Årdalsfjorden (Årdal)
| Årdalsfjorden | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
 Årdalsfjorden 61°12′05″N 7°32′49″Ø | |||
Årdalsfjorden er en fjordarm av Sognefjorden i Årdal kommune. Den er den midterste av de tre innerste fjordarmene og strekker seg 16 kilometer østover til Årdalstangen. Den er 2 kilometer bred på det meste.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Fjorden utgjør den østligste delen av Sognefjorden. Fjordmunningen ligger mellom Asalneset i nord og Bermål i sør. Lustrafjorden går mot nordøst. Årdalstangen ligger på et eid mellom fjorden innsjøen som er vel 3 meter over havnivå. Ved Ombandsnes der Lustrafjorden og Årdalsfjorden møtes er det 648 meter dypt og bunnet stiger gradvis mot Årdalstangen. Det er bebyggelse i Naddvik på sørsiden og i Seim på nordsiden, samt litt bebyggelse i Ofredal. Fjordsidene er ellers bratte og er over 1000 meter over fjordnivå.[2][3][4][5][6] Årdalsvatnet og Utladalen danner i geologisk forstand en forlengelse av fjorden. Hurrungane ligger på halvøya som dannes av Årdalsfjorden-Utladalen og Lustrafjorden.[7][8][5]
Vann[rediger | rediger kilde]
I fjordbunnen ved Årdalstangen renner elven fra Årdalsvatnet, Hæreidselvi, ut i fjorden. Vassdraget betydelig regulert til kraftproduksjon.[9] På grunn av aluminiumsverket er fjorden forurenset av tungmetaller og særlig av tjærestoffet PAH.[10][11] PAH-forurensing regnes som hovedproblem.[12]
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
53 går langs sørsiden av fjorden. På 1970-tallet ble det satt inn hurtigbåt mellom Bergen og Årdalstangen, den brukte 6 timer.[13] Seimsdalen fikk veiforbindelse med Årdalstangen gjennom tunnel i 1950. I 1947 ble det satt inn bilferje Lærdal-Årdalstangen og i 1949 Kaupanger-Årdalstangen (fra Årdalstangen var det vei over fjellet via Tyin til Valdres).[2] Fylkesbåtane hadde lastebåtrute mellom Bergen og Årdalstangen. I 1963 ble det satt inn ferje mellom Årdalstangen og Solvorn.[14] På 1980-tallet ble det anlagt vei Årdalstangen-Naddvik og i 1993 ble fylkesvei 53 forlenget fra Naddvik til Fodnes. Før ferjesambandet Mannheller-Fodnes åpnet i 1995 gikk ferjene Fodnes-Kaupanger.[15][16]
_from_%C3%85r%C3%B8yni,_Sogn_og_Fjordane,_Norway_in_2013_June.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Askheim, Svein (3. mars 2024). «Årdalsfjorden». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 7. mars 2024.
- ^ a b Sogn og Fjordane. no: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.
- ^ Bergum, Leiv (1998). Sognefjorden. Leikanger: Skald. ISBN 8279590005.
- ^ Årdalsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ a b Midttun, Sigurd Dahl (1958). Stadnamn i Årdal i Sogn. Universitetsforlaget.
- ^ Hoprekstad, Olav (1938). Sogn. Lunde.
- ^ Schwarzott, Jan (1989). Under Storen. no#: Sogn og Fjordane forl. ISBN 8290576102.
- ^ Nordahl-Olsen, Torkill (1981). Utlavassdraget. Geologisk institutt, Universitetet i Bergen.
- ^ Grande, Magne (1992). Redusert vannføring i Årdalselva ved flytting av Tya kraftverk. xx#: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257722197.
- ^ Tema: Havforurensning. xx#: Miljøverndepartementet. 1988.
- ^ Miljøårboka. Oslo: Samlaget. 1989. ISBN 8252133754.
- ^ Øxnevad, S., Beylich, B., Oug, E., Allan, I., Brkljacic, M., & Borgersen, G. (2011). Overvåking av Årdalsfjorden i 2011. Rapport 6185-2011, NIVA.
- ^ Tveit, Norvald (1983). Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1958-1983. Fylkesbaatane. ISBN 8299108004.
- ^ Torvanger, Magnus Helge (2000). 101 fjordabåtar. Selja forl. ISBN 8291722102.
- ^ Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997. Oslo: Statens vegvesen, Sogn og Fjordane. 1992.
- ^ Torvanger, Magnus Helge (2000). 101 fjordabåtar. Selja forl. ISBN 8291722102.