Karlstads Mekaniska Werkstad
AB Karlstads Mekaniska Werkstad, KMW, var et svensk industriforetak grunnlagt i 1860 i Karlstad av Gustaf Adolf Andersson. Fra starten ble det produsert støpejern og mindre maskiner.[1] Etter bybrannen i Karlstad i 1865 fikk bedriften et oppsving da den fikk oppdraget med å lage nye klokker til domkirken i Karlstad, da de gamle ikke overlevde brannen[2]. Verkstedet overlevde brannen takket være at det lå på andre siden av Pråmkanalen.[3] I 1873 ble produksjonen utvidet med blant annet dampkjeler, landbruksmaskiner og jernbanemateriell.[1] Fra og med 1880-tallet ble det produsert utrustning for cellulose- og papirindustrien, blant annet massekokere og papirmaskiner.
Fra 1899 produserte bedriften vannturbiner[1] og fra mellomkrigstiden fartøyspropeller (KaMeWa-propeller). Disse var propeller med vridbare propellerblad. Svenska marinen brukte disse i mange fartøystyper helt fram til 1980-tallet. Fordelen med konstruksjonen er at for eksempel en minesveiper som bukserer tunge minesveip kan beholde et ideelt turtall og regulere farten ved å minske eller øke propellerbladenes stigning. Etter overtagelsen av Kristinehamns Mekaniska Werkstad i 1897[1][4][5] hadde KMW produksjon både i Karlstad og Kristinehamn. I 1902 ble produksjonen av regulatorer, vannturbiner samt rørledninger flyttet til verkstedet i Kristinehamn.[1]
Virksomheten gikk bra fram til første verdenskrig, med eksport til land som Norge, Finland, England, Japan, Russland, Korea, India og Frankrike.[2]
I 1920 grunnla KMW Kamyr AB sammen med Myrens Verksted i Oslo. Selskapet ble verdensledende på anlegg for kontinuerlig bleking av papir og senere for kontinuerlig koking av papirmasse. Denne satsingen ble bygd opp på ingeniør Johan Richters oppfinnelser – han fikk nærmere 800 patenter. Selskapet eksisterer ennå – som del av Andritz AG og Metso Paper.
I mellomkrigstiden ble det eksportert komplette papirfabrikker og soda-sulfitfabrikker til blant annet Frankrike, Hellas, Tsjekkoslovakia og USA.[2] Samtidig ble det lagd turbiner for nye vannkraftverk, først og fremst i Sverige og Russland, det ble også levert noe til Norge.[5] Både i 1932 og 1933 produserte Karlstads Mekaniska Werkstad de daværende tyngste løpehjulene for Kaplanturbiner i verden.[6]
Etter andre verdenskrig gikk det rykter om at verkstedet skulle flytte fra Karlstad, dette på grunn av problemer med å ekspandere da Herrhagen vokste med boliger for de ansatte, som i 1949 var 1 200 personer. Karlstad kommune tilbød da grunn på Lamberget, og bedriften flyttet da selve produksjonen dit i 1949. De gamle lokalene ble beholdt til kontorer og lager.[2]
Mellom 1936 og 1986 ingikk KMW i Johnsonkonsernet.[7] Produksjonen av utstyr til papirindustrien ble i 1986 overtatt av Valmet[7] og produksjonen av propeller ble samtidig overtatt av Vickers. Konstruksjon og produksjon av vannturbiner ble solgt til Kværner Brug i Norge og et svensk firma for tilvirking av vannturbiner registrert under navnet Kvaerner Turbin AB, lokalisert i Kristinehamn. Fremdriftssystemer som propeller og vannjet utvikles og produseres nå under Kongsberg-eierskap.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «Karlstade Mekaniska Werkstad» (svensk). Tekniska Museet. Arkivert fra originalen .
- ^ a b c d «Karlstades Mekaniska Werkstad i kvarteret gjutaren» (svensk). Föreningen Karlstad Lever. Arkivert fra originalen .
- ^ «KMW - Karlstads Mekaniska Werkstad» (svensk). Värmlands museum. Arkivert fra originalen .
- ^ «Gamla ”Meken” en vital 160-årig verkstad» (svensk). Värmlands Folkblad. Arkivert fra originalen .
- ^ a b Karlstads mekaniska verkstad 1873–1933 i Teknisk Tidskrift (1933), Allmänna avdelningen
- ^ [1] i Svenska Dagbladets Årsbok
- ^ a b Johansson, Sven L-O. «KMW/Metso fyller 150» (svensk). Värmlands Folkblad. Arkivert fra originalen .
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Karlstads Mekaniska Werkstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons