Hyakinthos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hyakinthos
Hyakinthos og Zefyros,
motiv på rødfigurvase, ca. 480 f.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnὙάκινθος
ForeldreKleio og Pieros
eller andre (se tekst)
SøskenPolyboea
BarnIngen
AspektHomofili, pederasti
BostedAmykles
TeksterOvid
Pausanias
Pseudo-Apollodorus
I andre mytologierHyacinthus (romersk mytologi)

Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt. Hans kult var ved Amykles, sørvest for SpartaPeloponnes, datert tilbake til den mykenske tiden. Helligdommen (temenos) vokste opp rundt hans gravhaug (tumulus), lokalisert i klassisk tid ved foten av Apollons statue.[1] De litterære mytene tjente å knytte ham til de lokale kultene og å identifisere ham med Apollon.

Grunnmyten om Hyakinthos forteller at han var en vakker ung, spartansk prins som var elsket av gudene Apollon og Zefyros (vestvinden i gresk mytologi). Vestvinden ble sjalu på si rival i begjæret etter Hyakinthos, og en dag da Apollon og ynglingen var ute og lekte seg med diskos, blåste vinden diskosen ut av kurs og rammet ham i hodet, og drepte ham. Den sørgende Apollon omformet deretter den døde ynglingen til en blomst oppkalt etter ham.[2]

Den grunnleggende myten[rediger | rediger kilde]

La Mort d'Hyacinthe, maleri av Jean Broc, 1801.

I mytene om Hyakinthos fikk han i de ulike fortellingene forskjellig foreldre, hovedsakelig grunnet fortellingenes lokale tilknytning. Han var sønn av Kleio (en av musene) og thessalianske Pieros; eller av kong Oibalos av Sparta; eller av kong Amyklas av Sparta,[3][4] som var den eponymiske (den som ga navn til noe) helt av Arkadia, og den mytiske grunnleggeren av den spartanske byen Amykles i sentrale Lakonia.

I den litterære myten var Hyakinthos en vakker ungdom og elskeren til guden Apollon, men han var også begjært av vestvinden, Zefyros. En gang lekte Apollon og Hyakinthos med diskos, og konkurrerte ved å kaste den annen hver gang. Hyakinthos løp av sted for å imponere Apollon, men ble rammet i hodet av diskosen, falt mot bakken og døde.[5] En vri på denne fortellingen er at den sjalu Zefyros var ansvarlig for Hyakinthos' død.[6] Ynglingens skjønnhet førte til en feide mellom Zefyros og Apollon, og sjalu på at Hyakinthos foretrakk den strålende guden Apollon lot Zefyros gudens diskos blåse ut av kurs til den rammet Hyakinthos i hodet og drepte ham. Da ynglingen døde nektet Apollon Hades kreve ham, og isteden gjorde han en blomst av hans blod, på gresk hyakinthos, oppkalt etter ynglingen, på norsk kalt svibel.

I henhold til Ovids fortelling av myten var det tårer fra Apollon som flekket den nyformede kronbladene og uttrykker gudens sorg. Blomsten til den mytologiske Hyakinthos har blitt identifisert til en rekke planter annet enn de sanne svibler, blant annet iris, en plante i sverdliljefamilien.[7] I henhold til en lokal spartanske versjon av myten, ble Hyakinthos og hans søster Polyboea (som døde som en jomfru) begge tatt med til Elysium av gudinnene Afrodite, Athene og Artemis.[8]

Hyakinthos' død, maleri av Giovanni Battista Tiepolo, ca. 1752.

