Eponym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et eponym er navnet på en person (ekte eller fiktiv) hvis navn er blitt tatt i bruk som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet.

Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året.

Både i antikkens Hellas og uavhengig mellom Hebraeere, ga en legendarisk leder sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.

Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.

Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerene under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker».

I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons 3.lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.

«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man referere til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten. For eksempel: «Bynavnet Roma er eponymt etter personnavnet Romulus».