Radio i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Radio i Norge begynte som et monopol i 1933 da bare Norsk rikskringkasting (NRK) sendte radio. Noen små unntak ble imidlertid tillatt, for eksempel har studenter-UKA i Trondheim hatt sendinger noen uker hver annen høst siden 1945.

I 1971 ga Stortinget tillatelse til å gi andre enn NRK konsesjon til begrenset kringkastingsvirksomhet. Stortinget gav i perioden 1975 og 1981 elleve slike konsesjoner, som i hovedsak ble tildelt radioer som skulle fungere som treningsradioer for studenter på ulike medieutdanninger. Disse radiostasjonene sendte bare noen få timer hver uke.

Lokalradio[rediger | rediger kilde]

Lokalradio, tidligere kalt nærradio, er kringkasting av radioprogrammer innenfor et relativt begrenset geografisk område, typisk en by, kommune eller fylke.

I Norge må en ha konsesjon for å sende lokalradio. Vanligvis gis konsesjonen innen en eller flere kommuner. Stedets geografi avgjør en lokalradios rekkevidde utover konsesjonsområdet. For at radiosendingene skal kunne mottas best mulig kreves normalt fri sikt til senderen. Derfor ligger noen steder i skyggen for radiobølgene (bak høydedrag eller fjell) og da kan signalet bli dårlig eller helt borte. Mange steder kan en ta inn en radiosending på refleksbølger, radiobølger som reflekteres av fjellsider eller bygninger og sendes videre i en ny retning (speil).

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Den første norske nærradiostasjonen ble etablert av Kringkastingsselskapet i 1925, og var reklamefinansiert og rakk nesten å bli riksdekkende før den norske stat tok over kontrollen i 1933.

Fra 1933 var det kringkastingsmonopol i Norge og bare Norsk rikskringkasting (NRK) sendte radio. Noen små unntak ble imidlertid tillatt, for eksempel har studenter-UKA i Trondheim hatt sendinger noen uker hver annen høst siden 1945.

I 1971 ga Stortinget tillatelse til å gi andre enn NRK konsesjon til begrenset kringkastingsvirksomhet. Stortinget gav i perioden 1975 og 1981 11 slike konsesjoner, som i hovedsak ble tildelt radioer som skulle fungere som treningsradioer for studenter på ulike medieutdanninger. Disse radiostasjonene sendte bare noen få timer hver uke.

Den form for lokalradio som eksisterer i dag, startet i desember 1981 på prøvekonsesjoner som varte frem til 1984. Det var høyreregjeringen Willoch I, med Lars Roar Langslet som kulturminister og parlamentarisk støtte fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som gjennomførte denne historiske kringkastingsreformen, hvor NRK mistet sitt lovfestede monopol på kringkasting (se kringkastingsloven) i Norge.

I den første prøveperioden var det 50 konsesjoner fordelt på 10 steder i Norge. Kommersiell drift var ikke tillatt, og det ble stilt krav til programinnhold. F.eks. var programmer som inneholdt bare musikk, med eller uten annonsering, forbudt.

Før nærradioene hadde Norge bare én radiokanal (og én TV-kanal). Folk som ønsket å høre musikk, måtte enten høre på svensk P3 (på FM med stor antenne, på Østlandet), Radio Luxembourg (på mellombølgen) eller BBC World Service (mellombølgen). NRK sendte 40 minutter rock pr. uke i form av programmet Pop spesial. Dette programmet ble ledet av Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug. Etter bare to år med nærradioer, i 1984, opprettet NRK sin egen popkanal, P2. (I 1993 ble noe av dette stoffet flyttet over til NRK P3.) Opprettelse av P2 i 1984 var en direkte konsekvens av at nærradioene spilte musikk folk likte å høre på, og at de derfor skapte sitt eget marked.

Nærradioene førte til en revolusjon i radiolytting i Norge. Andelen av den norske befolkning som hørte på NRK-radio ukentlig, var omkring 5 %. Etter hvert som stadig flere ble klar over det nye tilbudet som nærradioene utgjorde, økte andelen av nordmenn som ukentlig hørte på radio, til 20 % omkring 1984. Med opprettelsen av P2 dette året ønsket NRK å ta tilbake noen av de markedsandeler de hadde tapt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. Men i den andre konsesjonsrunden, fra 1984 til 1988, slapp også aviser til. Antall konsesjoner økte nå til 381, fordelt på 103 områder.

Erfaringene fra perioden 1982–1988 la grunnlaget for den nye «Lov om nærkringkasting av 27. november 1988».

Den første offisielle konsesjonsperioden startet 1. mai 1988. Konsesjonene ble tildelt av Nærkringkastingsnemnda, som senere byttet navn til Statens medieforvaltning. I dag er navnet Medietilsynet. Det deles ut konsesjoner for lokalradiodrift for syv år av gangen.

I 1996 ble det i et departementalt skriv bestemt at betegnelsen lokalradio skulle brukes fremfor nærradio.

Norsk Lokalradioforbund (tidligere Norsk Nærradioforbund) er en interesseorganisasjon for norske lokalradioer.

Noen lokalradioer[rediger | rediger kilde]

Mjøsradioen er Norges eldste nærradio, og startet sine sendinger med en hjemmelaget sender, samme dag som kringkastingsmonopolet opphørte i desember 1981. Ansvarlig redaktør var Steinar Aabø. Den 7. februar 1982 var Mjøsradioen først ute med godkjent radiosender fra egen mast på Hedmarktoppen ved Hamar. Mjøsradioen ble en årrekke drevet av studenter på medielinjen ved Hedmarktoppen Folkehøyskole. Radioen brukte en quadantenne som fulgte Mjøsa nord og sørover. De hadde faste morgen- og ettermiddagssendinger som inneholdt reportasjer, musikk og hilsninger til lokalmiljøet. Radioen hadde lyttere fra Minnesund i sør og langt nord i Ringsaker kommune.

Radio RV i Trondheim hadde sin første sending 8. februar 1982[1], og er landets nest eldste nærradio. Tidlig ute var også Radio KonRad og Radio Sesam, to av flere radiokanaler som etablerte seg i Trondheim i løpet av 1980-tallet.[2]

Radio Vest i Stavanger kom også på lufta 15. mars 1982. Denne radioen bestod av 11 konsesjonærer, hovedsakelig misjonsselskaper og Rogaland idrettskrets. De etablerte studio på Solborg Folkehøgskole.

Siddis radio i Stavanger kom på lufta første gang 15. mars 1982, men var allerede godt kjent som piratradio i byen. Radioen ble etablert av Rolf Pedersen som etablerte norsk nærradioforening i 1980 med formål å oppheve NRK monopolet.

Radio Korgen som holder til i Korgen, Nordland, er en av Norges eldste lokalradioer. Den ble grunnlagt av Trygve Aanes, og hadde sin første offisielle sending 19. mars 1982. Den er fremdeles i full drift.

Radio Rana i Mo i Rana startet i 1984 med politiske partier, idrettsorganisasjoner, religiøse organisasjoner, kulturlivet og handelsstanden som andelshavere. Etter forskjellige omorganiseringer er radioen fortsatt i drift i 2017.

Radio Vefsn i Mosjøen, ble startet av Tron-Børre Johansen og noen andre med Tiendebytteradioen på ettersommeren i 1984.

Radio PS er Romsdals eldste nærradio som fortsatt er i drift. Den første sendingen gikk på lufta, den 12. november 1984. Pinsemenigheten Sion Molde er ansvarlig for driften.

Solradioen i Halden ble startet av Steinar Aabø, 19. desember 1984.

Våler Nærradio i Våler grunnlagt 1984.

DAB[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: DAB i Norge

Innholdsinformasjon på NRK P3s DAB-sending

Digital Audio Broadcasting (DAB) ble beskrevet som erstatningsteknologi for FM i Stortingsmelding nr. 62 (1996–97). Siden er digitalisering av radio blitt behandlet i flere stortingsmeldinger og av flere regjeringer. I Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011) ble det lagt til rette for en aktørstyrt overgang til digitalradio og slukking av riksdekkende FM-radio i 2017 eller senest 2019. Kommersielle lokalradioer i de fire største byene skal også slukke sine FM-sendinger samtidig som de nasjonale. Dette gjelder 23 av omtrent 230 lokalradioer hvorav 22 allerede sendte på DAB i 2016. Øvrige lokalradioer får fortsette uten krav til innhold eller konsesjonsavgifter på FM inntil 2022.

