Aurlandselvi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aurlandselvi
Aurlandselvi
Aurlandselvi og Aurlandsdalen
LandNorge Norge
FylkerSogn og Fjordane, Buskerud
KommunerAurland, Hol
Lengde56,6 km [1]
Nedbørfelt804,03 km² [1]
Middelvannføring37,58 /s [1]
StartAurdalsvatnet
  – Høyde813 moh.
  – Koord.60°49′39″N 7°29′23″Ø Cyan pog.svg
Fjerneste kildeNord i Såtedalen, Hol
  – Høydeca 1670 moh.
  – Koord.60°40′45″N 7°29′11″Ø Steel pog.svg
  – VannstrengBekk uten navn–Omnsvatnet–...–Vestredalsvatnet–Stemmerdøla–Vetlebotnvatnet–...–Aurdalsvatnet–Aurlandselvi
MunningAurlandsfjorden ved Aurlandsvangen
  – Koord.61°54′15″N 7°11′15″ØKoordinater: 61°54′15″N 7°11′15″Ø Blue 000080 pog.svg
Sideelver
  – Høyre

Breidbakkelvi, Grøna, Langedøla, Midjeelvi, Koldselvi
  – VenstreFremste Varga, Heimre Varga, Katla, Berdalselvi, Stonndalselvi, Grimsetelvi, Tvinna

Aurlandselvi[2] er ei elv i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Hele vassdraget med sideelver og Vassbygdvatnet omtales også som Aurlandsvassdraget. Deler av nedbørsfeltet for vassdraget ligger innenfor Hol kommune i Buskerud. Kartverket bruker «Aurlandselvi» om hovedelven også ovenfor Vassbygdvatnet (elven ned Aurlandsdalen),[3] mens SNL bruker «Aurlandselvi» nedenfor Vassbygdvatnet.[4] Kildeområdene ligger på høyfjellet nordvest for Hallingskarvet, og elva renner derfra ned gjennom Aurlandsdalen og munner ut i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen. Den er 56,6 kilometer lang og har et nedbørfelt804,03 km².[1] Middelvannføringen ved utløpet er 37,58 m³/s.

Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom flere kraftverk, og hovedkraftverket Aurland I er et av Norges største.

Elveløp[rediger | rediger kilde]

Elva har sine fjerneste kilder i Såtedalen vest for Omnsvatnet (1319 moh) i Hol kommune i Buskerud. Fra Omnsvatnet renner den først mot nordøst, og kalles her Stemmerdøla. Etter Geitryggvatnet snur elva mot nord og krysser fylkesgrensa til Sogn og Fjordane. I Vestredalsvatnet kommer sideelvene Fremste Varga og Heimre Varga inn fra vest. Elva fortsetter nordover gjennom den relativt åpne Stemmerdalen til den møter elva Grøna, som kommer fra Sauavaddalen i øst, og herfra kalles den Aurlandselvi.

Mellom Vassbygdevatnet og Aurlandsvangen.

Elva snur nå mot nordvest, og faller ned gjennom den svært trange og bratte Aurlandsdalen mot Vassbygdi. Ved Østerbø kommer Langedøla fra nord, og ved Vassbygdi først Stondalselvi fra sør, deretter Midjeelvi fra nord. Her vider dalen seg noe ut og elva, som har falt nesten 900 meter over ei drøy mil, roer seg ned og renner ut i Vassbygdevatnet, hvor også den siste store sideelva, Grimsetelvi, faller ned i vatnet fra sør.

