Sogndalsfjorden
Sogndalssfjorden (21 kilometer) er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden. Den ligger i Sogndal kommune i Vestland fylke. Innerst deles Sogndalsfjorden opp i de mindre fjordarmene Eidsfjorden og Barsnesfjorden.[1] Sogndalselvi munner ut i fjorden. Årøyelva tilfører mye ferskvann til fjorden.[2]
Fjorden er opp til 200 meter dyp og Sogndalsdalen danner en hengende dal der den munner ut i fjorden ved Sogndalsfjøra/Stedje. Fjorden har et langstrakt dyp på 100-200 meter til terskelen ved Nornes-Fimreite. Terskelen når nesten opp til overflaten og fjorden er under 1 km bred ved terskelen. Utenfor Fimreite-Slinde går det bratt ned til omkring 1000 meters dyp i hovedfjorden og Sogndalsfjorden danner en hengende dal i forhold til Sognefjorden.[3] Utenfor Nornes kalles den også Norafjorden. Mellom Barsnesfjorden og Sogndalsfjorden er det terskel som til dels er over vannflaten i form av et nest på hver side.[4]
Sogndalsfjorden-Barsnesfjorden danner sammen med Lustrafjorden en halvøy med fjelltopper over 1000 meter og store skogkledde lier.[5] Kaupanger ligger på denne halvøya.
Slaget ved Fimreite sto ytterst i fjorden i 1184.
Både Sogndalselva og Årøyelva er lakseførende og laksen som vandret inn fjorden for å gå opp Årøyelva ble regnet som særlig stor.[2][6] I Sogndalsfjorden har det vært fisket laks med kilenot og krokgarn.[2] Det har også vært godt brislingfiske trolig på grunn av den store tilførselen av ferskvann fra de elvene innerst i fjorden. På 1800-tallet ble det drevet en del torskefiske med garn[7] og det ble tatt en god del liten sild.[8]
Det smale punktet ved Nornes er vanskelig å passere med båt i mørket og Fylkesbaatane satte opp en fyrlykt.[9] Sognefjorden trafikkeres blant annet av hurtigbåt til Bergen.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sogndalsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ a b c Eggum, Terje (1997). Laks i sikte: om laksen i Sognefjorden og tilliggande elvar og om Sogn laksestyre gjennom 100 år. Leikanger: Skald. ISBN 8299291550.
- ^ Farestveit, Jon (1987). Sogndal: natur og landformer. [Sogndal].
- ^ Farestveit, Jon (1998). På tur i Indre Sogn: omtale av turruter i Sogndal, Luster, Fjærland og Årdal = Walking and hiking in the Inner Sogn area : description of walking and hiking routes in the villages of Sogndal, Luster, Fjærland and Årdal. Leikanger: Skald. ISBN 8299291577.
- ^ Hoprekstad, Olav (1938). Sogn: landet og folket. Bergen: Lunde.
- ^ https://snl.no/%c3%85r%c3%b8yelva
- ^ Fiskarsoga for Sogn og Fjordane. Bergen: Lunde. 1939.
- ^ Engesæter, Aage (1976). Sogndalsfjøra 1801–1875: trekk av den sosiale og økonomiske historia i ein strandstad. Bergen: [Forfattaren].
- ^ Bendiksen, M (1962). Minner fra sjømannslivet. [Hermansverk]: Sogn og Fjordane.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. august 2018. Besøkt 24. januar 2018.