Slokking av FM-nettet begynte 11. januar 2017 i Nordland.[3] Den 13. desember 2017 var Troms og Finnmark de siste fylkene til å slokke FM-nettet.[4]

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Utviklingen i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge startet NRK i 1992 sammen med Televerkets Forskningsinstitutt, Televerkets Kringkastingskontor og Statens Teleforvaltning et prosjekt med å bli kjent med og finne ut om DAB-teknologien var egnet for Norge. P4 Radio Hele Norge ble med i dette arbeidet da kanalen startet sine sendinger i 1993. Prøvesendinger startet i april 1994 med sendere på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal [5] med kanaler fra NRK og P4.

I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om etableringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, som verdens første heldigitale DAB-kanal. Videre la et NRK-utvalg under navnet «Krystallkula» frem sin innstilling om innføringen av digital radio. Der ble det foreslått å starte prøvesendinger høsten 1995 og ha etablert permanente sendinger i 1998. Da skulle sendingene dekke 75 prosent av befolkningen, og trekanalradioen skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal og én sportskanal.

P4, som var Norges første riksdekkende kommersielle radiokanal, deltok i DAB-prosjektet fra starten av. NRK, P4, Radio2Digital og Norkring dannet etter hvert Digitalradioutvalget. Der skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løsninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet som observatør.

NRK Alltid Nyheter startet sendinger 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere i de største byene. I påvente av større utbredelse av DAB-mottakere var det nødvendig å sikre kanalene et lyttergrunnlag med den rådende FM-teknologien.

NRK lanserte også kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK Metro som en del av digitalradiostrategien.

Digitalisering av radio er utredet i flere faser. Myndighetenes holdning har hele tiden vært at bransjen selv, det vil si kringkastingsselskapene, skulle drive fram utviklingen av DAB. Det ble slått fast i Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v.

Likevel etterlyste aktørene en sterkere medvirkning fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 2005, med forslag om tiltak for å få til en overgang til digitalradio. Hovedkonklusjonen var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-radio, nemlig 2014.[6]

Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid. Her drøftes blant annet spørsmålet om det bør fastsettes en dato for når det analoge bakkenettet for radio skal avvikles. Departementets konklusjon er at det ikke kan fastsettes en slik dato før minst halvparten av landets husholdninger har skaffet seg digital radiomottaker, hele landet har tilgang til digitale radiosendinger og digitalradio utgjør en merverdi.

I 2009 etablerte NRK, TV 2 og Modern Times Group selskapet Norges Mobil-TV for å utvikle mobil-TV løsninger for håndholdte enheter. Prosjektet MiniTV ble etablert basert på DMB som er en tilleggsstandard blant DAB standardene. Det er prøvesendinger i Oslo-området.

Etter hvert ønsket myndighetene å gi et mer tydelig signal om overgangen til digital radio. 4. februar 2011 ble Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet lagt frem. Der ble 2017 satt som et mål for avvikling av riksdekkende og kommersielle FM-sendinger. Meldingen kom som resultat av at kringkasterne etterlyste en tydeligere revisjon og gjennomgang av prinsippene. Departementets beslutning om å lage en egen stortingsmelding hviler også på vurderingen om at det er ressurskrevende å vedlikeholde FM-nettet – og at større land i Europa tar aktive steg i retning av å digitalisere radiomediet.[7]

Forutsetningen for å avvikle FM-sendingene var ifølge stortingsmeldingen at lytterne tilbys digital merverdi, altså at tilbudet i DAB-kanalene er større enn i FM-sendingene. Videre må NRKs dab-nett bygges ut tilsvarende dagens FM-dekning, og de kommersielle kanalene må ha 90 prosents befolkningsdekning. For å kunne avvikle FM-sendingene i 2017 må det også finnes tilfredsstillende løsninger for lytting i bil, og minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte helt eller delvis til digital radio. Digital radio her betyr ikke bare DAB, men også nettradio, mobil-apper og set-top bokser for TV. Er ikke disse kriteriene oppfylt, blir avviklingen av FM-sendingene utsatt til senest 2019. Med unntak av Fremskrittspartiet støttet alle partier på Stortinget planen om digitalradioovergangen[8]. De fleste lokalradioene kan sende videre på FM. De kommersielle lokalradioene i de fire storbyene skal avvikle sine FM-sendinger. Flere lokalradioer startet DAB-sendinger i 2013 i Oslo/Akershus, Haugesund/Stavanger og i Østerdalen/Solør.[9]  og litt senere i Østfold, Bergen og Trondheim.

NRK, P4 (Modern Times Group) og selskapet SBS Radio Norge arbeidet for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS (Digitalradio Norge). Kringkasterne har i stor grad gitt DRN oppdraget med å koordinere informasjonstiltak i digitaliseringsprosessen, og være operatør og konsesjonær for riksnettet og prøvesendinger i lokale DAB-nett. I april 2012 trakk SBS Radio seg fra selskapet. SBS Radio fikk senere nye eiere som igjen forpliktet seg til videre satsing på digitalisering av radio. Norsk Lokalradioforbund har takket nei til å delta i samarbeid med DRN.

Debatt og uenighet[rediger | rediger kilde]

De riksdekkende kringkasterne har, på tross av at de er konkurrenter, fremstått som enige om at radio må moderniseres og digitaliseres for å behold og utvikle sin posisjon hos lytterne i en medieverden i hurtig utvikling[10]. Den endelige digitaliseringen av radio i 2017 er i deres øyne på høy tid og skjer etter at lytterne med Stortingsmelding nr 8 2011 har fått varsel i god tid. Andre miljøer, organisasjoner og personer har imidlertid tatt til orde for at DAB ikke er veien å gå, at andre teknologier er bedre egnet, og at FM bør få leve videre. Spesielt har IKT-Norge[11], Norsk Lokalradioforbund[12], Fremskrittspartiet[13] i tillegg til flere enkeltpersoner flagget disse synene i ulike arenaer.

Det er også i medier av blant annet NAF [14] og enkelte politikere [15] stilt spørsmål ved om dekningen i DAB-nettene er god nok, og i samsvar med myndighetenes krav.[16][17] Mer info om sendernett og dekning lenger nede i artikkelen.

The EFTA Surveillance Authority (ESA) har mottatt tre klager knyttet til DAB i Norge fra norske aktører. En av klagene er fra Norsk Lokalradioforbund [18]  og to er anonyme.  ESA har fulgt opp med å be norske myndigheter om å svare på konkrete spørsmål knyttet til det formelle beslutningsgrunnlaget for slukking av FM, og hvordan slukkingen berører sendinger og apparater.[19][20] Det stilles også spørsmål rundt annen teknologi. Kulturdepartementet har sendt sitt svar på disse spørsmålene.[21]

Digitalradio Norge har som representant for rikskringkasterne forsøkt å belyse argumentene som ofte brukes mot DAB med objektive fakta på nettsiden DABmytene.no[22].

Høsten 2016 fremmet Senterpartiet et Representantforslag til Stortinget om å utsette slukkingen av FM[23]. Forslaget ble behandlet i Kulturkomiteen og så i Stortinget 7.12.16 etter en relativt lang debatt. Forslaget ble ikke vedtatt. Et forslag fra SV om å følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger ble vedtatt [24].

Kringkasterne[rediger | rediger kilde]

Aktørene på kringkastersiden er i 2016 NRK, P4 Radio Hele Norge, Bauer Media og en rekke lokalradioer som er tildelt anleggskonsesjoner [25][26].

Det digitale radioskiftet[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet har aktørene blitt enige med myndighetene om en fremdriftsplan for den endelige digitaliseringen. FM-slukkingen skjer over en periode på om lag 11 måneder, der FM-nettene slukker region for region[27]. Hensikten med regionvis slukking er å bidra til god tilgang til radioapparater, særlig i bil. NRK, P4-gruppen og Bauer Media vil slukke alle sine FM-sendinger samtidig i to av seks regioner. NRK vil slukke FM-sendingene i god tid før kommersielle kanaler i fire av seks regioner.

Medietilsynet driver myndighetenes informasjon om det digitale radioskiftet.[27]

Kringkasterne driver omfattende informasjon i egne kanaler både radio,TV og internett [28][29]

Digitalradio Norge er kringkasternes organ for samarbeid og informasjon til lytterne om det digitale radioskiftet.[30]

Distribusjonsavtaler[rediger | rediger kilde]

I mai 2012 inngikk DRN, NRK og SBS Radio avtaler med Norkring om utbygging og leie av landsdekkende sendernett for både NRK og kommersiell radio over DAB. Det er Norkring som har investert i og driver de landsdekkende DAB-nettene i Norge. Norkring investerer i underkant av 1 milliard kroner i DAB-utbyggingen.[31] Radiobransjen leier nettene av Norkring i henhold til avtaler som er avstemt med perioden for frekvenstillatelsene, dvs. til 2031. Leiebeløpene for NRKs nett var ved avtaleinngåelse 150 millioner kroner årlig. Tilsvarende leiekostnad for det kommersielle nettet var 65 millioner kroner. NRKs DAB-nett er langt mer omfattende med hensyn til antall sendere enn det kommersielle nettet.

