Digital Audio Broadcasting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Digital Audio Broadcasting (DAB) er et kringkastingssystem utviklet for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. DAB-teknologien og funksjoner er standardisert i The European Telecommunications Standards Institute (ETSI). Selve DAB-standarden, ETSI  EN 300 401,[1] er supplert med en rekke tilhørende standarder som omfatter tjenester, funksjoner, overføring og mottakere..[2] Familien med DAB-standarder er i kontinuerlig utvikling.[3][4] DAB er tatt i bruk i en rekke land og er den teknologien som Den Europeiske Kringkastingsunion (EBU) anbefaler for digital kringkasting av radio.[5][6] I Norge startet de første prøvesendingene med DAB i 1995, og i 2011 besluttet Stortinget at overgangen fra analog til digitalradio skal gjennomføres.[7]

DAB-teknologien[rediger | rediger kilde]

DAB-teknologien og standardene omfatter to hovedområder:

  • Tjenester og koding, det vil si radiokanaler med lyd og ulike datatjenester som blandes sammen til en datastrøm
  • Kringkasting av en datastrøm via radiosendere gjennom luft, til  DAB-radiomottakere

Utvikling av DAB-standardene[rediger | rediger kilde]

Den tidligste forskningen for å komme fram til et robust og effektivt system for digital  radiokringasting ble påbegynt på 1980-tallet. Utviklingen ble formalisert i det europeiske prosjektet Eureka 147 i 1987, som igjen ledet fram til DAB-standarden slik vi kjenner den og som ble en ETSI-standard i 1997.[1] Det var spesielt robust mobilt mottak, frekvenseffektivitet og lydkvalitet som ble vektlagt og skulle forbedres med et nytt, digitalt radiosystem som erstatning for AM- og FM-radio. Senere er standarden blitt ledsaget av en rekke tilleggsstandarder som muliggjør både forbedringer og nye funksjoner.[4][3] Dermed kan man utvikle enkle mottakere med bare basisfunksjonalitet, eller mer avanserte med flere funksjoner, alt støttet av samme grunnleggende, avanserte kringastingsstandard som ikke blir endret. Utviklingsarbeidet er organisert i WorldDabForum's Technical Committee.[8]

I 2007 ble en ny lydkoding introdusert basert på AAC som et tillegg, kjent under navnet DAB+.[9]  Den medførte ingen endringer i sendernettene, men krever støtte for DAB+ i mottakerne. Eldre mottakere uten DAB+ kan dermed ikke gjengi kanaler med DAB+.

Oversikt over de forskjellige standardene og informasjon om disse, er publisert av ETSI under Guide to DAB Standards.[10]

Tjenester og koding[rediger | rediger kilde]

Lydkoding – behovet for bitreduksjon[rediger | rediger kilde]

Radioproduksjon foregår ideelt i lineær PCM (LPCM) med bitrate på 2304 kbps (stereo, 48 kHz sampling, 24 bit). Til sammenligning er bitraten i en CD 1411 kbps (stereo, 44,1 kHz sampling, 16 bit). I DAB er den totale overføringskapasiteten 1152 kbps. Altså trengs det en effektiv metode for å redusere bitraten for DAB. Vanlig tapsfri datakompresjon (for eksempel ZIP) er lite effektivt på digital lyd. I stedet brukes såkalte perseptuelle kodere, som reduserer bitraten basert på psykoakustikk.

Lydkoding i DAB og DAB+[rediger | rediger kilde]

DAB benytter MPEG 1 lag 2 bitreduksjon med 48 kHz sampling og MPEG 2 lag 2 med 24 kHz sampling.[1][11][12] Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB ligger mellom 8 og 384 kbps. Typiske bitrater i bruk i Norge er mellom 128 og 192 kbps.

DAB+ benytter MPEG 4 HE-AAC bitreduksjon med 48, 32, 24 eller 16 kHz sampling.[9][13] Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB+ ligger mellom 8 og 192 kbps. Typiske bitrater i bruk i Norge er mellom 48 og 96 kbps. HE-AAC (High Efficiency Advanced Audio Coding) har i tillegg to teknikker for enda mer effektiv bitreduksjon: SBR (Spectral Band Replication) og PS (Parametric Stereo). Med SBR overføres kun den nedre halvdelen av lydfrekvenser (0 til 12 kHz), den øvre halvdelen (12 til 24 kHz) syntetiseres i mottakeren basert på metadata. PS overfører kun mono, stereo gjenskapes i mottakeren ved hjelp av metadata. PS brukes kun ved svært lave bitrater (48 kbps og lavere).

Merk at det er brutto bitrater i DAB og DAB+ som er oppgitt. Tilleggstjenester reduserer tilgjengelig bitrate for lydkoding. I DAB+ går det dessuten bort ca. 10 % til ekstra feilkorreksjon (FEC, Forward Error Correction).

Lydkvalitet[rediger | rediger kilde]

Ifølge NRK bør man ikke forvente at DAB+ vil være en kvalitetsbærer av lyd. Dette skyldes at DAB-nettet har en begrenset båndbredde og at NRK og P4 har prioritert å få plass til radiokanaler i DAB-nettet på bekostning av lydkvaliteten. De ulike DAB-kanalene kommer til å sende i ulike kvalitet, avhengig av om de formidler musikk eller tale. I en forbrukertest utført hos NRK ble musikk på DAB+ beskrevet som "en slags avmatting av lyden i toppen og gnisten i lyden blir borte. Det er ikke helt dit vi vil når det gjelder kvalitet, men det er sannsynligvis ”godt nok” for de enhetene som skal avspille DAB.".[14]

I MPEG standardene er det ikke beskrevet hvordan enkoding skal foretas. Det er kun bitstrømformatet og dekoder som er beskrevet. Dette er gjort for å kunne forbedre den psykoakustiske modellen i enkoderen uten å måtte endre på dekoder. Resultatet av dette er at man har kunnet forbedre lydkvaliteten, slik at man kan reduserer bitraten.

Lydkvaliteten måles i kontrollerte subjektive tester etter MUSHRA metoden.[15] Eksempler på slike tester finnes i de 4 siste referansene i dette avsnittet.

På DAB i Norge har det gjennom årene vært fire generasjoner med MPEG 1 lag 2 enkodere.

Overgangen til MPEG 4 HE-AAC i DAB+ muliggjør en halvering av bitrate i forhold til MPEG 1 lag 2, men sammenlignbar lydkvalitet.[16][17][18][19]

Dynamic label segment med artist - tittel info under kanalnavnet.

Tilleggstjenester[rediger | rediger kilde]

Sammen med lyddataene i hver radiokanal kan man også sende andre data. Vanligst er tekst via Dynamic Label Segment og Dynamic Label Plus,[1][20] i tillegg til bilder via MOT SlideShow.[21] Typisk informasjon som sendes i DLS er navn på programmet man hører på og artist-tittelinformasjon på musikk som spilles. Typiske bilder i SlideShow er bilder av programledere, albumcover og grafikk.[22] Det kan også opprettes egne datakanaler,[23] som er uavhengig av lydkanalene. Et eksempel er trafikkinformasjon rettet mot GPS-navigasjonssystemer i bil. Standarden for det heter TPEG. TPEG er ikke en åpen standard. Flere eksempler er nyhetsmeldinger, for eksempel Journaline,[24] filoverførring, programoversikter med kanallogoer via EPG,[25] med flere.

Datastrøm[rediger | rediger kilde]

Datastrømmen som bærer selve DAB-signalet er bygget opp av blokker som ligger etter hverandre. Disse blokkene har lik størrelse, og er bygget opp av to hovedkomponenter (FIC og MSC), også omtalt som transportmekanismer.[1] FIC (Fast Information Channel),[1] inneholder informasjon om hvilke data som ligger i MSC (Main Service Channel).[1] FIC er nødvendig for at en mottaker skal kunne gjøre seg nytte av de dataene som ligger i MSC. Dataene i MSC er lyd og tilleggstjenester, som beskrevet under DAB tilleggstjenester.

Disse blir organisert og satt sammen i en multiplekser. Brutto data-kapasiteten i MSC er 2304 kbps. For at signalet skal kringkastes og gjøres robust, settes en del av datastrømmen av til feilkorreksjon for å sikre at nok data kommer frem til mottaker. Standarden omfatter forskjellige nivåer av feilkorreksjon,[1] eller feilkorreksjonprofiler, tilpasset forskjellige formål. For lydkringkasting er det vanlig at man bruker en feilkorreksjonprofil som benytter halvparten av brutto datakapasitet til feilkorreksjon. I et slikt tilfelle blir netto datakapasitet 1152 kbps. Eksempelvis gir dette 18 radiokanaler à 64 kbps.

Eksempel på DAB-nettverk.

Den komplette DAB-strømmen har forskjellig form, avhengig av hvor den er i et DAB-nettverk. Et typisk DAB-nettverk består av en eller flere tjenesteleverandører, en ensembleleverandør, en nettverkleverandør og til slutt DAB-mottakere. En radio-stasjon er en tjenesteleverandør som multiplekser en eller flere radiokanaler (lyd) og tilleggstjenester sammen til en STI-strøm (Service Transport Interface).[26][27] Dette grensesnittet definerer hvordan dataene skal organiseres for transport fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør. Det består av en datadel (STI-D) og en kontrolldel (STI-C). Datadelen er synkron og kan transporteres over forskjellige fysiske kommunikasjonslinjer definert av standarden. STI-C kan være synkron eller asynkron, og brukes for å kommunisere med ensembleleverandør, slik at dataene fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør kommer frem korrekt. Ensembleleverandør mottar slike strømmer fra flere forskjellige tjenesteleverandører, og setter de forskjellige strømmene sammen til en komplett DAB-strøm for videre distribusjon til nettverkleverandør. På samme måte må datastrømmen via et nytt grensesnitt, ETI (Ensemble Transport Interface),[28] som gjør tilsvarende organisering av strømmen. Denne strømmen inneholder lyd-tjenester og data for tilleggstjenester fra alle radiokanalene, og transporteres til nettverkleverandør, og omtales også som en DAB-blokk eller DAB-ensemble. Hos nettverkleverandøren leses ETI-strømmen, som klargjøres for kringkasting.

Multipleksing[rediger | rediger kilde]

DAB-multipleksing.