I henhold til Pseudo-Apollodorus var den trakiske sangeren Thamyris en elsker av Hyakinthos, og således i mytologisk forstand den første mann som elsket en annen mann.[9]

Hyakinthos var skytsguddom for en av de fremste festivaler i Sparta, Hyakinthia, som ble holdt hver sommer. Festivalen varte i tre dager, en dag med sørging over den guddommelige helten Hyakinthos, og de siste to dagene i feiringen av hans gjenfødsel som Apollon Hayakinthios. Inndelingen av æresbevisninger er dog et emne for akademisk uenighet.[10]

I Thessalia hadde de deres egen versjon av myten om Hyakinthos som de ga navnet Hymenaios «av hymnene». Som hans kvinnelige motpart Dafne (en nymfe som Apollon begjærte, jagde, men som ble forvandlet til et laurbærtre), ble den nordgreske Hyakinthos assosiert med dalen Tempe i Thessalia, liggende mellom fjellene Olympos i nord og Ossa i sør, og ble sagt av greske poeter å være Apollons og musenes favorittsted. Dette stedet var også senteret for Apollons kult i regionen. Hans far var forstått som enten Magnes eller Pieros, mytologiske figurer som har gitt navn til to områder som grenser til Tempedalen. Selv spartanerne synes å ha kjent til denne tradisjonen da de beskrev Hyakinthos som sønn av lapithiske prinsessen Diomede i Thessalia.[2]

Fortolkninger[rediger | rediger kilde]

Navnet Hyakinthos er av før-gresk opprinnelse, noe som er indikert av endelsen -nth.[11] I henhold til klassiske fortolkninger, er hans myte, hvor Apollon er en dorisk gud, er en metafor for naturens død og gjenfødsel (som i høst og vår), tilsvarende som i myten om Adonis. Det har likeledes blitt foreslått at Hyakinthos var før-gresk guddom som historisk ble fortrengt av Apollon, metaforisk via «uhellet» som resulterte i hans død, men hvor han ble assosiert til i epitetet Apollon Hayakinthios.[12]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Mozart skrev en opera, Apollo et Hyacinthus, i 1767 da han var 11 år gammel om den greske mytologiske figuren. Librettisten Rufinus Widl, som var prest, aksepterte ikke Ovids fortelling hvor Apollon, Zefyros og Hyakinthos inngikk i et homoseksuelt forhold og fant den upassende for de gjeldende sosiale normer. Han endret kjærlighetsforholdet ved å skifte ut Hyakinthos med en søster kalt for Melia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det har vært gjort funn av votivfigurer fra den mykenske og geometriske periode, men med et hull i kontinuiteten mellom dem ved dette stedet: «det er klart at en radikal nytolkning fant sted,» observerte Walter Burkert med mange eksempler av dette bruddet i kulten under de mørke århundrer i Hellas, inkludert Amyklai; jf. Burkert, Walter (1985): Greek Religion, s. 49. I arkeologien fra før den andre verdenskrig argumenterte Mellink for en kontinuitet med minoisk opprinnelse; jf. Mellink, Machteld J. (1943): Hyakinthos, Utrecht.
  2. ^ a b Hyakinthos, Theoi Project
  3. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3. 10.3
  4. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 3. 1.3, 19.4
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 1. 3.3.
  6. ^ Lukian: Gudesamtalerne; Servius: Kommentarer på Vergils Eclogues 3. 63; Flavius Filostratos: Eikónes 1. 24; Ovid: Metamorfoser 10. 184.
  7. ^ Andre i gresk mytologi som har blitt elsket av en guddom og døde i deres ungdoms blomst og ble omformet til en plante er Narkissos, Kyparissos og Adonis.
  8. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 3. 19. 4
  9. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 1. 3.3.
  10. ^ Edmonson, Colin (April-juni 1959): «A Graffito from Amykla» i: Hesperia 28.2, s. 164, bibliografi i note 9.
  11. ^ Komita, Nobuo (1989): «Notes on the Pre-Greek Amyklaean God Hyakinthos»[død lenke] (PDF). Sitat: «As the non-Greek suffix- nth indicates, Hyakinthos was an indigenous deity at Amyklae in Laconia», s. 61
  12. ^ Chantraine, Pierre (1999): "ὑάκινθος i: Klincksieck: Dictionnaire étymologique de la langue grecque, s. 1149 b.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Antikke kilder
Moderne kilder
  • Gantz, Timothy (1993): Early Greek Myth. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks. New York/London: Thames and Hudson.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Hyacinthus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Hyakinthos, Theoi Project, med en samling antikke litteraturreferanser