Østerrikes delstater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Østerrike med delstater
Våpen
Østerriksk politikk


Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.

Republikken Østerrike (dagens delstater)[rediger | rediger kilde]

Fra og med grunnloven fra 1920 er Østerrike en forbundsstat. Dens delstater heter Bundesländer («forbundsland») og har stor selvstendighet med egne lovgivende delstatsparlamenter (Landtage) og delstatsregjeringer (Landesregierungen).

Østerrike består av ni slike delstater:

Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Regjering
(antall 2022) (derav tyskspråklig) (km²) (parti)
Burgenland Eisenstadt 297 583 87 % 03 965 SPÖ
Kärnten Klagenfurt 564 513 92 % 09 537 SPÖ/ÖVP
Niederösterreich St. Pölten 1 698 796 93 % 19 180 ÖVP/SPÖ/FPÖ
Oberösterreich Linz 1 505 140 92 % 11 983 ÖVP/SPÖ/FPÖ/De Grønne
Salzburg Salzburg 560 710 89 % 07 155 ÖVP//De Grønne/NEOS
Steiermark Graz 1 252 922 95 % 16 399 SPÖ/ÖVP
Tirol Innsbruck 764 102 91 % 12 648 ÖVP/SPÖ
Vorarlberg Bregenz 401 674 86 % 02 602 ÖVP//De Grønne
Wien Wien 1 931 593 75 % 00 415 SPÖ/NEOS
Østerrike Wien 8 280 000 89 % 83 871 ÖVP/De Grønne

Østerrike-Ungarn (Cisleithanias kronland)[rediger | rediger kilde]

Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet.

Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.

Østerrikes kronland før første verdenskrig var:

Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform
(antall
1910)
(derav
tyskspråklig)
(km²)
Böhmen Prag (Praha) 06 770 000 037 % 051 948 kongerike
Bukovina Czernowitz (Tsjernivtsi) 00 800 000 021 % 010 442 hertugdømme
Dalmatia Zadar 00 646 000 000 % 012 833 kongerike
Galicia og Lodomeria Lemberg (Lviv) 08 030 000 001 % 078 493 kongerike
Kärnten Klagenfurt 00 396 000 079 % 010 327 hertugdømme
Krain Laibach (Ljubljana) 00 526 000 005 % 009 955 hertugdømme
Küstenland Triest (Trieste) 00 895 000 003 % 007 969 fyrste- og markgrevskap
Mähren Brünn (Brno) 02 620 000 028 % 022 222 markgrevskap
Österreich ob der Enns Linz 00 853 000 096 % 011 982 erkehertugdømme
Österreich under der Enns Wien 03 530 000 100 % 019 822 erkehertugdømme
Salzburg Salzburg 00 215 000 100 % 007 154 hertugdømme
Schlesien Troppau (Opava) 00 757 000 045 % 005 147 hertugdømme
Steiermark Graz 01 440 000 071 % 022 426 hertugdømme
Tirol Innsbruck 00 946 000 057 % 026 254 fyrstegrevskap
Vorarlberg Bregenz 00 145 000 095 % 002 601 grevskap
Cisleithania Wien 28 600 000 037 % 300 000 keiserrike
Kroatia og Slavonia Agram (Zagreb) 02 620 000 000 % 042 534 kongerike
Ungarn Budapest 18 300 000 008 % 282 297 kongerike
Transleithania Budapest 20 900 000 008 % 325 000 kongerike
Bosnia-Hercegovina Sarajevo 01 930 000 000 % 051 082 annektert område
Østerrike-Ungarn Wien 51 400 000 023 % 675 000 dobbeltmonarki
Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform
(antall
1910)
(derav
tyskspråklig)
(km²)