En radiokanal er en typisk tjenesteleverandør, som kan ha flere lyd- og datatjenester. Disse tjenestene sendes til en multiplekser, som organiserer de forskjellige elementene sammen innenfor tildelt datakapasitet. En tjenesteleverandør får tildelt hele eller deler av den totalt kapasiteten som ligger i en DAB-blokk. Ved flere tjenesteleverandører, kan den totale kapasiteten ikke overskride maks kapasitet. Innenfor tildelt kapasitet, organiseres kapasitet til hver lyd- og datatjeneste. De forskjellige lydtjenestene kan ha forskjellig kapasitet, avhengig av behov. En musikktjeneste for klassisk musikk (illustrert som «Radio Klassisk») trenger høyere kapasitet for å overføre lyd i god kvalitet, sammenliknet med en lydtjeneste for tale (illustrert som «Radio Nyheter»). Den tildelte kapasiteten for hver tjeneste innenfor en multiplekser må til en hver tid være lik hos tjenesteleverandør og ensembleleverandør. Kapasiteten kan allikevel være dynamisk, og endres ved behov, så lenge man holder seg innenfor tildelt kapasitet. Hvis det gjøres endringer hos en tjenesteleverandør, må tilsvarende endring gjøres hos ensembleleverandør. Dette må skje samtidig. Det er ikke noe i veien for at tjenester blir levert direkte til ensembleleverandør. Det komplette signalet inneholder til slutt alle tjenester, som sendes via STI til ensembleleverandør, hvis oppgave har å samle alle tjenestene som skal sendes videre til nettverkleverandør.

Kringkasting[rediger | rediger kilde]

ETI-strømmen kan overføres til DAB-senderne på ulike måter via radiolinje, fiberkabel eller satellitt. På hver sender mates ETI-strømmen inn i en COFDM modulator.[29] ETI signalet fordeles i den på 1532 bærebølger (frekvenser) som til sammen benytter 1,5 MHz båndbredde. Dataene fra en lydkanal spres utover disse bærebølgene som moduleres med en metode kalt QPSK (Quadrature phase-shift keying) som sikrer et mest mulig robust signal. Selv om noen av bærebølgene blir utsatt for interferens vil nok data komme frem slik at det opprinnelige signalet kan gjenskapes med hjelp av feilrettende kode som ble lagt på før dataene ble kringkastet. I tillegg blir dataene blandet i tid og frekvens (interleaving). Denne prosesseringen tar tid på sendersiden, og mottakeren trenger også noe tid på å ordne informasjonen på rett plass igjen før den kan dekodes til lyd. Men fordelen er at overføringen blir veldig robust. Systemet tåler også at mottakeren beveger seg i høy hastighet. Et DAB-nett kan enten være et SFN (Single Frequency Network) der alle senderne sender på samme frekvens, eller MFN (Multi Frequency Network).

Kringkasting over DAB har egenskaper som gjør systemet svært godt egnet fordi reflekterte radiobølger kan nyttiggjøres i mottakeren. For eksempel har både Norge og Sveits med mye bratte fjellsider nytte av disse egenskapene, som i noen tilfeller sørger for radiodekning der det ellers ville være vanskelig å få til.

Frekvenser[rediger | rediger kilde]

Bruken av frekvenser blir regulert av ITU gjennom den internasjonale konferansen WRC (World Radiocommunication Conferences). Den gjeldende, europeiske planen Regional Agreement GE06 ble forhandlet fram under ITUs Regional Radiocommunication Conference RRC-06 i Geneve i 2006.[30]

DAB benytter VHF bånd III. Dette er frekvenser fra 174 til 230 MHz.  Dette båndet ble tidligere brukt til analog TV, og var oppdelt i 8 TV-kanaler (kanal 5 til 12), hver på 7 MHz båndbredde.  I DAB blir hver TV kanal oppdelt i 4 DAB-kanaler, som hver har en båndbredde på 1,5 MHz. Disse blir omtalt som Kanal 5A, 5B, 5C, 5D, 6A osv.  I noen land i Europa, deriblant Norge, er også frekvensområdet fra 230-240MHz tatt i bruk til DAB. Dette blir ofte omtalt som Kanal 13, og er oppdelt i 6 DAB-kanaler (13A til 13F). Kanal 13 er regulert og avtalt i Constanta i 2007 og beskrevet i WI95revCO07 Special Arrangement [31]

Sendernett[rediger | rediger kilde]

Sendernettene for DAB planlegges og beregnes basert på «Final Acts of the Regional Radiocommunication Conference for planning of the digital terrestrial broadcasting service in parts of Regions 1 and 3, in the frequency bands 174-230 MHz and 470-862 MHz (RRC-06)»,[30] som ble en internasjonal avtale og plan etter forhandlinger i Geneve 15. mai til 16. juni 2006. Avtalen beskriver i detalj planleggingsparameterne for DAB. De typiske planleggingkonfigurasjonene (Referance Planning Configurations) som benyttes er RPC4 (mobile) or RPC5 (portable indoor).

Flere selskaper har utviklet dataprogramvare som benytter disse parameterne i avanserte beregningsmodeller. Disse hensyntar geografiske forhold der ikke minst topografi er viktig siden refleksjoner er en viktig egenskap i SFN. Nkom drøfter beregninsgmodeller og programvare i sin dekningsrapport september 2016.[32]

SFN (Single Frequency Network)[rediger | rediger kilde]

Alle senderne i et «Single Frequency Network» sender med samme frekvens. Mottaker som er stilt inn på en radiokanal i et SFN vil kunne motta og nyttiggjøre seg signaler fra flere sendere samtidig, selv om de ikke kommer på nøyaktig samme tid. Det blir som på sportsarenaen der man hører lyden fra flere høyttalere «samtidig» og opplever et ekko. I DAB benytter man derfor i forbindelse med COFDM, guard intervall for å skille ønskede fra uønskede signaler. Selv om DAB-signalene fra flere sendere og refleksjoner er litt forsinket i forhold til hverandre, kan mottakeren likevel nyttiggjøre dem.

