Hopp til innhold

Morfosommerfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Morphini»)
Morfosommerfugler
Morpho menelaus, hann
Nomenklatur
Morphini (Morphinae)
Newman, 1834
Populærnavn
Morfosommerfugler
Hører til
ringvinger, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: minst 100
Habitat: terrestrisk, i skog
Utbredelse: Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika)
Inndelt i
Morpho peleides
Morpho hecuba

Morfosommerfugler (Morphini) er en gruppe av sommerfugler som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. Gruppen inneholder en del meget store og spektakulære arter, som bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Mange, men ikke alle, artene er skinnende blå på oversiden av vingene. Denne blåfargen skyldes ikke pigmenter, men er en såkalt strukturfarge som skyldes mikroskopiske riller på vingeskjellene som virker som små speil og skaper iriscens.

Slekten Morpho inneholder store til meget store sommerfugler (vingespenn på 75 – 200 mm) med store, brede vinger, men påfallende liten kropp. Hannene er som oftest metallskinnende blå eller hvite, mens hunnene gjerne er mønstret i gult og svart. På undersiden av vingene er de brune med flere markerte øyeflekker. Disse skinner noen ganger gjennom slik at de er synlige fra oversiden også. Hodet er forholdsvis lite og har korte labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er slankt klubbeformede og omtrent 1/3 så lange som forvingene. Vingene er store og brede, spissen av forvingen noen ganger trukket litt ut til en krum spiss. Hos hannene er spissen av forvingen og ofte ytterkanten av begge vingepar mørk, resten vanligvis ensfarget metallblå eller hvit. Fargen varierer med vinkelen man ser dem fra og hvordan lyset faller inn, slik at sommerfuglen virker blinkende blå (blåfargen skrur seg av og på) når den flyr. De kan da være synlige på lang avstand. Fra noen vinkler ser de bare gråbrune ut. Innerkanten av bakvingene mangler iridescerende skjell og ser brun ut. Hos noen arter er også hunnene metallblå, men med større innslag av mørk farge enn hos hannene. Oftere er de farget i gult og svart. Bakkroppen er påfallende liten og når høyst halvveis til spissen av bakvingene. Som hos andre flikvinger er frambeina reduserte. Larvene er hårete og vanligvis ganske fargerike – fargene signaliserer at de er uspiselige. De to andre slektene er brune og mindre enn Morpho-artene. Slekten Antirrhea har ofte blå tverrbånd på bakvingene, og bakvingen er trukket ut til en spiss bakerst. Hannen har påfallende såkalte parfymebørster på undersiden av forvingene. Slekten Caerois har sigdformede forvinger og bakvingene trukket ut til en stjert.

Morfosommerfuglene er knyttet til tropisk regnskog. De kommer gjerne ut i lysåpninger for å sole seg. Hannene er territorielle og reagerer på refleksjonene fra vingene til andre hanner. Noen arters hanner kan lokkes med blanke gjenstander i en passende blåfarge, som de tolker som rivaliserende hanner. Man kan slik fange dem, noe som ellers er vanskelig da de stort sett holder seg høyt over bakken. De kan også lokkes til gjærende frukt eller til slakteavfall, som de suger til seg væske fra. Larvene kan finnes på mange ulike planter, særlig i erteblomstfamilien (Fabaceae). De lagrer giftstoffer fra vertsplantene, som de bruker til sitt eget forsvar. Om de blir forstyrret, skiller de ut illeluktende kjemikalier som kan avskrekke eventuelle rovdyr. De voksne sommerfuglene beholder noe av disse stoffene og er trolig usmakelige.

Legendariske og ettertraktede

[rediger | rediger kilde]

Disse store, oppsiktsvekkende sommerfuglene har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Hos noen stammer i Amazonas har den skinnende blåfargen blitt tolket som en flik av himmelen, og sommerfuglene har blitt respektert som mystiske åndevesener. Hos andre har de derimot blitt fanget og vingene har blitt brukt til smykker og dekorasjoner. De store vingene har gjort at disse sommerfuglene har vært svært ettertraktet, både av samlere og til produksjon av suvenirer og andre prydgjenstander, og de har vært samlet inn i store mengder. I dag avles flere av de store, blå artene fram i kultur i stor skala. I tillegg til vinger til prydgjenstander selges det store mengder pupper til sommerfuglhus rundt om i verden, der disse sommerfuglene er populære innslag.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Antirrhea ornata
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata