Hommersåk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hommersåk i Riska
Utsikt over Riska bygdå fra Hommersandfjellet.
LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
KommuneSandnes
Postnummer4310–4311 Hommersåk
Areal2,23 km²
Befolkning6 729[a] (2023)
Bef.tetthet3 017,5 innb./km²
Høyde o.h.15 meter
Kart
Hommersåk
58°56′00″N 5°51′00″Ø

Hommersåk (også kalt Hommersand) er et tettsted i Riska bydel i Sandnes kommune i Rogaland.[1] Tettstedet hadde 6 729[2] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger i enden av Riskafjorden. Riska er en av 13 bydeler i Sandnes. Hetland kommune frem til denne ble slått sammen med Stavanger 1. januar 1965. Riska var også en egen sognekommune under Hetland. Det er gode hurtigbåtforbindelser til Stavanger og det er en utstrakt dagpendling hit.

Hommersåk har navn etter gården Hommersand.[3]

Med røtter tilbake til 750 e.Kr. kan bygda by på både historie og rekreasjon. Et kors som ble funnet på Frøyland, om lag 1 kilometer fra Hommersåk sentrum, var blant de første kristne gravfunn i Norge. Korset har blitt datert til år 750 e.Kr., og ble følgelig tilvirket om lag 150 år før kristningen av Norge tok til for alvor.

Hommersåk, også kalt Hommersand, anses som like gammelt som den første kirken i bygda, reist i 1877. Fra dette år begynte bygda for alvor å utvikle seg til et tettsted, hvor industrien skjøt fart. Her har det vært kornmøller, fabrikker og sementblanderi. Men i dag er det stort sett handel som er næringsvei på Hommersåk.

Hommersåk har røtter som en tradisjonsrik industristad. Det startet med et møllebruk i 1878, og siden den gang har bydelen huset variert industri, inkludert produksjon av sildolje og gjødsel, båtbygging, trevareindustri som møbelproduksjon og tønneproduksjon, samt tekstilindustri. I tillegg huser bydelen flere bedrifter.

Hommersåk har tre barneskoler; Hommersåk, Maudland og Kyrkjevollen, og én ungdomsskole; Riska ungdomsskole. Det er også seks barnehager samt et utvalg av restauranter og takeaway-alternativer, inkludert Pizzabakeren, Dolly med Gohelg bar, en kinesisk takeaway og Hommersåk kebab, i tillegg til et vanlig bakeri. Hommersåk har også sitt eget kjøpesenter, Bryggen senter, samt to Extra-butikker, to Kiwi- dagligvarebutikk og tre treningsentre, legesenter og tannlege samt eldre senter. Det er også svømmehall og Idrettshall, og det er flere idrettslag og foreninger innen sitt slag. Hommersåk er også kjent som en bydel der den kristne troen står sterkt, med hele fem kristelige menigheter, Riska kirke, Betel Hommersåk, Bedehuset, Misjonshuset og Frikirken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hommersåk ligger lunt til mellom to fjellrekker, og med sjøen mot nord. Her har det alltid vært et godt sted å bo, og utgravninger har vist at det tidlig bodde folk her i steinalderen.

Historie og arkeologi[rediger | rediger kilde]

Hommersåk har en lang historie, med arkeologiske funn som viser bosetting allerede i steinalderen. Funn av kristne gravsteder, inkludert et kors på Frøyland, daterer seg tilbake til 750 f.Kr., 150 år før Norges offisielle kristning. I bronse- og jernalderen oppsto to maktsentre i bygda: Riska og Hogstad. Hogstad, som ligger sør for dagens Riska, hadde rike funn fra jernalderen, inkludert en bygdeborg på Storaberget.

Gårdsdrift og fiske[rediger | rediger kilde]

Gjennom flere tusen år var Riska preget av jordbruk, og fiske var en viktig tilleggsnæring. Bosettingene var knyttet til gårdene, som ofte hadde egne smier og eldhus. På 1800-tallet begynte gårdene å deles opp, og folketallet økte. I mange år hørte Riska under Stavanger, men med ønsket om økt selvstyre og egne kirke- og skoletjenester, arbeidet innbyggerne for å danne en egen soknekommune.

Løsrivelse og selvstyre[rediger | rediger kilde]

På midten av 1800-tallet var det en bølge av vekkelser, blant annet ledet av haugianere, som påvirket Riska. Sterke personligheter som John Haugvaldstad og Lars Oftedal inspirerte innbyggerne til å arbeide for økt selvstyre. I 1877 ble Riskekverven kirke bygget, og Riska ble et eget sokn, og Riskakverven sognekommune opprettet som en del av Hetland. Hommersåk var sentrum – med egen kirke, skole og fattigvesen. Selv om kirken ble finansiert og vedlikeholdt av lokalbefolkningen, symboliserte den selvstendighet og frihet. I 1965 ble Riska en del av Sandnes storkommune.

Industriell utvikling[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet opplevde Hommersåk en økonomisk vekst. Hommersåk Møllebrug, etableringen av den første skolen, og opprettelsen av butikker og småindustrier, som treskofabrikker og ullvareproduksjon, bidro til økt bosetting og arbeidsplasser. Posttjenester ble etablert, og navnet Hommersåk ble offisielt brukt som poststed.

Navneskifte og utvikling[rediger | rediger kilde]

I 1936 endret bydelen navnet fra Riskekverven til Riska, og Hommersåk forble et viktig senter. Tettstedet utvidet seg gradvis og omfavnet områdene til Hommersandgården, Riskagården, Frøylandsgården og Hetlandsgården. Med en stadig voksende befolkning og moderne fasiliteter fortsetter Hommersåk å være et levende samfunn med dype historiske røtter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hommersåk på nett». hommersak.no. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 11. januar 2021. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ Smith, Eivind (1993). Riska. no#: Sandnes kommune. ISBN 8299291208.