DAB-senderne i et SFN-nett sender på samme frekvens, og må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS,  atomur og krystall-baserte oscillatorer.[33]

MFN (Multi Frequency Network)[rediger | rediger kilde]

I motsetning til SFN, bruker man flere frekvenser i et «Multi Frequency Network». Eks. kan en radiokanal ha forskjellige frekvenser for samme kanal, som overlapper hverandre. Mottakeren må derfor bytte frekvens, hvis man beveger seg fra en sender til en annen, med forskjellig frekvens. Dette er aktuelt hvis man f.eks. kjører bil, eller om man tar med seg en mottaker fra et geografisk sted til et annet, hvor mottakeren er stilt inn på en radio-kanal i et MFN.

DAB i tunneler[rediger | rediger kilde]

I tunneler som skal ha DAB-dekning, settes det opp en egen lokal multiplekser, som mater en egen sender og antenneanlegg inne i tunnelen. Antennen er typisk en strålekabel, som deles opp avhengig av lengden på tunnelen. Den lokale multiplekseren tar inn DAB-signalet utenfor tunnelen, og kopierer det inn på det lokale anlegget, slik at det er likt med signalet utenfor tunnelen. Man kan ved behov bryte inn med talemeldinger, som nødmeldinger, trafikkinformasjon eller annen informasjon, via den lokale multiplekseren. Disse meldingene går da til alle kanalene i den DAB-blokken, som blir kopiert inn i tunnelen. Dette gjør det mulig å bryte inn i sendingen til alle kanalene i tunnelen, slik at eventuelle nødmeldinger når bilister uavhengig av hvilken DAB-kanal man lytter til. Hvis det er flere DAB-blokker utenfor tunnelen, må det legges inn et tilsvarende lokalt system for hver DAB-blokk som skal videresendes.[34][35][36]

Mottakere[rediger | rediger kilde]

Forskjellige DAB-mottakere

Mange typer radioer[rediger | rediger kilde]

DAB-radiomottakere finnes i mange varianter og størrelser i form av flere hundre ulike modeller fra en lang rekke produsenter.[37] En DAB-radio er i utgangspunktet en mottaker for digital lyd, men har vanligvis i tillegg andre egenskaper og funksjoner som valg av radiokanal via kanalnavn, tekstvindu eller fargeskjerm med programinformasjon som låt og artist og programoversikt, tilbakespoling og  opptaksmulighet. Det finnes også mottakere som kan kobles til PC og mobiltelefon med DAB-mottaker inkludert.[38]

DAB+ ble standardisert som et nytt lydformat i 2007 i tillegg til det opprinnelige,[9] og er basert på Advanced Audio Coding (AAC). (Lydkoding i DAB og DAB+) Radioer som fungerer med DAB+ fungerer også med det opprinnelige lydformatet som er basert på Mpeg1 Layer II, men ikke omvendt.

Radiokanalene sender ulik informasjon som kan nyttiggjøres i radioene. Den mest vanlige er tekst via Dynamic Label Segment,[1] som er meldinger med opp til 128 tegn. Bilder via SlideShow kan benyttes både redaksjonelt og med reklamebudskap.[21]

Noen mottakere, særlig i bil, viser program- og musikk-informasjon på en annen måte basert på den kategoriserte Dynamic Label+ (DL+).[20]

Hybridradio[rediger | rediger kilde]

DAB-teknologien er spesielt godt egnet når mange skal lytte til samme kanal samtidig. Hybridradioer der DAB suppleres med internettilkobling gir nye muligheter for interaktivitet mellom kringkaster og den enkelte lytteren og lytting via IP-streaming.[39] Det er ulike internasjonale initiativ for hybridradio, blant annet RadioDNS.[40] Den hittil eneste smarttelefonen med DAB innebygget er lansert av LG.[41][38] Avhengig av hvilken app som benyttes kan den fungere som hybridradio.

De tre standardene for RadioDNS som er publisert, er RadioDNS core look-up,[42] Hybrid SlideShow[43], Hybrid Service and Programme Info.[44][45]

Antenneinngang for bruk av ekstern (utendørs) antenne på DAB-Radio

Antenne[rediger | rediger kilde]

Alle radiomottakere må ha en antenne, også DAB-radio. Mindre bordradioer har som regel en piskantenne, en bilradio en antenne i en av glassrutene eller en pisk på taket. Riktig tilkobling og plassering av antennen er uansett avgjørende for godt mottak. Selv om DAB er et svært robust system med solid feilkorreksjon, kan nyttesignalet og dermed lyden bli ødelagt ved ugunstig plassering av antennen. Avstanden til metalliske gjenstander som skjermer kan være avgjørende for godt radiomottak.

