som The Velvet Underground, The Stooges og MC5. Punken var animert, enkel og rå. Musikkjournalisten Dave Marsh kan ha vært den første som brukte ordet «punk» om musikk da han brukte det for å beskrive musikken til ??? & the Mysterians i 1971. Den andre bølgen av amerikanske punk produserte i første halvdel av 70 årene band som Patti Smith Group, Blondie og The Ramones. Særlig sistnevnte band inspirerte senere andre band til å starte eget band i Europa, som for eksempel Sex Pistols og The Clash.

Som motefenomen[rediger | rediger kilde]

En gruppe pønkere i såkalt street punk-stil under en musikkfestival i Morecambe i Nord-England 2003. Fargede piggsveiser og hanekammer er typiske frisyrer.

Å være en punker handler ikke i første rekke om klesmote, men om musikken. Punkere kledde seg opprinnelig i det de ville, og brydde seg ikke om hva andre syntes om dem, selv om man fortsatt ser flest punkere med svart skinnjakke og slitte jeans, noe som stammer fra The Ramones. Punkere kunne pierce seg med sikkerhetsnåler, barbere deler av eller hele hodet, og pynte seg med kjettinger eller reimer. Det oppsto også designerbutikker rundt fenomenet, for eksempel Malcolm McLaren og Vivienne Westwoods butikk Sex (senere Seditionaries), hvor blant annet bandet Sex Pistols oppsto i miljøet rundt butikken, og hvor mange av de andre visuelle inntrykkene en forbinder med punkernes antrekk, hadde sin opprinnelse.

Den lett gjenkjennelige pønkemoten har utviklet seg siden 1970-tallet, men består fortsatt ofte av klær i lær og denim med nagler, kjettinger, lapper og påmalte slagord, naglebelter, militærstøvler, jakker uten ermer, bondagebukser med glidelåser, helsetrøyer, T-skjorter og slitte eller opprevne plagg. Håret er ofte bleket eller farget i sterke farger, barbert, kort eller formet som piggsveiser og hanekammer av ulike slag. Også tatoveringer og piercinger er vanlig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]