Hopp til innhold

Narkissos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Narkissos
Narciso («Narkissos», 1594-1596) av Caravaggio
Galleria Nazionale d'Arte Antica i Roma
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΝάρκισσος, Nárkissos
ForeldreKephissos
Liriope
MakeEkho
AspektEkko, selvopptatthet
TeksterOvids Metamorfoser (3.342), Hyginus (271), Statius’ Thebaiden (7.340)
I andre mytologierNarkissus i romersk mytologi

Narkissos (gresk: Νάρκισσος, Nárkissos) var i gresk mytologi en jeger i Boiotia og kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av dem som forelsket seg i ham, var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis straffet hybris, merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å la ham forelske seg i det. Trollbundet stirret han på sitt speilbilde mens han visnet bort og døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer.

Narkissos er opphav til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand karakterisert av stort oppmerksomhetsbehov, overdreven tro på egen betydning, manglende evne til å takle kritikk, og fravær av empati.[1]

Varianter av myten

[rediger | rediger kilde]
Se også Ekho

I Ovids Metamorfoser, fullført 8 e.Kr., var Narkissos en ung mann fra byen Thespiai i Boiotia, sønn av elveguden Kifissos (en av Athens glemte elver[2]) og fontenenymfen Liriope.[3] I Nonnus' versjon var han derimot sønn av den vakre unggutten Endymion[4] og månegudinnen Selene.[5] Narkissos ble beundret for sin skjønnhet av både menn og kvinner, men mislikt for sin arroganse. Nymfen Ekho,[6] en forhekset oreade (fjellnymfe) som bare kunne gjenta de siste ord av hva andre sa, fikk en dag øye på Narkissos i skogen. Hun prøvde å snakke med ham, men kunne bare gjenta hans siste ord. «Hvem der?» spurte han, «der?» svarte Ekho i samme toneleie. «Vis deg!» sa han irritert. «Deg!» svarte Ekho uten å vise seg for ham. Narkissos gikk lei av leken, og avviste henne. Hjerteknust og nedbrutt av lengsel, svant Ekhos hen og etterlot seg kun stemmen sin, som vi nå hører som ekko i fjell og skoger.[7]

Gudinnen Nemesis forbannet han, han skulle selv oppleve å elske noen han aldri kunne få, så neste gang han så sitt eget speilbilde i vannet, ville han bli forelsket i seg selv. Da han bøyde seg over vannet for å slukke tørsten, så han sitt eget speilbilde og ble øyeblikkelig forelsket i seg selv; men da han forsøkte å kysse sitt eget speilbilde, endte det med at han døde. På stedet vokste det opp ei lilje som ble oppkalt etter ham; enten som en pinselinje, velluktende hageplante med hvite blomster i narsissfamilien, Narcissus poëticus, og/eller en påskelilje, en prydplante med lysegule blomster, Narcissus pseudonarcissus.[8]

Narkissos er 16 år hos Ovid; i Calderóns 1600-talls versjon er han 11, i begynnende pubertet, og heter Segismundo. Ekho er hos Calderón ti år, ingen nymfe, men en jordisk pike bosatt i dalen der Segismundo vokser opp, isolert med sin ugifte mor Liriope, som av skam forbyr ham å gå langt fra hulen der de gjemmer seg. Som gjeterpike ble Liriope forført av vindguden Zefyr - og forlatt. Nå prøver hun å verne sin sønn mot verdens farer. Spådommen om sønnen advarer mot «en stemme og en skjønnhet», men da folk i dalen roper på Segismundo, flykter han sin vei. Han har forelsker seg likevel i Ekho som er blant dem som leter etter ham. Liriope liker ikke dette og heller ut gift på jorden der Ekho ferdes, slik at piken forhekses og bare kan gjenta andres ord. Like fullt vekkes Segismuno av hennes kjærlighet; men finner først seg selv ved å gi avkall på henne.[9]

Etymologi (ordbakgrunn)

[rediger | rediger kilde]

Navnet har usikkert opphav. Ifølge forskeren R.S.P. Beekes peker «endelsen [-ισσος] klart mot et førgresk ord.»[10] «Narkissos» er i botanikken navn på det som på norsk kalles påskeliljer, men det er uvisst om blomsten fikk navn etter myten, eller omvendt, eller om det er noen reell forbindelse mellom disse i det hele tatt. Plinius den eldre skrev at planten fikk navn etter sin duft (ναρκάω, narkao, «nummen»), ikke ungdommen. Det minner om gresk narko-, av narke, «nummenhet», jfr «narkose».[11] Ordlikhet var en populær forklaringsmodell i antikken (se folkeetymologi).