DAB-signaler er vertikalt polarisert. Derfor må antennen på en DAB-radio også være vertikal. Noen antennetyper må jordes på riktig måte. Dette er spesielt aktuelt når antenner ettermonteres i bil.[46]

Antennen må også plasseres med avstand til annet utstyr som avgir uønsket elektromagnetisk forstyrrelse. Det er kjent at det i markedet finnes for eksempel LED-pærer og USB-batteripakker som forstyrrer mer enn EU/CE merking tillater.[47] En del annet elektronisk utstyr kan og forstyrre både radio, TV, mobiltelefoni og så videre om avstanden til antennen er for liten.[48][49][50] EBU er en av aktørene som er engasjert i å medvirke til internasjonale tiltak for å beskytte både VHF- og UHF-båndene mot uønskede forstyrelser.[51]

Automatisk søk og frekvensvalg[rediger | rediger kilde]

I DAB-standarden er det definert metoder for hvordan mottakere skal søke opp radiokanaler.[52] Etter et kanalsøk skal alle radiokanaler presenteres i en liste hvor lytteren kan velge radiokanal etter navn på radiokanalen. I tillegg er det en definert metode på hvordan bilmottakere skal velge best frekvens automatisk etter at lytteren har valgt en kanal.[1] Funksjonen heter ServiceFollowing og er beskrevet i detalj i standarden.[52][53] Mange bilradioer har denne funksjonen, mens andre har den ikke.

DAB-radio med fargeskjerm for visning av slideshow

Utviklingen av mottakere[rediger | rediger kilde]

De elektroniske komponentene i  DAB-radioer er blitt utviklet gjennom flere år og har vært gjenstand for liknende forbedringer som andre elektronikkprodukter, som for eksempel lavere strømforbruk[54], lydkvalitet, funksjonalitet og ikke minst brukergrensesnitt. Det er en rekke produsenter av DAB-komponenter/chipset.[55]

En av ambisjonene med DAB var å lage en teknologi som var bedre egnet i bil enn FM. De første DAB-radioene var nettopp for bil. De var kostbare og ble i stor grad benyttet profesjonelt ifm testing av de nye DAB-sendernettene.  Etter at Ofcom etablerte det nye konsesjonsregimet for radio i England, igangsatte flere aktører i radiobransjen et arbeid med å bidra til at det ble utviklet mottakere til lavere pris. I 2004 ble den første DAB-radioen til under 100 engelske pund lansert, en Pure Evoke-1.  Den ble toneangivende for utviklingen de påfølgende år, og førte til at det snart kom radioer av alle typer til lavere priser. Prisnivået er i 2016 fra NOK 200 og oppover avhengig av funksjonalitet og kvalitet, og produktene er godt distribuert i vanlig handel.

DAB-radioer fra Yamaha

Ulike radioer har ulike egenskaper. Noen sentrale egenskaper er likevel avgjørende for at en radio skal fungere. International Electrotechnical Commission (IEC) har definert «Characteristics of DAB receivers».[56]

Fordi DAB-standarden medfører så mange nye muligheter og dermed radioer med ulike egenskaper og funksjoner besluttet EBU, EICTA (nå Digitaleurope [57]) og World DAB å definere tre profiler for ulike kategorier mottakere.[58][59]

  • Receiver Profile 1 - Standard Radio Receiver Mottaker for lyd, med enkelt, alfanummerisk tegnvindu.
  • Receiver Profile 2 - Rich Media Radio Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm med minimum 320 x 240 piksler.
  • Receiver Profile 3 - Multimedia Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm og kapasitet til å vise video.

DAB-teknologi, egenskaper, fordeler og ulemper i forhold til FM[rediger | rediger kilde]

I de land hvor FM-nettene avvikles, vil radiolyttingen fordele seg på flere digitale platformer, både internett/IP, digital-TV og DAB. DAB er den plattformen de fleste velger som erstatning for FM, både i Norge og andre land som for eksempel Storbritannia.[60][61] Med utvikling av DAB er det oppnådd et kringkastingssystem som har andre egenskaper og mange fordeler.

Frekvenseffektivitet[rediger | rediger kilde]

En frekvensblokk for DAB beslaglegger 1,5 MHz og benyttes i praksis til i størrelsesorden 15 radiokanaler. Innen samme DAB-nett kan det etableres flere sendere uten å beslaglegge ytterligere frekvensressurser. På FM vil en ny sender beslaglegge mer frekvensressurser.

Som eksempel gir FM-båndet (87,5 og 108 MHz) på ca 20 MHz i Norge plass til 5 riksdekkende radiokanaler og omlag 150 lokalradiokanaler. I frekvensbåndet som brukes til DAB (VHF Band III) er ca 3 MHz disponert til to riksdekninger som gir plass til mer enn 30 DAB-kanaler. I tillegg er 7,5 MHz disponert til et regionsoppdelt riksnett med plass til 7 x 15 kanaler. Ytterligere 20 MHz gir plass til mer enn 600 lokalradiokanaler.[62]

Mobilt mottak[rediger | rediger kilde]

DAB er designet for å gi stabilt, støyfritt, mottak ikke minst i bil. FM ble designet for å gi god lyd med fastmontert antenne på taket av hus. Moderne FM-radioer er imidlertid blitt veldig gode og leverer bra kvalitet med enklere antenneutstyr enn opprinnelig planlagt. FM blir imidlertid forstyrret av refleksjoner fra fjellsider og bygninger som gir skurr og skrap i lyden, blir dårligere og skjemmet med støy når signalet blir svakt, og mottakeren går over til mono. DAB-lyden blir ikke forstyrret av refleksjoner og leverer stabilt mottak så lenge signalstyrken  er over minimum nivå.[63] Når signalstyrken kommer under minimum, blir imidlertid lyden borte, til forskjell fra på FM, der hørbar lyd opprettholdes ved lavere signalstyrker som etterhvert blir borte i støy.

