Sosialkonservatisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sosialkonservatisme er et begrep innen konservativ tenkning med to hovedbetydninger:

  • Enten en sosialpolitisk konservatisme, i vid forstand, som hegner om tradisjonell moral og velprøvde sosiale normer; og ser det som fellesskapets plikt å oppfordre til, eller påtvinge, disse gjennom sivile lover og regler.[1][2] Dette er den vanligste begrepsbetydningen innen amerikansk konservatisme. Et typisk spenningsfelt mellom sosialkonservative og sosialliberale gjelder familie, kjønn og seksualitet, derav det i all hovedsak amerikanske begrepet om familieverdier.[3][4]
  • Eller en sosial(reformatorisk) konservatisme, altså en retning innen den europeiske konservatismen fra slutten av 1800-tallet som har ønsket å bekjempe fattigdom og skjerme arbeidere for konkurranse for å motvirke sosial nød og uro. Dette viser til sosialpolitikk i mer snever forstand. Noen tidlige sosialkonservative tenkere var den sveitsiske forfatteren Sismondi, den tyske filosofen Friedrich Julius Stahl og den britiske statsmannen Benjamin Disraeli, mens den tyske kansleren Otto von Bismarck fremstår som den første store reformatoren.[5] Andre samtidige bevegelser var de østerrikske kristensosiale og den svenske «unghögern». Beslektede britiske begreper er «one nation-conservatism» og «compassionate conservatism», slik de har vært anvendt av statsminister David Cameron.

De to betydningene av «sosialkonservatisme» er ikke gjensidig utelukkende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zafirovski, Milan (2008). Modern Free Society and Its Nemesis: Democracy, Economy, and Conservatism: Political and Economic Freedoms and their Antithesis in the Third Millennium (engelsk). Lanham: Lexington Books. s. 27. ISBN 978-0-7391-1516-9. 
  2. ^ Hing, Leanne S. Son (2013). «Stigmatization, Neoliberalism, and Resilience». I Hall, Peter A. og Lamont, Michèle. Social Resilience in the Neoliberal Era (engelsk). Cambridge University Press. s. 166. ISBN 978-1-107-03497-6. 
  3. ^ Farney, James Harold (2012). «Conservative Ideology and Social Change». Social Conservatives and Party Politics in Canada and the United States (engelsk). University of Toronto Press. s. 12ff. ISBN 978-1-4426-1260-0. 
  4. ^ Smith, Robert B. (2014). «Social Conservatism, Distractors, and Authoritarianism: Axiological versus Instrumental Rationality». I Dahms, Harry F. Mediations of Social Life in the 21st Century (engelsk). Emerald Group Publishing. s. 101. ISBN 978-1-78441-222-7. 
  5. ^ Tingsten, Herbert (1971). De konservative ideene. En samlet fremstilling av konservatismens ideer og utvikling (norsk). Oversatt av Ingeborg Moræus Hanssen. Oslo: Gyldendal. s. 79–122. ISBN 82-05-00764-0.