Skjolden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°29′28″N 7°36′0″Ø

Hus i Skjolden
Snitt inn i endemorenen.
Ludwig Wittgensteins hytte lå til venstre i dette bildet: i dag finner man bare grunnmuren og en flaggstang der
Eidsvatnet med grunnmuren etter hytta til Wittgenstein

Skjolden er et sted med 250–300 innbyggere i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Skjolden ligger innerst i Lustrafjorden, den innerste delen av Sognefjorden, ca. 204 km fra havet. To vakre dalfører møtes i fjordbygden; Mørkridsdalen og Fortunsdalen. Elvene Mørkrisdalselvi fra nord og Fortundalselva fra øst munner ut i Skjolden. Fra Skjolden og utover langs Lustrafjorden går den eksotiske Romantiske vegen ca. 31 km, og ender i det lille stedet Urnes, der den berømte Urnes stavkirke ligger. Veien går forbi den storslagne Feigefossen og herskapsboligen Munthehuset i Kroken som på 1800-tallet var et samlingspunkt for kunstmalere.

Tettstedet Skjolden ligger på en endemorene avsatt under havnivå etter siste istid, i preboreal tid.[1] [2]

Skjolden og Wittgenstein[rediger | rediger kilde]

Skjolden er kjent i filosofikretser som stedet der filosofen Ludwig Wittgenstein bodde i deler av sitt liv. Wittgenstein fikk bygd en hytte sommeren og høsten 1914, på en liten hylle i en bratt fjellskrent på motsatt side av Eidsvatnet like overfor Skjolden. Den blir i bygda omtalt som lille Østerrike. Hytten ble etter hans død demontert og ombygd (i 1957), og står i dag som feriebolig i Skjolden, like ovenfor barneskolen i bygda. Ved Eidsvatnet, langs veien opp mot stedet Fortun og Sognefjellet, er det satt opp en minnetavle over filosofen. Man kan derfra se over til grunnmuren som står igjen etter hytten, like ved det østerrikske flagget. Det er i dag økende pilegrimstrafikk av Wittgenstein-interesserte mennesker til stedet.[trenger referanse]

Den verdenskjente østerrikske filosofen besøkte gjennom hele sitt liv Skjolden. Han bodde under de fleste oppholdene i bygden i hytten som han selv hadde tegnet (flatestørrelsen var 7x8 m) – fra første gang i 1913 da han kom sammen med vennen David Pinsent, helt frem til siste besøket i 1951, samme året som han døde etter lengre tids kreftsykdom. Wittgenstein hadde et uttrykt behov for å holde avstand til andre mennesker, han trengte ro og stillhet for å kunne arbeide med filosofiske og dype menneskelige problemstillinger. I et brev han skrev i 1936 sier han om dette stedet: «Jeg kan ikke forestille meg at jeg kunne ha arbeidet noen andre steder slik som jeg gjør her. Det er stillheten og, kanskje, det vidunderlige landskapet; jeg mener dets stille alvor.» Han skrev flere av sine viktige verker og dagbøker under disse oppholdene (bl.a. deler av og forarbeider til hovedverkene Tractatus og Filosofiske undersøkelser og ikke minst Den ukjente dagboken, med notater fra vinteren 36–37.) Av Wittgensteins tekster fremgår det at det er viktige sammenhenger mellom måten han forsøker å innrette sitt eget liv og sitt forhold til omverdenen, og hans refleksjoner innen psykologi, religion og etikk, estetikk og kulturforståelse. Flere kommentatorer har pekt på at Wittgensteins tilbaketrekning til og tenkning omkring en forholdsvis isolert tilværelse i Skjolden spiller en viktig rolle i hele hans filosofi. Dette er en av grunnene til at det livsmønstret han utformet og valgte i Skjolden kan være både menneskelig og filosofifaglig interessant. Han sa selv dette slik: «Hva skal filosofi være godt for dersom det ikke gjør meg til et bedre menneske?»

Flere kjente filosofer besøkte han i Skjolden, bl.a. G. E. Moore. Universitetet i Bergen og Wittgensteinarkivet arrangerer jevnlig Wittgenstein-seminarer på Skjolden hotell, siste gang i juni 2008. Det er i dag mulig å besøke tomten der Wittgensteins hytte lå; enten ved å ro fra Nymoen Leirplass/campingplass på motsatt side av hytten, eller ved å gå veien og deretter en sti som starter fra Vassbakken camping lengre opp i Fortunsdalen (vandringen går i et noe krevende terreng, og tar ca. 45 min). I biblioteket i Skjolden har man en liten utstilling av fotografier og sentral litteratur om filosofen. Det har en tid vært planer i Luster kommune om å forsøke å gjenreise en kopi av Wittgensteins hytte der den engang sto. Kulturetaten i kommunen har gitt ut et lite hefte om Wittgensteins liv i Skjolden, skrevet av læreren Harald Watne fra Skjolden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Åmås, Knut Olav og Larsen, Rolf, Det stille alvoret. Ludwig Wittgenstein i Norge 1913-1950. Det Norske Samlaget, 1994

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norge blir til: Kap 16 Norge trer fram. De siste 11 700 år - Holocen Tore O. Vorren (og andre). «Den brede ryggen som demmer opp Eidsvatnet ved utløpet av Fortunsdalen innerst i Lusterfjorden i Sogn, er en endemorene som ble avsatt i preboreal.» «Den er avsatt under havnivå, fordi strandlinjen da lå vel 100 meter høyere enn idag.» (Norsk Geologisk forening. Trondheim. 2. utg 2013. S. 541. Billedtekst.)ISBN 978-82-92-39483-0
  2. ^ Løsmassekart utsnitt Skjolden. Ngu.no Norges geologiske undersøkelse