Interferens[rediger | rediger kilde]

Lyden i FM-radioen blir forstyrret dersom samme eller nærliggende frekvenser når samme radiomottaker. Frekvenser blir gjenbrukt mange steder rundt i landet, og kan interferere selv om planleggingen søker å unngå det. DAB er konstruert slik at denne type interferens med forstyrrelser i lyden ikke oppstår.[64]

Dekning og mottak[rediger | rediger kilde]

DAB-nett kan planlegges og bygges med den dekningen operatøren ønsker iht. frekvenstillatelsen.[65] NRKs nett i Norge har bedre befolkningsdekning enn NRK P1 på FM,[66] det kommersielle nettet har større dekning enn de kommersielle FM-nettene.[67] I ytterkant av dekningsområdet vil imidlertid en god FM-radio gjengi lyd selv når signalstyrken kommer under minimumskravet til dekning. Med DAB blir lyden borte når antennen er utenfor minimuskravet til dekning.

Fleksibilitet[rediger | rediger kilde]

På FM er det én radiokanal per sender, og det må finnes ledige frekvenser på FM hvis en ny sender skal settes opp.[68] I DAB-nett sendes det mange kanaler via samme sender. Antall kanaler, datatjenester og kvaliteten på hver enkelt av DAB-nettene kan endres dynamisk. For eksempel kan det etableres en kanal som skal eksistere bare noen dager, uten at det krever arbeid utenfor radiostasjonens lokaler. Et annet eksempel er NRK som endrer datakapasiteten på sine kanaler når de samsender NRK P1. På den måten kan f.eks. NRK P2 få mer plass til høyere kvalitet på tider av døgnet.[64]

Energiforbruk[rediger | rediger kilde]

FM-senderne sender én kanal, men trekker mer strøm, spesielt de store, enn DAB-sendere som sender mange kanaler[69]. Et konkret eksempel er de riksdekkende DAB-nettene i Norge med om lag 30 radiokanaler, som bruker mindre energi enn de riksdekkende FM-nettene med 5 kanaler.[70]

De tidligste DAB-mottakerne trakk relativt mye strøm og langt mer enn en FM-mottaker. Etter at DAB-radioer i 2004 ble tilgjenglige i større antall til lavere priser er komponentene i mottakerne blitt videreutviklet gjennom flere generasjoner[71][72] med lavere forbruk. I England gjennomførte Department for culture, media and sports i forbindelse med sin DigitalRadio Action Plan i 2013 en undersøkelse om energiforbruk i DAB-radioer sammenlignet med FM-radioer[54]. De konkluderte med at energiforbruk var marginalt høyere på DAB og at det var sannsynlig at DAB-radioer kom til å bruke like lite eller mindre strøm enn tilsvarende FM-radio.

Lydkvalitet[rediger | rediger kilde]

FM har god lydkvalitet når mottaksforholdene er gode. Lyden på FM-radio har en øvre grense frekvens på 15 kHz, men de fleste mener det er godt nok. Fordi mye av lyttingen foregår der det er dårlige mottaksforhold, f.eks. i bil, er opplevd lydkvalitet mange steder ofte ikke så god. Refleksjoner forstyrrer, når signalstyrken blir lav forsvinner stereobildet, og støynivå øker.  Av den grunn blir ofte lyden på FM komprimert, dvs. har liten dynamikk. Med DAB kan kringkasteren velge hvilken kvalitet man vil sende og tilpasse den til innholdet på den enkelte kanal. Siden signal/støyforholdet er mye høyere enn på FM og konstant kan lyd sendes med større dynamikk. En talekanal vil ofte sendes med lavere kvalitet enn en musikkanal. Den kvaliteten som er valgt vil nå mottakeren uten at den blir forstyrret på veien. Helhetsinntrykket for mange er derfor at lyden oppleves som bedre enn med FM, noe som bekreftes i lytterundersøkelser, samtidig som andre liker den analoge lyden bedre.[73]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j «ETSI EN 300 401 - Radio Broadcasting Systems; Digital Audio Broadcasting (DAB) to mobile, portable and fixed receivers». ETSI. 01/2006. Besøkt 11.oktober 2016. «Teknisk standard for DAB» 
  2. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB)». Besøkt 29. august 2016.  En oversikt over disse finnes hos ETSI
  3. ^ a b «Guidelines for family of DAB standards». ETSI. 03/2012. Besøkt 11.oktober 2016. 
  4. ^ a b «Liste over DAB-standarder og spesifikasjoner». World DAB. Besøkt 11.oktober 2016. 
  5. ^ European Broadcasting Union (Februar 2013). «DIGITAL RADIO DISTRIBUTION IN EUROPE». Besøkt 11.oktober 2016. 
  6. ^ «EBU oversikt for DAB». EBU. Besøkt 11.oktober 2016. 
  7. ^ Kulturdepartementet (4. februar 2011). «Meld. St. 8 (2010–2011)». Regjeringen.no (nn-NO). Besøkt 11.oktober 2016. 
  8. ^ «WorldDab committees». World DAB. Besøkt 11.oktober 2016. 
  9. ^ a b c «ETSI TS 102 563 - Digital Audio Broadcasting (DAB); Transport of Advanced Audio Coding (AAC) audio». ETSI. 05/2010. Besøkt 11.oktober 2016. 
  10. ^ «ETSI TR 101 495, Digital Audio Broadcasting (DAB); Guide to DAB standards; Guidelines and Bibliography». ETSI. 2012-03. Besøkt 12.09.2016.. 
  11. ^ «ISO/IEC 11172-3:1993 - Information technology -- Coding of moving pictures and associated audio for digital storage media at up to about 1,5 Mbit/s -- Part 3: Audio». ISO. 12. august 1993. Besøkt 1. september 2016. 
  12. ^ «ISO/IEC 13818-3:1998 - Information technology -- Generic coding of moving pictures and associated audio information -- Part 3: Audio». ISO. 16. september 2015. Besøkt 1. september 2016. 
  13. ^ «ISO/IEC 14496-3:2009/Cor 7:2015 -». ISO. 4. november 2015. Besøkt 1. september 2016. 
  14. ^ Håvard Holmedal (04.20.2016). «Lyttetest av DAB+ direkte fra kilden i NRK». Stereopluss. Besøkt 21.10.2016. 
  15. ^ brweb (Oktober 2015). «BS.1534 : Method for the subjective assessment of intermediate quality levels of coding systems». www.itu.int. Besøkt 1. september 2016. 
  16. ^ «EBU Technology & Innovation - EBU Subjective Assessment & Objective measurements of DAB+». tech.ebu.ch. 1. desember 2009. Besøkt 1. september 2016. «EBU Subjective Assessment & Objective measurements of DAB+» 
  17. ^ G. A. Soulodre, T. Grusec, M. Lavoie, L.Dear Profs. Ed Thibault (1998). «Subjective evaluation of state-of-the-art two-channel audio codecs». J. Audio Eng. Soc. 1998, vol. 46, no3, pp. 164-177. 
  18. ^ G. A. Soulodre (Oct. 2004). «Subjective Evaluation of Stereo Audio Coders for Digital Radio». Presentation at the WorldDAB General Assembly Barcelona, Oct. 2004. 
  19. ^ G. Soulodre, M. Lavoie (1999). «Subjective evaluation of large and small impairments in audio codecs». Audio Eng. Soc. Int. Conf. 17, Italy, 1999, pp. 329-336. 
  20. ^ a b «ETSI TS 102 980 - Digital Audio Broadcasting (DAB); Dynamic Label Plus (DL Plus); Application specification». ETSI. 09 / 2008. Besøkt 11. oktober 2016. 
  21. ^ a b «Digital Audio Broadcasting (DAB); MOT SlideShow; User Application Specification». ETSI. 2013-05. Besøkt 12.09.2016. 
  22. ^ «ETSI TS 101 499, Hybrid Digital Radio (DAB, DRM, RadioDNS); SlideShow; User Application Specification». ETSI. 2015-01. Besøkt 12.09.2016. 
  23. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Data Broadcasting - Transparent Data Channel». ETSI. 2000-09. Besøkt 12.09.2016. 
  24. ^ «ETSI TS 102 979, Digital Audio Broadcasting (DAB); Journaline; User application specification». ETSI. 2008-06. Besøkt 12.09.2016.. 
  25. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Digital Radio Mondiale (DRM); XML Specification for Electronic Programme Guide (EPG)». ETSI. 2013-08. Besøkt 12.09.2016. 
  26. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Distribution Interfaces; Service Transport Interface (STI); STI levels». ETSI. 2001-12. Besøkt 11-10-2016. 
  27. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Distribution interfaces; Ensemble Transport Interface (ETI)». ETSI. June 1997. Besøkt 11-10-2016. 
  28. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Distribution interfaces; Ensemble Transport Interface (ETI)». ETSI. June 1997. Besøkt 11-10-2016. 
  29. ^ J.H. Stott (Winter 1998). «The how and why of COFDM». BBC Research and Development. Besøkt 11-10-2016. 
  30. ^ a b «Final Acts of the Regional Radiocommunication Conference for planning of the digital terrestrial broadcasting service in parts of Regions 1 and 3, in the frequency bands 174-230 MHz and 470-862 MHz (RRC-06)». ITU Telecom World. 17. juni 2006. Besøkt 11-10-2016. 
  31. ^ [: http://www.cept.org/ecc/topics/t-dab-plans/wi95revco07-special-arrangement/ «CEPT Wi95Co07 Special Arrengement»]. 
  32. ^ «Nkom om dekningsberegninger, avsnitt 2.4 og 2.5». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 15.10.2016. Besøkt 11-10-2016. 
  33. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Guidelines and rules for implementation and operation; Part 3: Broadcast network - kapittel 4.3.9 Signal Timing and Synchronization». ETSI. 2001-05. Besøkt 17. oktober 2016. 
  34. ^ «Radio i norske riksvegtunneler». Statens vegvesen. Besøkt 13. oktober 2016. 
  35. ^ Dag V. Torget (5. mars 2016). «Kringkasting og Nødnett i vegtunneler». Statens vegvesen. Besøkt 13. oktober 2016. 
  36. ^ Odd Richard Valmot (18. mars 2016). «Disse tunnelene får DAB-dekning snart». Teknisk Ukeblad. Besøkt 13. oktober 2016. 
  37. ^ «Digital Radio Receivers». World DAB. Besøkt 11-10-2016. 
  38. ^ a b «LG STYLUS 2 FIRST SMARTPHONE TO SUPPORT DAB+ | LG Newsroom» (en-US). 14. mars 2016. Besøkt 3. oktober 2016. 
  39. ^ «What is Hybrid Radio?». Radio DNS. 07 / 2014. Besøkt 11-10-2016. 
  40. ^ «RadioDNS Hybrid Radio». radiodns.org. Besøkt 12. oktober 2016. 
  41. ^ (EBU), European Broadcasting Union (14-03-2016). «EBU - EBU helps launch world’s first DAB+ smartphone». www.ebu.ch. Besøkt 3. oktober 2016. 
  42. ^ «RadioDNS Hybrid Radio; Hybrid lookup for radio services». ETSI. 01/2015. Besøkt 11-10-2016. 
  43. ^ «Hybrid Digital Radio (DAB, DRM, RadioDNS); SlideShow; User Application Specification». ETSI. 01/2015. Besøkt 11-10-2016. 
  44. ^ «Hybrid Digital Radio (DAB, DRM, RadioDNS); XML Specification for Service and Programme Information (SPI)». ETSI. 01/2015. Besøkt 11-10-2016. 
  45. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Digital Radio Mondiale (DRM); Transportation and Binary Encoding Specification for Electronic Programme Guide (EPG)». ETSI. 01/2015. Besøkt 11-10-2016. 
  46. ^ «Montering av antenne i bil». www.radio.no. Besøkt 11-10-2016. 
  47. ^ «EMC ADMINISTRATIVE CO-OPERATION WORKING GROUP rapport». 2011. Besøkt 11-10-2016. 
  48. ^ «Informasjon om LED interferens TV». ACMA Australia. 23.12.2013. Besøkt 11-10-2016. 
  49. ^ Mark Waddell and Jonathan Stott (03-2011). «BBC rapport om PLT ift FM og DAB». Besøkt 11-10-2016. 
  50. ^ «EBU info om PLT ift Band II og Band III». Besøkt 11-10-2016. 
  51. ^ Mathias Coinchon. «LED-interferens». EBU. Besøkt 11-10-2016. 
  52. ^ a b «ETSI TS 103 176 V1.2.1: Digital Audio Broadcasting (DAB); Rules of implementation; Service information features.». ETSI. Mai 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  53. ^ «Service Following». www.worlddab.org. Besøkt 7. september 2016. 
  54. ^ a b «Future Energy Consumption of Digital Radio Receivers». Department for culture, media and sports, UK. 2013-06. Besøkt 14. oktober 2016. 
  55. ^ «Chip Manufacturers». www.worlddab.org. Besøkt 7. september 2016. 
  56. ^ «IEC 62104:2015 - Characteristics of DAB receivers». International Electrotechnical Commission (IEC). 07/2015. Besøkt 11-10-2016. 
  57. ^ «DIGITALEUROPE - Representing the digital technology industry in Europe». www.digitaleurope.org. Besøkt 12. oktober 2016. 
  58. ^ «WorldDab Receiver Profiles». World DAB. Besøkt 11-10-2016. 
  59. ^ «WorldDAB». www.worlddab.org. Besøkt 12. oktober 2016. 
  60. ^ Mari Hagerup (20.april 2016). «Digitalradioundersøkelsen Q2 2016: DAB overtar som bruksradio». Digitalradio Norge. Besøkt 10.oktober 2016. 
  61. ^ «DAB access, All charts». Rajar UK. Q2 2016. Besøkt 10.oktober 2016. 
  62. ^ «Tildelte frekvenstillatelser». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 9. mai 2016. Besøkt 12. oktober 2016. 
  63. ^ Arnfinn Christensen (16. februar 2015). «Slik virker digitalradioen DAB». forskning.no. Besøkt 10.oktober 2016. 
  64. ^ a b Odd Richard Valmot (21. september 2016). «Slik virker DAB+». Teknisk Ukeblad. Besøkt 13. oktober 2016. 
  65. ^ «Tildelte frekvenstillatelser». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 9. mai 2016. Besøkt 11.oktober 2016. 
  66. ^ «Nye dekningsberegninger og vurdering av NRKs regionsnett på DAB». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 15. september 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  67. ^ «Dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 17. februar 2016. Besøkt 11.oktober 2016. 
  68. ^ «Finnsenderen.no, viser frekvenser for hver enkelt FM-sender». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. Besøkt 11.oktober 2016. 
  69. ^ «The Green Credentials og DAB». Worlddab Eureka. 3. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2016. 
  70. ^ Gunnar Garfors (20. januar 2011). «DAB 20 Times Greener Than FM». www.garfors.com. Besøkt 7. oktober 2016. 
  71. ^ Steve Bush (28. juni 2007). «DAB radio firms cut power consumption to FM levels». Electronics Weekly. Besøkt 2016-1014. 
  72. ^ «New DAB module: power consumption slashed, battery life transformed». Frontier Silicon. 13. oktober 2014. Besøkt 14. oktober 2016. 
  73. ^ Håvard Holmedal (4. oktober 2016). «Lyttetest av DAB+ direkte fra kilden i NRK - Stereo+». www.stereopluss.no. Besøkt 11.oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]