Fra Vassbygdevatnet til munningen i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen, en strekning på 6,8 km, har elva et fall på bare 55 meter, og renner rolig gjennom jordbruksområdene i dalbunnen.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom flere kraftverk. Utbyggingsplanene skapte strid på 1960-tallet og var den første store debatten om kraftutbygging i Norge. Store fallhøyder ga mulighet for mye og billig kraft samtidig som Aurlandsdalen var et populært turområde og ble ansett som verneverdig. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 1969 og da reagerte naturvernerne. Det var snakk om sivil ulydighet mot et stortingsvedtak og de mest ivrige aksjonistene ville lage lenkegjeng foran anleggsmaskinene (dette ble det ikke noe av før Mardøla-utbyggingen i 1971). Bygdefolket ønsket utbygging og støttet kommunen og kraftselskapet, aksjonistene var stort sett «byfolk». Oslo lysverker hadde satt i gang anleggsarbeidet før alt var formelt i orden.[5][6] Protestene førte trolig til mer skånsom utbygging enn opprinnelig planlagt, særlig når det gjelder veitrase (nåværede fylkesvei 50). Traseen var opprinnelig skissert ned hele dalen fra Geiteryggen til Vassbygdi, men ble til slutt lagt utenom den nedre dalen mellom Øvstebø og Vassbygdi (gjennom Nesbøtunnelen, Berdalstunnelen og Stondalstunnelen til Låvisberget).[7] Sommervannføringen i Aurlandselvi er redusert med 20 til 50 % og de store smelteflommene om våren er så godt som borte. Noen fosser i sideelvene tørker ut om høsten. Store magasin som Nyheller har påvirket villreinens trekkruter i høyfjellet.[8] Utbyggingen var på det mest intensive i 1977 da 880 personer var arbeidet på anlegget. Den tidligere veiløse bygda Aurland fikk vei over fjellet til Hallingdal da anleggsveien ble offentlig vei (fylkesvei 50). Oslo Lysverkers kraftverk ble senere en del av E-CO Energi.[9]

Fredik Hiorth etablert A/S Aurlandsfallene 1916 og samlet fallrettene der.[8]

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er utbygget med fem kraftverk, hvorav de største også er blant de største i Norge. Verkene inngår i et samlet system og omtales som Aurlandsverkene eller Aurland kraftverker. Utbygger var Oslo lysverker, samt med staten som eier av 7 % av rettene og 7 % av investeringskostnadene.[10] Oslo og Asker kommune kjøpte fallretten i Aurlandsvassdraget av Aurlandsfallene A/S for 2 millioner kroner i 1945. Oslo bystyre søkte om tillatelse til utbygging i 1965, og Stortinget ga tillatelse til utbygging i 1969.[7] Mens utbyggingen pågikk for fullt bodde opp mot 300 arbeidere i brakkeleir i Vassbygdi. På det meste var 900 arbeidere sysselsatt på anlegget. Det ble drevet omkring 120 km tunnel som ledd i anlegg av kraftverket, og det ble sprengt ut 5,8 millioner m3 stein. Ved oppføring av dammen ved Nyhellervatnet ble det satt opp telt over damfoten og arbeidet pågikk hele vinteren 1976 i omkring 1400 meters høyde med store snømengder. Utbyggingen omfatter også en 420 kV kraftlinje over fjellet til Hallingdal, denne linjen inngår i det norske sentralnettet.[8]

Kraftverk Årsproduksjon GWh Effekt MW Fallhøyde meter Magasiner Volum mill. m3 Nedbørsfelt km2 Oppstartsår Merknad
Aurland I 2015 840 870 Viddalsdammen 196 56 1973 Norges tredje største, avløp til Vassbygdevatnet
Aurland II 407 135 110/840 Store Vargevatnet, Katlavatnet, Vestredalstjørna mfl. 199 425 1983 To ulike fallhøyder, vann fra Aurland III, avløp til Viddalsdammen
Aurland III 350 135 400 Nyhellermagasinet 448 145 1979 Avløp til Aurland II, pumpekraftverket bruker 280 GWh
Aurland V (Reppa) 24 9 439 Reppvatnet, Kreklevatn 11 25 1983 I drift bare tidlig vinter
Aurland IV (Vangen) 105 38 55 Vassbygdevatnet 3 140 1980 Avløp til fjorden ved Onstad
SUM 2901 1157 857

Fiske[rediger | rediger kilde]

Aurlandselvi er lakse- og sjøaureførende opp til Vassbygdevatnet og videre ca. 6 km oppover Aurlandsdalen. Sjøauren i elva er berømt for sin høye gjennomsnittsvekt og er attraktiv blant sportsfiskere. På 1850-tallet kom velstående engelske fiskere og kjøpte opp rettigheter i både Aurlandselva og Flåmselva.[11]

Elveosen ved Aurlandsvangen, sett fra Stegastein

Vassdraget har vært regulert siden 1973, men det er antatt at reguleringa påvirket fangsten av laks og sjøaure først etter 1977. Etter en mellomperiode fra 1977 til 1982, regner en at vassdraget var fullregulert fra 1983. Vangen kraftverk ble satt i drift i 1980.

