Riska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°55′12,248″N 5°50′3,9372″Ø

Riska
Riska
Riska i Sandnes
Areal
Rangert som nr.3
Flate66,5 km²
Land45,2 km²
Vann (%)32
Befolkning
Rangert som nr.5
Innbyggere (2011)6 555
Tetthet145,02/km²
Politikk
UtvalgslederMagne T. Frøyland (H)
NestlederMagnus Haga (Frp)

Riska er en bydel i Sandnes kommune. Bydelen har 7 294 innbyggere (1. januar 2016)[trenger referanse]. Historisk sett er Riska navnet på en gård i det området som ble hetende Riskakverven.

Hommersåk utgjør sentrumsområdet i Riska bydel, som er en av 13 bydeler i Sandnes.

Med røtter tilbake til 750 e.Kr. kan bygda by på både historie og rekreasjon. Blant de første kristne gravfunn i Norge kan funnet av et kors på Frøyland, om lag én kilometer fra Hommersåk sentrum dateres tilbake til år 750. Dette var 150 år før kristningen av Norge tok til for alvor.

Hommersåk som tettsted sies å være like gammelt som den første kirken i bygda, som ble ble reist i 1877. Fra dette år begynte bygda for alvor å utvikle seg til et tettsted, hvor industrien skjøt fart. Her har det vært kornmøller, fabrikker og sementblanderi. Men i dag er det stort sett handel som er næringsvei på Hommersåk.

Riska har tre barneskoler; Hommersåk, Maudland og Kyrkjevollen, og én ungdomsskole; Riska ungdomsskole.

Stedsnavn og gårdsnavn i Riska: Hogstad, Haualand, Skjørestad, Jødestad, Karmel, Li, Kyrkjevollen, Hommersåk, Bjelland, Maudland, Frøyland, Hetland, Usken, Lauvås, Uskakalven, Eltervåg, Stølsvik, Rosenvik, Vier, Galtavik, Naustervik, Sletten, Breivik m.fl.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riskas historie

Riskas historie kan føres så langt tilbake som til steinalderen. Flere funn, blant annet av en pilspiss, tyder på at fangst- og sankerfolk beveget seg i de områda som nå kalles Riska i steinalderen. Mye tyder på at det fantes folk i Grønvika ved Lihalsen, da det var nære sjøen. I den yngre steinalderen begynte jordbruket å slå rot. Informasjon fra bronsealderen finnes det mindre av; bare to funn kan dateres til denne tida. En såkalt «pålstav» blei funnet i en potetåker i 1925 på Skjørestad, ei øks skjefta på et kløvd og bøyd håndtak; denne er datert til 1300 f. kr. På Frøyland blei det også funnet ei øks datert til ca. 800 f. kr. Det er ikke funnet så mye fra tidlig jernalder, noen meiner det er fordi folk flytta bort fra sine tidligere bosteder grunna dårlig klima. Det har allikevel blitt funnet et kar av kleberstein på Hogstad. I denne tiden drev nok folk mest på med jordbruk. Fra romertida og folkevandringstida har man funnet spor som tyder på at Riska blei tettere folkesatt i perioden, som man sammen med tidlig jernalder kan kalle eldre jernalder. På øya Uskjo er det blitt funnet ei tuft etter et langhus, sju meter bred og 23 meter lang. Man finner tegn på at riskabuen også drev med vikingferder i den yngre jernalder, som også omfatter vikingtida.

Referanser[rediger | rediger kilde]