Grandefjæra naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grandefjæra naturreservat
Garten i Orland.JPG
Ørland sett fra sørvest. Garten i forgrunnen; Grandefjæra til venstre
KommuneØrland
Verneformramsarområde, naturreservat
Areal15,8
Opprettet1983

Grandefjæra naturreservat
63°41′13″N 9°32′30″Ø

Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i Ørland kommune, Trøndelag. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.

Reservatet ble opprettet i 1983 for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her. Det er det største av de fire delområdene i Ørland våtmarkssystem som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya.

Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/gruntvannsområde i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen.

En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er smålom, islom, gråstrupedykker, sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, siland, rødstilk, steinvender, fjæreplytt og gråmåke m.fl.

Fuglearter som hekker i området er ærfugl, stokkand, skjeand, gravand, siland, tjeld, vipe, sandlo, storspove, rødstilk, myrsnipe, brushane, hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk m.fl. Meget sjeldne hekkearter som svarthalespove og snadderand er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene.

Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som tundralo, polarsnipe, lappspove, tundrasnipe, sandløper og svarthalespove. Andre arter som kan opptre tallrikt er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv m.fl.

En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]