Innehavere av frekvenstillatelser for lokal-DAB velger selv sendernettleverandør, eller om de vil etablere sitt eget nett. Frekvenstillatelsene gjelder fra og med 2017 til 2031.[32] Høsten 2016 er flere nett under etablering.[33][34][35][36]

Konsesjoner[rediger | rediger kilde]

For å sende digital radio via DAB-nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (administreres av Nkom), Anleggskonsesjon for senderanleggene (administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (administreres av Medietilsynet). NRK har konsesjonsfritak på innhold. Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som skal leie ut kapasitet på sin DAB-frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er innehaveren av sendernettet som i forhandlinger gir tilgang til kapasitet på ikke diskriminerende vilkår. Innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha.

Basert på Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet la Kulturdepartementet til rette for forlengelse av de riksdekkende FM-konsesjonene[37] der en av betingelsene er at konsesjonæren skal delta i utbygging av DAB-nett med minimum 90 % befolkningsdekning. Samtidig kunngjorde og tildelte Nkom frekvenstillatelser for riksdekkende DAB-nett[38]. Nkom og Medietilsynet har gjennomført utlysninger med påfølgende auksjoner for tildeling av frekvenstillatelser og anleggskonsesjoner for lokalradio[35][39][40][41][42].

Teknisk[rediger | rediger kilde]

DAB er et internasjonalt, standardisert system for digital radiokringkasting. Se egen artikkel om DAB (Digital Audio Broadcasting) for mere inngående og generell beskrivelse av DAB-teknologien.

Lydnivåer i DAB[rediger | rediger kilde]

Som første land i verden innførte aktørene på riksdekkende DAB i Norge den europeiske standarden EBU R128[43] for å sikre like lydnivåer på alle program og alle kanaler[44] og unngå Loudness War på DAB. Dette skjedde i midten av februar 2012[44]. For lyttere betyr det at man opplever samme lydnivå på alle typer programinnhold, også reklame. Lyttere som zapper mellom kanaler vil også oppleve at lydnivå på de ulike kanalene harmoniserer.

DAB/DAB+[rediger | rediger kilde]

DAB-sendingene i Norge startet i DAB i 1995. Enkelte radiostasjoner begyntet å sende i DAB+ 2013 og 2014. NRK sine kanaler vil alle være i DAB+ fra 11. januar 2017. Det er ikke noe krav fra myndighetenes side om å sende i DAB eller DAB+, så enkelte kringkastere vil kanskje fortsette med sendinger i DAB en stund til.

Frekvenser[rediger | rediger kilde]

I Norge er det laget frekvensplaner for fire riksdekkende nett.[39] Riksblokk 1 [45] er i drift idag med hovedsakelig kommersielle kanaler.[46] Frekvenstillatelsen eies av Norkring. Riksblokk 2 [47] er et kommersielt nett som ikke er utbygget eller i drift (2016). Frekvenstilatelsen eies av Norkring. Frekvenstillatelsene til DAB Regionblokka [48] eies av NRK og er delt opp i åtte regioner, slik at det er mulig å sende regionalt innhold fra NRKs distriktskontorer. Lokalblokka [49] består av 37 lokalregioner som har blitt tildelt en rekke aktører[32] ved auksjon.

Radiokanaltilbudet hos NRK, de kommersielle riksdekkende kanalene og lokalradioene forandrer seg stadig. En oppdatert oversikt over innholdstilbudet finnes hos radio.no.[50][51]