Elva er 6,8 km lang fra sjøen og opp til Vassbygdevatnet (1,9 km²) og fra Vassbygdevatnet og oppover har Vassbygdelva ei lakseførende strekning på 6 km. Ved gjennomsnittlig vannføring er det produktive elvearealet nå regnet til 260 000 m² i Aurlandselvi og 130 000 m² i Vassbygdelva, totalt 390 000 m² som er 25% mindre enn arealet før reguleringen.

Det har vært gjennomført fiskeundersøkelser i vassdraget årlig siden 1989. Etter en gjennomgang av resultatene fra perioden 1989-1999 ble det konkludert med at lav temperatur i «swim-up»-perioden for laks var en flaskehals for denne arten i vassdraget. Det ble også konkludert med at de konsesjonspålagte utsettingene av 30 000 auresmolt årlig siden 1979 hadde gitt lite eller ikke bidrag til bestanden av voksen sjøaure i vassdraget. Dette resultatet er i samsvar med erfaringene fra utsetting av anleggsprodusert auresmolt i andre vassdrag, der det også har vært svært lav gjenfangst.I konsesjonen er det også pålegg om årlig utsetting av 10 000 laksesmolt. Pålegget ble i mange år ikke oppfylt på grunn av vansker med å fange stamfisk, og fordi produksjonsvilkårene i klekkeriet ikke var tilfredsstillende for denne arten på grunn av lav temperatur. Etter 1999 har det ikke vært satt ut aure- eller laksesmolt i vassdraget, men det ble satt ut 55 000 sommergammel settefisk av aure i Vassbygdevatnet i 2001. I 1999 og 2000 ble det samla inn presmolt av laks med elektrisk fiskeapparat i vassdraget og disse ble foret fram til stamlaks. Etter stryking ble det gravd ned augerogn i Vassbygdelva for å bygge opp en laksebestand i denne delen av vassdraget der temperaturvilkårene for rekruttering av laks er bedre enn i Aurlandselvi.

Fiskeundersøkinger er blitt gjennomført årlig i Aurlandsvassdraget av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i perioden 1989-1994, og fra 1995 av Rådgivende Biologer AS. Undersøkingsprogrammet har omfattet kartlegging av ungfisk på et fast stasjonsnett ved elektrofiske, registrering av gytebestanden ved gytefisktellinger, analyse av skjellprøver av voksen fisk fanget i fiskesesongen, og fangststatistikk. I 2001 ble programmet utvidet til å omfatte undersøkinger av antall og tidspunkt for utvandring av laks- og auresmolt. Fra 2002 til 2006 ble det gjort parallelle undersøkinger i naboelva i Flåm som referanse til studiene i Aurlandsvassdraget. Ved full elv er det anadrome elvearealet i Aurlandsvassdraget beregnet til 390 000 m², og arealet i Flåmselva 115 000 m², en forskjell på 3,4 ganger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
  2. ^ «Aurlandselvi». Faktaark. Kartverket. Besøkt 31. oktober 2016. 
  3. ^ Kartverket: www.norgeskart.no, lest 9. juli 2015
  4. ^ https://snl.no/Aurlandsvassdraget lest 9. juli 2015.
  5. ^ www.allkunne.no/. «Striden om Aurlandsdalen - Allkunne» (norsk). Besøkt 7. juni 2018. 
  6. ^ «Aurlandsdalen – utbyggingsstriden». Store norske leksikon (norsk). 22. februar 2017. Besøkt 7. juni 2018. 
  7. ^ a b Selvik, Arne og Gudmund Hernes: Dynamikk i borehullene. Universitetsforlaget, 1977.
  8. ^ a b c Tron Bach og Johannes Gjerdåker (1994): Aurlandsdalen - ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. Oslo: Cappelen.
  9. ^ «Kraftutbygging og anleggsdrift - Allkunne». Alkunne/NRK fylkesleksikon (norsk). 3.06.2011. Besøkt 7. juni 2018. 
  10. ^ https://snl.no/Aurland_kraftverk
  11. ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.