MS «National Geographic Explorer» (1982)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra MS «Lyngen»)
Hopp til: navigasjon, søk
MS «National Geographic Explorer»
National Geographic Explorer in Tromsø 2009.JPG
MS «National Geographic Explorer» ved kai i Tromsø i 2009.
Generell info
Andre navn 1982 - 2003: «Midnatsol»
2003 - 2005: «Midnatsol II»
2005 - 2007: «Lyngen»
Skipstype 1982 - 2007: Hurtigruteskip
2007 - ––––: Cruiseskip
Bygget 1982 ved Ulstein Hatlø
Flaggstat 1982 - 2007: Norge Tromsø
2007 - ––––: Bahamas Nassau
Rederi 1982 - 2006: TFDS
2006 - 2007: Hurtigruten ASA
2007 - ––––: Lindblad Expeditions
Status Cruiseskip
Kjølstrekking 1. juli 1981
Sjøsatt 22. mai 1982
Døpt 22. mai 1982
Jomfrutur 5. desember 1982
Kallesignal LLMH / C6WR2
IMO-nr. 8019356
MMSI-nr. 309336000
Tekniske data[a
Skrogmat. Stål
Lengde 112 m (367,5 fot)
Bredde 16,5 m (54,1 fot)
Dypgående 4,74 m (15,6 fot)
Toppfart 19 knop
Hovedmaskin 2 Bergen dieselmotorer
Ytelse 6 400 bhk (totalt)
Tonnasje 4 131 BT
Lasteevne 1 301 dødvekttonn
Passasjerer 460 passasjerer (246 køyeplasser)
Kjøretøy 35

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
For andre skip med samme navn, se Midnatsol.
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1982. For skipet fra 1931 med samme navn, se DS «Lyngen».

MS «Midnatsol» / «Lyngen» (kallesignal LLMH) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i november 1982. Skipet var byggnummer 176 ved verftet Ulstein-Hatlø i Ulsteinvik, og kostet omkring 150 millioner kroner, hvorav staten dekket 76%. MS «Midnatsol» gikk i fast rotasjon i Hurtigruten i perioden 1982 til 2003. Fra 2005 til 2007 gikk skipet igjen i hurtigrutetrafikk under navnet MS «Lyngen». I 2007 ble hun solgt og ombygd til cruiseskip.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter flere års diskusjoner og tautrekking mellom samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det i november 1980 kontrahert tre nye hurtigruteskip. Skipene ville bli nærmest identiske i utseende og innredning, og er senere blitt kalt mellomgenerasjonsskipene. Konsesjonene på de tre skipene gikk til rederiene Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap. TFDS kontraherte sitt skip ved Ulstein-Hatlø i Ulsteinvik, og 22. mai 1982 ble skipet sjøsatt og døpt MS «Midnatsol» av Elisabeth Giæver.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

26. november 1982 ble MS «Midnatsol» overlevert rederiet. 5. desember samme år startet hun på sin første rundtur i hurtigruten på nordgående fra Bergen, og erstattet gamle MS «Midnatsol» fra 1949 (som hadde fått føyd romertall II til navnet). Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Hun skilte seg fra de to andre søstrene ved å ha panoramasalong på øverste dekk. Designet tillot frakt av containere, men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med Motorenwerk Bremerhaven i Tyskland om ombygging av skipet. I mars 1988 ble MS «Midnatsol» ombygd med en prefabrikkert passasjer-seksjon der lastedekket hadde vært tidligere og panoramasalongen på øverste dekk ble utvidet.

I 1995 gjennomgikk hun en større ominnredning med nytt møblement, noe som ga forbedret komfort for både passasjerer og mannskap. I slutten av 2000 bestilte TFDS et nytt hurtigruteskip som skulle avløse MS «Midnatsol». Det ble klart at nybygget skulle overta navnet «Midnatsol», og i januar 2003 fikk gamle «Midnatsol» tilføyd romertall II. 15. april 2003 ankom MS «Midnatsol II» Bergen, og ble erstattet av nye MS «Midnatsol».

Lyngen på vei til kai i Tromsø i 2006.

MS «Midnatsol II» ble lagt i opplag ved Fiskerstrand Verft nær Ålesund i påvente av salg. Våren 2005 lå skipet fortsatt i opplag, og rederiet sendte henne til Fosen mekaniske verksted i Rissa for klargjøring til innsats i hurtigruten igjen. Det ble ansett som uheldig å ha to skip med samme navn i hurtigrutetrafikk, og MS «Midnatsol II» ble omdøpt til MS «Lyngen» 24. september 2005 i en seremoni på Lyngseidet i Troms. Hun ble deretter satt inn som avløserskip i hurtigruten. I mars 2006 fusjonerte Troms Fylkes Dampskibsselskap med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), og MS «Lyngen» fikk nytt skorsteinsmerke, men beholdt hjemmehavnen og navnet. Etter at MS «Narvik» ble solgt i februar 2007, ble MS «Lyngen» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 10. oktober 2007 ankom skipet Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten.

Etter hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Lyngen» ble i 2007 solgt til selskapet Lindblad Expeditions og omdøpt «National Geographic Explorer» med Bahamas som flaggstat. Etter ombygging ble skipet satt inn på opplevelses-cruise i august 2008.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Midnatsol»s tonnasje 4 131 bruttotonn, 2 116 nettotonn, og lasteevnen var 1 301 dødvekttonn. Skipet hadde innvendige lasterom med lasteport på babord side. På akterskipet var det en åpen dekksplass med en 15 tonns kran og plass til 22 20-fots containere. Etter ombyggingen i 1988 var tonnasjen 6 167 bruttoregistertonn, 2 210 nettoregistertonn, og lasteevnen var 776 dødvekttonn. Hovedmaskinene er to 16-sylindrede Bergen KVM-16 dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 6 400 hestekrefter tilsammen, noe som ga en toppfart på 19 knop på prøveturen. Skipet er også utstyrt med 2 stk. Ulstein type 90 TV sidepropeller i baugen med ytelse 400 hestekrefter hver.

MS «Midnatsol» var ved levering sertifisert for 410 passasjerer i innenskjærsfart. Køyekapasiteten var 166. Etter ombyggingen i 1988 var skipet sertifisert for 505 passasjerer, og køyekapasiteten var økt til 322. Skipet har panorama-salong midtskips på øverste dekk, romslig resepsjon, og hydraulisk utfellbar landgang.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 182). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]