Riksblokk 1[51][52][rediger | rediger kilde]
Kanalnavn Service ID[53] Bit rate Distribusjon Største eiere Analog tilgjengelighet
P4 Radio Hele Norge F214 128 kbit/s DAB/FM MTG Samsending med FM
P5 Hits F215 64 kbit/s DAB+ MTG —
P6 Rock F216 64 kbit/s DAB+ MTG —
P7 Klem F217 64 kbit/s DAB+ MTG —
P8 Pop F218 64 kbit/s DAB+ MTG —
P9 Retro F219 64 kbit/s DAB+ MTG —
P10 Country F213 64 kbit/s DAB+ MTG —
NRJ NORGE F212 64 kbit/s DAB+ NRJ/MTG —
P4 TPEG E2F21402 8 kbit/s Pakkedata — Trafikkinformasjon
Radio Norge F21A 64 kbit/s DAB+ Bauer Media Samsending med FM
RADIO ROCK F03F 72 kbit/s DAB+ Bauer Media —
KISS N'DANCE FF61 48 kbit/s DAB+ Bauer Media —
RADIO SOFT F161 72 kbit/s DAB+ Bauer Media —
NORSK POP F33F 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —
VINYL F01A 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —
TOPP40 F11A 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Juleradioen FF1A 64 kbit/s DAB+ — —

Sendernett og dekning[rediger | rediger kilde]

Nettene i Norge er planlagt iht. internasjonale standarder og retningslinjer.[54] Frekvenstillatelsene gjelder SFN (Single-frequency network) som kan dekke hele landet, regioner eller lokale områder. Tillatelsen begrenser ikke antall sendere innen området den gjelder så lenge Nkom's krav til bl.a. interferensbeskyttelse er ivaretatt. Nettene kan derfor stadig vurderes og bygges ut videre.

DAB-senderne i et SFN sender på samme frekvens og  må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS, atomur og krystall-baserte oscillatorer.[55] I Norge har både Riksblokk 1 og Regionblokka redundante sync løsninger, og er ikke avhengig av GPS.[56] Lokalradionettet i Oslo med blant andre Radio Metro, var ikke sikret med reserve synkronisering da det oppsto en feil på en GPS satellitt i januar 2016.[57]  Digitalradio Norge driver dette nettet som et prøvenett basert på en midlertidig frekvenstillatelse fram til 31.12.16.

Digitalradio Norge har på vegne av kringkasterne og nettleverandør Norkring publisert dekningskart på sine nettsider[46]. Kartene viser beregnede og kontrollerte feltstyrkenivåer iht. rekomendasjoner fra ITU planleggingskonferansen GE06 [54] Det regionsoppdelte nettet som NRK benytter dekker mer enn 99,7 % av befolkningen.[16] Det riksdekkende nettet som de kommersielle kanalene benytter dekker mer enn 90% av befolkningen. Det er prøvenett for lokalradio i en del områder som vil bli erstattet av permanente nett i 2017.

Tunneler[rediger | rediger kilde]

DAB-nettene i Norge er planlagt for å gi god veidekning og godt mottak i bil. I forbindelse med at Statens vegvesen etablerer digitalt Nødnett i nærmere 300 veitunneler med radioanlegg[58] blir det også etablert DAB-dekning.[59] Siden alle radiokanaler som har dekning utenfor tunnelen videresendes i tunnelen, medfører det at alle som lytter på radio i tunnelene vil kunne nås med nød og talemeldinger fra Vegtrafikksentralen eller fra lokal mikrofon dersom det er behov for å sende akutte nødmeldinger.[60]

Kontroll av dekning[rediger | rediger kilde]

Norkrings målebil.
NRK og P4 sitt DAB måleteam: Petter Hox (NRK), Tore Øvensen (NRK) og Olav Fostås (P4).

DAB-nettene må kontrolleres i praksis for å sikre at beregninger og dekningskart stemmer best mulig med den faktiske dekningen. Nkom har i sin rapport fra 2015 [61] og senere i 2016 [16] konkludert med at det er samsvar mellom beregninger og reell dekning. Norkring og kringkasterne selv gjør dessuten systematisk lytting og feltmålinger for å vurdere dekningen i DAB-nettene, og tar initiativ til justeringer i nettene eller beregningene.[62]

Pr. september 2016 er det tilbakelagt mer enn 50.000 km vei og blitt utført målinger i hele landet. Både lytting med vanlige mottakere, typiske bilinstallasjoner, referansemottakere og målinger med spesialutstyr benyttes for å skaffe best mulig underlag for eventuelle justeringer og behov for ytterligere utbygging. De mest kritiske parameterne å observere i praksis er feltstyrke, tidssynkronisering og konsekvenser der standardiserte grenseverdier nås, f.eks. der sendere står veldig tett eller spesielt langt fra hverandre, eller der andre forhold forstyrrer signalene.