Narsissisme

[rediger | rediger kilde]
Se egne artikler om Narsissistisk personlighetsforstyrrelse og Narsissisme

Historisk sett var det den britiske sexologen Havelock Ellis (1859-1939)[12] som først benyttet begrepet «Narkissos-lignende», da om med overdreven onani hvor en person ender med å bli sitt eget seksualobjekt.[13] Ellis sendte en kopi av sin artikkel i 1898 til den tyske psykiateren Paul Näche, som i 1899 var den første som benyttet begrepet «narsissisme» i studiet av seksuelle avvik og i betydningen Selbstverlibtheit, «selvforelskelse».[14]

Otto Rank publiserte i 1911 den første psykoanalytiske artikkelen som særskilt diskuterte narsissisme, og knyttet det til forfengelighet og beundring av seg selv.[13] Sigmund Freud leste Näches artikkel og benyttet begrepet narsissisme for første gang i 1905 i Tre essay om seksualitet (Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie), hvor han kom opp med betegnelsen «narsissistisk libido». Han vendte tilbake til emnet i et essay i 1911 hvor han gjorde narsissisme til et avgjørende stadium i barndommens seksuelle utvikling. Han tok opp igjen begrepet i 1914, delvis som et svar for en diskusjon med Carl Jung, kalt Zur Einführung des Narzißmus.[14][15]

I kunsten

[rediger | rediger kilde]

Narkissos har vært et emne for mange kunstmalere, blant annet: Caravaggio, Poussin, Turner, Dalí, Waterhouse, Carpioni, Lagrenée, og Roos.

  • Echo And Narcissus, John William Waterhouse
    Echo And Narcissus, John William Waterhouse
  • Liriope Bringing Narcissus before Tiresias, Giulio Carpioni
    Liriope Bringing Narcissus before Tiresias, Giulio Carpioni
  • Echo and Narcissus, Louis-Jean-François Lagrenée
    Echo and Narcissus, Louis-Jean-François Lagrenée
  • Narcissus at the Spring, Jan Roos
    Narcissus at the Spring, Jan Roos
  • Narcissus, follower of Giovanni Antonio Boltraffio
    Narcissus, follower of Giovanni Antonio Boltraffio

Skulptører som Paul Dubois, John Gibson, Henri-Léon Gréber og Hubert Netzer har benyttet Narkissos som motiv.[16]

  • Narcisse, Paul Dubois
    Narcisse, Paul Dubois
  • Narcissus, John Gibson
    Narcissus, John Gibson
  • Narziss, Hubert Netzer
    Narziss, Hubert Netzer
  • Narcissus, possibly Valerio Cioli
    Narcissus, possibly Valerio Cioli
  • Narcisse, Henri-Léon Gréber
    Narcisse, Henri-Léon Gréber

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Narsissisme: Symptomer», nhi.no
  2. ^ «Kifissos», The buried rivers of Athens
  3. ^ «The myth of Narcissus». 2. august 2009. 
  4. ^ «Endymion» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. oktober 2025 fra [1]
  5. ^ 48.581 ff. Nonnus: Dionysiaca
  6. ^ «echo (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ «Narkissos», Theoi Project
  8. ^ «narcissus», Bokmålsordboka
  9. ^ Arne Worren: «Eros og Narcissus», Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene (s. 126-28), Gyldendal norsk forlag, 1974, ISBN 82-05-06258-7
  10. ^ Beekes, Robert S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 997.
  11. ^ «narco-», etymonline.com
  12. ^ «Havelock Ellis» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. oktober 2025 fra [2]
  13. ^ a b Millon, Theodore (2004): Personality Disorders in Modern Life (PDF)
  14. ^ a b Shorter, Edward (2005): A Historical Dictionary of Psychiatry, Oxford University Press, s. 184
  15. ^ Freud, Sigmund (1914): On Narcissism: An Introduction
  16. ^ «Paul Dubois, Narcisse, Orsay». Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 17. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narkissos&oldid=25395479»