Hopp til innhold

Ramsar-områder i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åkersvika i Hedmark ble Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt
Ramsar-områdene på Svalbard skal særlig beskytte leveområdene for hvitkinngås (bildet) og ærfugl
Den lille krikkanda hekker, eller raster, i flere av Ramsar-områdene, fra Østfold til Finnmark
Kroksjøen Synneren i Storelva, Buskerud utgjør Synneren naturreservat, som er en del av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Flere av de siste norske Ramsar-områdene er slike sammensatte «våtmarkssystemer» bestående av flere verneområder
Nordre Øyeren naturreservat i Akershus. Fra venstre ses Øyeren, med utløpet av Glomma helt til venstre, deretter innsjøen Svellet, og i høyre billedkant deltaet til Leira og Nitelva.
Fuglefjellet Lundeura i Lovunda/Lundeura naturreservat i Lurøy, Nordland, er et av flere fuglefjell som ble tatt med i 2013-runden.

Ramsar-områder i Norge omfatter 63 vernede våtmarksområder eller grupper av områder som er vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen. Områdene som er valgt ut regnes som særlig viktige for fugler regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har derfor fått internasjonal beskyttelse. Ramsar-områdene i Norge er som hovedregel først gitt et nasjonalt vern som naturreservat, landskapsvernområde eller biotopvern (oftest fuglefredningsområde).

Ramsar-konvensjonen

[rediger | rediger kilde]

Ramsar-konvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale som ble inngått i byen Ramsar i det nordlige Iran i 1971. Avtalen fikk navnet Convention on Wetlands of International Importance, men kalles som oftest kun for Ramsar-konvensjonen.

Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Per 2009 har 159 land ratifisert avtalen, og avtalen omfatter 1 880 verneområder, på tilsammen 185 000 km².[1] Landene forplikter seg til å vektlegge bevaring av våtmark, samarbeide om vern av våtmark, og å opprette minst ett såkalt Ramsar-område hver. Disse områdene skal være viktige i internasjonal målestokk og skal gis et spesielt vern.

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt våtmarksfugler. I dag har den et bredere perspektiv, noe som betyr at vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk er blitt integrert i konvensjonen.

Våtmark og våtmarksfugler

[rediger | rediger kilde]

Konvensjonen legger særlig vekt på områdenes betydning for ulike typer våtmarksfugler, og definerer «våtmark» som: grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver m.v. De norske verneområdene omfatter både grunne fjorder, strandeng, høyfjellsmyr og elvedelta i ferskvann og saltvann.

Våtmarksområder har særlig betydning som habitat for flere ulike arter migrerende fugler gjennom ulike deler av året: som rasteplass under trekket vår og høst, som hekkeområde i sommersesongen, som mytingsområde en kort periode på sommeren, eller som overvintringsområde. Det samme våtmarksområdet kan dekke behovene for ulike fuglearter til ulike tider av året. Våtmarksområdene i elvedeltaet i Stabbursnes naturreservat i Finnmark brukes til overvintring av ærfugl, flere typer ender myter her, mens flere fuglearter, i særlig grad store flokker av polarsnipe, raster her under trekket.

Ramsar-områder i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det 63 enkeltområder eller våtmarkssystemer som har blitt utpekt som Ramsar-områder. De fleste av disse områdene er fra før vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca. 8813 kvadratkilometer, hvorav de to største naturreservatene Bjørnøya og Hopen utgjør mer enn 6000 kvadratkilometer. Det meste av vernearealet er saltvann, mens landarealet (inkludert ferskvann) utgjør over 750 kvadratkilometer.

Disse områdene har blitt utpekt i sju omganger, først i 1975, så i 1985, 1996, 2002, 2011[2] og 2013.[3] I 2014 kom en mindre utvidelse ved at Trondheimsfjorden våtmarkssystem ble utvidet fra 4 til 13 delområder.[4]

I forbindelse med utvidelsene i 1996 og 2002 ble det i større grad utpekt regionale klynger av naturreservater og andre verneområder, kalt «våtmarkssystem». Slike våtmarkssystemer kan omfatte én enkelt kommune (som Lista i Farsund og Giske), nabokommuner i samme biotopstruktur (Balsfjord våtmarkssystem i Balsfjord og Tromsø, Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i Hole og Ringerike kommuner) eller en større region (Jæren våtmarksystem i seks kommuner, Trondheimsfjorden våtmarkssystem i sju kommuner i to fylker). Ved utvidelsen i 2013 var det særlig mange fra Nordland, og særlig vekt på fuglefjell.