Typisk utstyr som anvendes for dekningsmålinger i Norge er:

Norkring målebil/rigg
  • Dedikerte målebiler med mast på tak og 240 volt inverter
  • Antenne pisk med jordplan tilpasset DAB frekvenser
  • Måleinstrument Rohde & Schwarz ETL m/DAB opsjon, kan måle signalnivå, Kvalitet (MER, Modulation Error Rate verdi) og bitfeil.
  • DAB Bilradio/adapter tilkoblet DAB antenne for bil.
NRK og P4s måleteam
  • Bilens DAB-mottaker i (det benyttes tilfeldige leiebiler, dermed er  mange forskjellige biler i praksis blitt testet)
  • Måleinstrument spektrumanalysator Rhode & Schwarz FSH[63], tilkoblet kvartbølge referanseantenne på tak av personbil.
  • Vanlig konsument DAB-mottaker, tilkoblet kvartbølge referanseantenne.
  • Biladapter+antenne fra vanlig handel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen, Trond. 1995.
  2. ^ NTB. Konsesjoner for å drive nærradio. NTBtekst, 09.06.1988
  3. ^ [1]
  4. ^ «Alt du må vite om DAB og slukking av FM-nettet». DinSide.no (norsk). 27. juli 2016. Besøkt 13. mars 2017. 
  5. ^ «Telenor Nett AS: Årsrapport 1994». www.telenor.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 26. september 2016. 
  6. ^ Kulturdepartementet (4. oktober 2006). «Høring - rapport om digitalradio i Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. september 2016. 
  7. ^ «Country Information». www.worlddab.org. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. Besøkt 27. september 2016. 
  8. ^ «Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2011, sak nr. 2». Stortinget.no. 19. mai 2011. Besøkt 11. oktober 2016. 
  9. ^ Kyrre Dahl (04.02.2011). «Radio vil bli digitalisert - men lokalradio får bli på FM». radionytt.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  10. ^ «Kringkastingsjefen setter DAB-skapet på plass». Dagbladet. 13.09.2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  11. ^ PervMorten Hoff (6. januar 2015). «DAB trollet som sprakk, 06.01.2015». IKT Norge. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 
  12. ^ Knut Kristian Hauger (17. september 2015). «Ypper til ny DAB-strid». Kampanje. Besøkt 11. oktober 2016. 
  13. ^ Kyrre Dahl (Mai 2016). «FrP inviterer til folkemøte om FM-slukking». Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  14. ^ «NAF, bekymret for FM-dekningen». Arkivert fra originalen 30. september 2017. 
  15. ^ «Sp-politiker Janne Sjelmo Nordås til Avisenes Nyhetsbyrå». Arkivert fra originalen 1. oktober 2017. 
  16. ^ a b c «Nye dekningsberegninger og vurdering av NRKs regionsnett på DAB». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 15. september 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  17. ^ «Dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 17. februar 2015. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 12. oktober 2016. 
  18. ^ Norsk Lokalradioforbund (22. desember 2015). «Complaint regarding restriction on free movement of goods and freedom of establishment arising from the Norwegian government´s decision to close theFM network in Norway.» (PDF). EFTA. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  19. ^ Gabrielle Sommers (23. februar 2016). «Introduction of DAB radio technology in Norway» (PDF). EFTA Surveillance Authority. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  20. ^ OlAfrr Jffiannes Einartson (9. juni 2016). «Complaint against Norway concerning the introduction of DAB radio technology» (PDF). EFTA Surveillance Authority. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  21. ^ «The Ministry of Cultures answers to The Authority's request for further information regarding the digitization of radio in Norway» (PDF). Kulturdepartementet. 24. juni 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  22. ^ «dabmytene.no». radio.no. Arkivert fra originalen 14. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  23. ^ «Representantforslag om utsett slokking av FM-nettet». 13.10.2016. 
  24. ^ «Stortinget Vedtak 111». 7.12.2016. 
  25. ^ «Dekning – Radio.no». radio.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  26. ^ «Slik driver du radio». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  27. ^ a b «Slukkeplan 2017 - fra FM til DAB». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  28. ^ «I 2017 slukker FM-nettet». P4.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  29. ^ «ALT DU TRENGER Å VITE OM RADIOOVERGANGEN». nrk.no. 20. juli 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  30. ^ «Det digitale radioskiftet». Digitalradio Norge. Besøkt 11. oktober 2016. 
  31. ^ NTB. «FAKTAARK – UTBYGGING AV DIGITALRADIO» (PDF). NTB. Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2013. Besøkt 11. oktober 2016. 
  32. ^ a b «Oversikt over frekvenstillatelser for lokalradio DAB/DAB+». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 6. juli 2012. Besøkt 1. september 2016. 
  33. ^ «Nea Radio fikk DAB-konsesjon». Nea Radio. 2. mars 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  34. ^ «NEA RADIO CHOOSE PANEDA FOR DAB». Paneda. 3. august 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  35. ^ a b Christian André Unosen (5. oktober 2016). «Storstilt utbygging av DAB-nett i Nord-Norge». Folkebladet Midt-Troms. Besøkt 11. oktober 2016. 
  36. ^ Kyrre Dahl (12. oktober 2016). «Flere lokale DAB-sendere i Hedmark». Norsk Lokalradioforbund. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  37. ^ «Konsesjoner og avtaler». Kulturdepartementet. 25. november 2014. Besøkt 11. oktober 2016. 
  38. ^ «Nkom frekvenstillatelser for DAB». 
  39. ^ a b «Digital radio i Norge». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 22. september 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  40. ^ «Oversikt over konsesjonærer og ledige områder for radio». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  41. ^ Endre Juel Lundgren (2. mars 2016). «Lokalradiogründer har sikret seg digitalradio-konsesjoner og utvider nedslagsfeltet». radioassistent.com. Arkivert fra originalen 14. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  42. ^ Mari Hagerup (14. januar 2015). «NYTT DAB-NETT I HAUGESUND OG STAVANGER». radio.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  43. ^ «R 128 - LOUDNESS NORMALISATION AND PERMITTED MAXIMUM LEVEL OF AUDIO SIGNALS» (PDF). EBU. juni 2014. Besøkt 12.09.2016. 
  44. ^ a b Bjørn Aarseth (22. mars 2012). «DAB Norway - implementation of loudness normalization» (PDF). EBU Technical Review. Besøkt 11. oktober 2016. 
  45. ^ «Kart over Riksblokk 1». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  46. ^ a b «Dekning – Radio.no». radio.no. Besøkt 13. september 2016. 
  47. ^ «Kart over Riksblokk 2». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  48. ^ «Kart over Regionsblokka». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  49. ^ «Kart over Lokalblokka». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  50. ^ «Dekning – Radio.no». radio.no. Besøkt 12. oktober 2016. 
  51. ^ a b «Oversikt over norske radiokanaler». www.medienorge.no, UiB. Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017. 
  52. ^ «wohnort.org - DAB Ensembles Worldwide». www.wohnort.org. Besøkt 5. mars 2017. 
  53. ^ «Informasjon om RDS- og DAB- koder». Nasjonal kommunikasjonsmydnighet. Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 5. mars 2017. 
  54. ^ a b «Final Acts of the Regional Radiocommunication Conference for planning of the digital terrestrial broadcasting service in parts of Regions 1 and 3, in the frequency bands 174-230 MHz and 470-862 MHz (RRC-06)». ITU. 2006. Besøkt 11. oktober 2016. 
  55. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Guidelines and rules for implementation and operation; Part 3: Broadcast network - kapittel 4.3.9 Signal Timing and Synchronization» (PDF). ETSI. Mai 2001. Besøkt 17. oktober 2016. 
  56. ^ NTB (11. mars 2016). «NRKs DAB-nett påvirkes ikke av GPS-trøbbel». nrk.no. Besøkt 17. oktober 2016. 
  57. ^ «GPS slo ut DAB-nettet». Norsk Lokalradioforbund. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 17. oktober 2016. 
  58. ^ Dag V. Torget (5. mars 2016). «Kringkasting og Nødnett i vegtunneler» (PDF). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (PDF) 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  59. ^ «Radio i norske riksvegtunneler | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 3. oktober 2016. 
  60. ^ Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør (16.08.2016). «Derfor går Vegvesenet for DAB-radio». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 
  61. ^ «Dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 17.02.2015. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  62. ^ Mari Hagerup (19. august 2016). «Flere nye DAB-sendere i drift – Radio.no». radio.no. Besøkt 23. september 2016. 
  63. ^ «Industristandard R&S FSH Spectrumanalysator». Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radio_i_Norge&oldid=24352035»