Direktoratet for naturforvaltning skrev i 2008 at de i 2005 «hentet inn informasjon om potensielle nye kandidatområder». Direktoratet har også sagt at «Siktemålet er å få med det ypperste av norsk våtmarksnatur på listen – inkludert områder fra fastlandet, Svalbard og Jan Mayen. Nye norske nominasjoner vil være i tråd med konvensjonens mål om flere områder globalt, med særlig fokus på områdetyper som er lite representert i dag».

Fylke Navn Km² Vernetype Opprettet Ramsar
Østfold Kurefjorden naturreservat 4 Naturreservat 1978 1985
Østfold Øra naturreservat 15,6 Naturreservat 1979 1985
Akershus Nordre Øyeren naturreservat 62 Naturreservat 1975 1985
Hedmark, Oppland Atnsjømyrene naturreservat 5,3 Naturreservat 2001 2011
Hedmark Hedmarksvidda vms: Endelausmyrene 5 Naturreservat 1981 2011
Hedmark Hedmarksvidda vms: Brumundsjøen-Harasjømyra 6,2 Naturreservat 1981 2011
Hedmark Hedmarksvidda vms: Lavsjømyrene-Målikjølen 25,3 Naturreservat 2001 2011
Hedmark Kvisleflået og Hovdlia naturreservat 56,8 Naturreservat 1981, 2005 2002
Hedmark Tufsingdeltaet naturreservat 9,2 Naturreservat 1975 2002
Hedmark Åkersvika naturreservat 4,3 Naturreservat 1974 1975
Oppland Dokkadeltaet naturreservat 3,7 Naturreservat 1990 2002
Oppland Fokstumyra naturreservat 7,8 Naturreservat 1923, 1969 2002
Oppland Hynna naturreservat 15,4 Naturreservat 1990 2002
Buskerud Fiskumvannet naturreservat 1,2 Naturreservat 1974 2013
Buskerud Nordre Tyrifjorden vms: Averøya 1,1 Naturreservat 1985 1996
Buskerud Nordre Tyrifjorden vms: Juveren 0,4 Naturreservat 1985 1996
Buskerud Nordre Tyrifjorden vms: Karlsrudtangen 0,9 Naturreservat 1985 1996
Buskerud Nordre Tyrifjorden vms: Lamyra 0,3 Naturreservat 1975 1996
Buskerud Nordre Tyrifjorden vms: Synneren 0,5 Naturreservat 1985 1996
Vestfold Ilene og Presterødkilen våtmarkssystem
(2 delområder)
1,8 Naturreservat 1969, 1981 1985
Telemark Møsvasstangen landskapsvernområde 14,3 Landskapsvernområde 1989 1996
Agder Lista våtmarksystem (10 delområder) 7,2 Naturreservat 1996
Rogaland Jæren våtmarksystem (22 delområder) 22 Naturreservat og
fuglefredningsområde
1985, 2002
Rogaland Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde med
Kjørholmane naturreservat
107,2 Fuglefredningsområde
med naturreservat
1982, 2003 2011
Møre og Romsdal Giske våtmarksystem (6 delområder) 5,5 Naturreservat og
fuglefredningsområde
1988 1996
Møre og Romsdal Harøya våtmarksystem: Lomstjønna 0,1 Naturreservat 1988 1996
Møre og Romsdal Harøya våtmarksystem: Lyngholman 0,65 Naturreservat 1988 1996
Møre og Romsdal Harøya våtmarksystem: Malesanden og Huse 0,7 Fuglefredningsområde 1988 1996
Møre og Romsdal Harøya våtmarksystem: Selvikvågen 0,4 Naturreservat 1988 1996
Møre og Romsdal Mellandsvågen naturreservat 1 Naturreservat 1988 1996
Møre og Romsdal Runde (5 delområder) 13,5 Naturreservat og
fuglefredningsområder
1981 2013
Møre og Romsdal Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat 2,5 Naturreservat 1988 1996
Trøndelag Froan naturreservat og landskapsvernområde 484 Naturreservat 1979 1996
Trøndelag Havmyran naturreservat 40 Naturreservat 1982 2002
Trøndelag Ørland våtmarkssystem: Grandefjæra 15,8 Naturreservat 1983 1985
Trøndelag Ørland våtmarkssystem: Hovsfjæra 1,2 Dyrefredningsområde 1983 1985
Trøndelag Ørland våtmarkssystem: Innstrandfjæra 1,1 Dyrefredningsområde 1983 1985
Trøndelag Ørland våtmarkssystem: Kråkvågsvaet 11,9 Dyrefredningsområde 1983 1985
Trøndelag Trondheimsfjorden våtmarkssystem (12 delområder) 2,6 Naturreservat og
dyrefredningsområde
1983 2002/2014
Trøndelag Horta naturreservat og dyrefredningsområde 31,6 Naturreservat og
dyrefredningsområde
2003 2013
Trøndelag Innherred ferskvannssystem: Hammervatnet 0,4 Naturreservat 1984 2013
Trøndelag Innherred ferskvannssystem: Lundselvoset 0,3 Naturreservat 1984 2013
Trøndelag Innherred ferskvannssystem: Lyngås-Lysgård 1 Fuglefredningsområde 1984 2013
Trøndelag Sklinna naturreservat 5,9 Naturreservat 2003 2011
Trøndelag Vest-Vikna kystlandskap (10 delområder) 135,9 Naturreservat og
fuglefredningsområder
2003 2013
Trøndelag Øvre Forra naturreservat 108 Naturreservat 1990 2002
Trøndelag Tautra og Svaet 16,5 Naturreservat 1984 1985
Trøndelag Ulendeltaet naturreservat 2,8 Naturreservat 1984 2011
Nordland Anda naturreservat 0,5 Naturreservat 2002 2013
Nordland Bliksvær naturreservat 43 Naturreservat 2002 2002
Nordland Glomådeltaet landskapsvernområde 6,1 Landskapsvernområde 1997 2011
Nordland Grunnfjorden naturreservat 14,7 Naturreservat 2000 2013
Nordland Horsvær naturreservat 170,4 Naturreservat 2002 2013
Nordland Karlsøyvær naturreservat 49 Naturreservat 1977 2002
Nordland Laukvikøyene naturreservat 10,8 Naturreservat 2002 2013
Nordland Lovunda/Lundeura naturreservat 1,5 Naturreservat 2002 2013
Nordland Måstadfjellet naturreservat med
Måstadfjellet landskapsvernområde
8 Naturreservat og
landskapsvernområde
2002 2013
Nordland Risøysundet naturreservat 5 Naturreservat 2002 2013
Nordland Røstøyan landskapsvernområde
med Nykan naturreservat
69,9 Landskapsvernområde
og naturreservat
2002 2011
Nordland Skogvoll naturreservat 55,4 Naturreservat 1983 2002
Nordland Evenes vms: Sommervatnet 0,16 Naturreservat 1997 2011
Nordland Evenes vms: Kjerkvatnet 2,2 Naturreservat 1997 2011
Nordland Evenes vms: Nautå 0,4 Naturreservat 1997 2011
Troms Evenes vms: Tennvatn 0,6 Naturreservat 1995 2011
Troms Evenes vms: Myrvatn 0,9 Naturreservat 1995 2011
Troms Balsfjord våtmarkssystem: Kobbevågen 6,2 Naturreservat 1995 2002
Troms Balsfjord våtmarkssystem: Sørkjosleira 3,7 Naturreservat 1995 2002
Troms Balsfjord våtmarkssystem: Grindøysundet 7,9 Naturreservat 1995 2017
Troms Reisautløpet naturreservat 6 Naturreservat 1995 2011
Troms Målselvutløpet naturreservat 12,9 Naturreservat 1995 2011
Finnmark Pasvik naturreservat 19 Naturreservat 1993 1996
Finnmark Slettnes naturreservat 12,3 Naturreservat 1996 2002
Finnmark Stabbursnes naturreservat 15,6 Naturreservat 1983 2002
Finnmark Tanamunningen naturreservat 34 Naturreservat 1991 2002
Svalbard Bjørnøya naturreservat 2983 Naturreservat 2002 2011
Svalbard Dunøyane fuglereservat 11,9 Fuglereservat 1973 1985
Svalbard Forlandsøyane fuglereservat 5,4 Fuglereservat 1973 1985
Svalbard Gåsøyane fuglereservat 2,4 Fuglereservat 1973 1985
Svalbard Hopen naturreservat 3254 Naturreservat 2003 2011
Svalbard Isøyane fuglereservat 2,3 Fuglereservat 1973 1985
Svalbard Kongsfjorden fuglereservat 7,3 Fuglereservat 1973 1985
Svalbard Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet 317,5 Del av
nasjonalpark
2003 2011
Svalbard Sørkapp fuglereservat med
Stormbukta og Sørkapplandet
397,1 Fuglereservat, del av
nasjonalpark
1973 2011

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Fotnoter
  1. ^ «ramsar.org: The Ramsar List of Wetlands of International Importance». Arkivert fra originalen 21. februar 2010. Besøkt 3. januar 2010. 
  2. ^ «Norge har fått 14 nye Ramsar-områder». Direktoratet for naturforvaltning. 22. juni 2011. Besøkt 23. september 2011. [død lenke]
  3. ^ regjeringen.no Tolv nye Ramsarområder, 15.7.2013; Se også denne pressemeldingen fra 17.4.2013 med detaljert oversikt.
  4. ^ Internasjonal anerkjennelse til våtmarksområder i Trondheimsfjorden Arkivert 2. november 2014 hos Wayback Machine.; miljodirektoratet.no, 29.10.2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata